Koronaepidemien har gjort at færre kvinner tester seg for brystkreft. Kreftforeningen er bekymra

Etter mammografi ble det i 2013 oppdaget en kul i brystet til Miriam Nordhagen. Hun ble et nummer i statistikken som forteller at mellom 3.000 og 4.000 kvinner får påvist brystkreft årlig i Norge.

— Den lå så dypt at jeg ikke hadde hatt mulighet til å kjenne den selv, forteller Miriam Nordhagen (64) i dag, åtte år senere.

• Les også: Flest uvaksinert mot korona i Søndre Nordstrand og Groruddalen. Sjekk vaksinetall der du bor

— Hadde en positiv innstilling

— Hva tenkte jeg egentlig da jeg fikk beskjed om at jeg hadde brystkreft?

Nordhagen trekker litt på det, før hun svarer.

— Jeg tenkte at det var bra at det ble oppdaget så tidlig. Under behandlingen hadde jeg en positiv innstilling. Det bare ble sånn, det var ikke planlagt. Jeg merket at jeg selv fikk mer positive tilbakemeldinger når jeg var positiv overfor andre. Du kan si jeg ble nesten et nytt menneske. For meg ble dette viktig. Det er mange som har det mye verre enn meg, sier hun.

Etter at kreften var oppdaget ventet to operasjoner og tjue strålebehandlinger for Nordhagen. I dag er hun frisk.

Å droppe legetimen kan bli en felle

Nordhagen er utdannet bioingeniør, og har gjennom utdannelsen fått forståelsen av hvor viktig, og hvor lite farlig det er å gå til lege, ta en blodprøve, og andre ting som folk ofte kvier seg for. Å unnlate å ta en mammografiprøve, eller å gå til lege, kan bli en felle for helsen.

Nordhagen ble operert, og kulen fjernet. Hun fikk også fjernet lymfeknuter under den ene armen. Nå har Nordhagen vært til åtteårskontroll og alt var i orden.

— Du blir fulgt opp i ti år, og kan følge mammografiprogrammet fram til du er 70. Det bør du benytte deg av, sier Nordhagen. Selv sier hun at hun hele tiden har blitt tatt godt hånd om av helsevesenet.

Færre tester seg

— Brystkreft er den vanligste kreftformen blant kvinner, og i 2019 hadde vi det høyeste tallet noen sinne. Under pandemien har dette tallet gått betraktelig ned. Hele 300 færre tilfeller enn året før. Vi ser ingen grunn til at dette er en naturlig nedgang, og har aldri registrert så store svingninger. Selv om ni av ti overlever, er det veldig viktig med tidlig oppdagelse, sier distriktsleder i Kreftforeningen, Christine Lager Nesje.

I 2020 fikk 3424 norske kvinner påvist brystkreft for første gang, noe som er 300 færre enn året før.

Tidlig oppdagelse øker sjansene for å overleve. I tillegg kan behandlingen være mer skånsom slik at seneffekter blir mindre, og kvinnene lettere kan gjenoppta et normalt liv og legge kreftsykdommen bak seg.

• Les også: 25 000 færre kvinner sjekker seg for livmorhalskreft under pandemien. Det ville bydel Grünerløkka gjøre noe med

— Deltakelse i screening, som Nordhagen, øker sjansene for tidligdiagnostikk av brystkreft, sier Nesje.

Hun frykter mange kvinner vil få en forsinket diagnose, og oppfordrer til å lytte til faresignaler, oppsøke lege ved uregelmessigheter og møte opp til mammografitime.

Stengte testsentre

I 25 år har alle norske kvinner i alderen 50-69 år fått tilbud om jevnlige røntgenundersøkelser for å sjekke om de har brystkreft. Gjennom det såkalte Mammografiprogrammet oppdages brystkreftsvulster tidlig, og det har redusert dødeligheten med 20 prosent.

– Da koronapandemien kom til landet, måtte testsentrene stenge på grunn av smittevernhensyn. Selv om mammografiscreeningen nå er i gang igjen, er det kraftige forsinkelser flere steder i landet. Vi kan derfor ikke få oppfordret kvinner nok til å gå til legen dersom de oppdager en kul eller andre mistenkelige endringer i brystet sitt, forteller generalsekretær i Kreftforeningen, Ingrid Stenstadvold Ross.

Vanligst kreftformen hos kvinner i Norge

Også menn kan få brystkreft, og hvert år er det rundt 30 norske menn som får diagnosen.

Dobbelt så mange får brystkreft i dag sammenlignet med for 60 år siden. Heldigvis er det også flere som overlever. Ni av ti kvinner som rammes, er i live fem år etter diagnosen.

Det finnes ingen klar årsak til hvorfor stadig flere kvinner får brystkreft, men mye tyder på at det er et samspill mellom arv, hormoner og livsstil. Noen tilfeller kan trolig forebygges ved lavere alkoholforbruk, omlegging av kosthold og økt fysisk aktivitet, skriver Kreftforeningen i en pressemelding.