Store forskjeller i lærertettheten mellom Oslos grunnskoler. Her er det flest og færrest lærere per elev

Det har blitt betydelig flere lærere i osloskolen de siste årene. Det er godt over 1000 flere lærerårsverk nå enn for fem-seks år siden. I skoleåret 2016/17 var det 20,5 elever per lærer. I starten av dette skoleåret var det 16,6.

Økt lærertetthet er primært en konsekvens av innføringen av minstenormen for lærertetthet fra og med skoleåret 2018/19 i offentlige grunnskoler. Lærernormen er en nasjonal ordning, vedtatt i Stortinget. Den er fullfinansiert over statsbudsjettet.

Men det er store forskjeller i lærertetthet i osloskolen, noe oversikten nedenfor viser.

Skoler med flest og færrest lærere per elev

Her er de 15 grunnskolene med flest lærere per elev:

1. Sørkedalen skole 8,5
2. Maridalen skole 8,5
3. Østmarka skole 9,0
4. Vetland skole 10,5
5. Mortensrud skole 11,5
6. Møllergata skole 12,5
7. Grorud skole 12,6
8. Kampen skole 12,9
9. Brynseng skole 12,9
10. Den tysk-norske skolen 13,1
11. Nedre Bekkelaget skole 13,4
12. Stiftelsen montessoriskolen Lyse 13,4
13. Kringsjå skole 13,6
14. Lusetjern skole 13,6
15. Vålerenga skole 13,7

De 15 skolene med færrest lærere per elev:

15. Hauketo skole 19,8

14. Ris skole 19,9

13. Hovseter skole 20,0

12. Nordberg skole 20,0

11. Majorstuen skole 21,1

10. Bolteløkka skole 21,7

9. Tiurleiken skole 21,8

8. Akademiet realfagsskole 22,0

7. Morellbakken skole 22,3

6. Skøyenåsen skole 22,3

5. Fyrstikkalleen skole 23,0

4. Kristelig gymnasium 24,0

3. Wang Ung Oslo AS 25,6

2. Rustad skole 25,9

1. Norlights International School Oslo 26,3

Noen skoler har altså mange flere lærere per elev enn andre. Og det koster, for driftsutgiftene per elev har økt 31 prosent på fem år, betydelig mer enn prisstigningen samme periode.

Så hva får man ut av dette? Lærer barna mer, trives de bedre eller er det andre konsekvenser?

Bedre lærer-elev relasjon

Skøyenåsen skole er blant skolene med færrest lærere per elev. Rektor Mads Furu sier han er kjent med forskningen på området. Denne viser ingen sammenheng mellom flere lærere og mer læring, mener han.

— Den viktigste effekten av flere lærere er en bedring av lærer-elev relasjonen. Lærere får noe mer tid til hver elev. Det sosiale aspektet er viktig, det samme er at lærere får mer tid til å følge opp elever som trenger det.

Furu sier at skolen er i vekst.

— Vi fikk flere elever fra i fjor høst og får enda flere fra neste skoleår. Vi har rekruttert flere lærere siden målingen, så tallene er litt annerledes nå.

Overraskende forskning

Ifølge normen skal antallet elever per lærer i ordinær undervisning ikke overskride 15 på 1.-4. trinn og 20 på 5.-10. trinn. Normen ble innført fordi Stortinget ønsket å sikre elevene lik tilgang på kvalifiserte lærere, slik at alle elever i hele Norge får et forsvarlig opplæringstilbud.

Statistikk fra Utdanningsdirektoratet viser at resultatene fra nasjonale prøver for engelsk, lesing og regning for 5. og 8. klassinger er omtrent de samme som for fem år siden.

Det økte antallet lærere har verken påvirket læringen eller trivselen, ifølge en forskningsrapport i regi av Utdanningsdirektoratet.

For noen elever vil likevel lærertettheten kunne ha betydning. Lærere oppgir selv at det særlig er elever som er svakt presterende, har lærevansker eller vedtak om spesialundervisning og som trenger ekstra oppmerksomhet, som drar fordel av høyere lærertetthet.

— Fungerer godt med mange lærere

I listen over Oslo-skoler inngår også de private skolene. Noen av dem har mange elever per lærer, eksempelvis Kristelig gymnasium i bydel Frogner.

Forrige skoleår var det et gjennomsnitt på 23.98 elever per lærer for ungdomsskolen. Ingunn Juul er rektor ved skolen.

— Vi skulle gjerne hatt økonomiske rammevilkår som ga rom for mindre grupper, særlig i enkelte fag. Vi opplever likevel at det fungerer godt slik vi har det nå, sier hun.

KG som friskole er ikke forpliktet av lærernormen. De har likevel resultater godt over gjennomsnittet for Oslo.

— Tilbakemeldingen fra både elever, foresatte og lærere er at den måten vi organiserer opplæringen og oppfølgingen av våre elever, fungerer godt. Når regjeringen har valgt å kutte i tilskuddet for lærernorm til private skoler, gir dette ytterligere begrensninger i skolenes handlingsrom dessverre.

— Våre elever blir sett

— Vi tror på målrettet innsats og styrking fremfor å spre ressursene flatt ut over. Våre elever melder tilbake at de de blir sett, og vi tror at to kontaktlærere og en egen trinnleder er viktige momenter her. Resultatene i Elevundersøkelsen tilsier også at kvaliteten på vår opplæring ikke er lavere enn på offentlige skoler med høyere lærertetthet, sier hun.

• Les også: Store variasjoner i fravær blant Oslos videregående skoler. Se hvilke skoler som har mest fravær her

Rektor Juul sier de bruker ressursene på en måte som gjør at de fanger vi opp elever som sliter og kan spisse tilbudet og oppfølgingen direkte mot disse.

— Vi opplever, som alle andre, et økt behov for tilrettelegging og oppfølging. Vi er heldige og har helsesykepleiere fra bydelen tilknyttet skolen i tillegg til skolens egen elevtjeneste med rådgivere, sier hun.

Kommunen skjevfordeler

Kommunikasjonsdirektør Randi Hagen Eriksrud i utdanningsetaten sier lærertettheten kan variere fra år til år i tråd med prioriteringer som er gjort ved den enkelte skole.mm

— Budsjettene til den enkelte skole følger av en ressursfordelingsmodell, som er vedtatt i bystyret. Modellen skjevfordeler systematisk, slik at skoler får ulike budsjettrammer basert på utvalgte variabler. Eksempler på slike variabler er inntekt og utdanningsnivå blant foresatte i skolens inntektsområde.

Dette skyldes at skolenes ressursbehov til tilpasset opplæring og spesialundervisning henger sammen med disse variablene. Det gjør at skolene også vil ha ulike økonomiske forutsetninger som kan spille inn på lærertetthet.

Som en konsekvens vil skoler i østlige bydeler gjennomgående ha bedre økonomiske forutsetninger for lærertetthet.

Ressursfordelingsmodellen

Ressursfordelingsmodellen fungerer slik:

• Basisbeløp – Likt beløp til alle skoler, men ulik sats for de ulike skoleslagene (barneskole, ungdomsskole, kombinert skole).

• Elevsats – Tildeling etter antall elever ved skolen. Ulik sats for barne- og ungdomstrinn.

• Sosiodemografisk – Tildeling for å kompensere for skolenes ulike ressursbehov til tilpasset opplæring og spesialundervisning. Tildelingen er koblet til 3 kriteriedata fra skolenes inntaksområder. Dette er foreldres utdanningsnivå, inntektsnivå og omfanget av barnevernstiltak. Andel elever med særskilt språkopplæring vektlegges også. Det samme gjør mobilitet