Sindre Leganger, Ellen Wisløff (i midten) og Kari Hesthamar setter kvalitet høyt, og har stor suksess med Svarttrost. Med lydseriene de lager, ønsker de å berøre lytteren.Foto: Astrid Waller
De tre journalistene ønsket å gi lytterne egne bilder i hodet når de hørte på podkast. Nå er Svarttrost blitt en kjempesuksess
Gjennom podkaster som Lommemannen, Quislings koffert og Drapshundene har Svarttrost vist at de klarer å få oss lyttere til å glemme tid og sted. Den lille gründer-bedriften fra Oslo har satset på kvalitet og endt opp med kjempesuksess.
I lokalene i andre etasje i Bygdøy allé lager Svarttrost Produksjoner historiefortellende podkast. Det betyr at historien du lyttet til på bussen sist kunne vært laget der. Var det en krimfortelling av Jo Nesbø, kunne det også vært en av Svarttrosts produksjoner.
Selskapet ble dannet i 2018. Kari Hesthamar (51), som på den tiden var prosjektleder for podkast i NRK, hadde over tid tenkt på å starte noe eget. Samtidig hadde redaktør Ellen Wisløff (48) i KK kommet til et punkt der hun ønsket å gjøre noe annet.
— Jeg hadde på den tiden samtaler både med radiodokumentarist Sindre Leganger (35) og Ellen og tok initiativet til et møte der vi alle tre traff hverandre. Det ble starten på eventyret, sier Kari Hesthamar.
Lyddesigner Fredrik Bader setter lyd til fortellingene. Det er et arbeid som tar tid og som har mye å si for sluttproduktet.Foto: Vladimir Zivanovic
Ønsket å gjøre noe nytt
Annonse
— Jeg hadde lyst til å gjøre noe annet, noe nytt, men hadde ingen konkrete planer, sier Ellen Wisløff.
— Kari var i gang med en serie i NRK, og trengte noen å jobbe sammen med. I serien Usagt fulgte vi mennesker som lenge har hatt noe de føler de burde ha fortalt. En hemmelighet de etter hvert ikke ønsket å brenne inne med. Det var krevende, og det tok tid, men arbeidet var givende, forteller Wisløff.
— Arbeidsmetoden når vi lager disse podkastene ligner mer på filmarbeid enn tradisjonelt journalistisk skrivearbeid. Målet er å få lytteren til å få sine egne bilder i hodet når det lyttes. Det betyr at vi må beskrive detaljer og farger. Vi legger på bakgrunnslyd og lager et lydbilde for lytteren, forklarer Hesthamar.
Svarttrost får navnet sitt
Navnet Svarttrost var det journalist Sindre Leganger som kom med. Leganger hadde tidligere laget podkast for VG, Aftenposten og NRK.
Hos Svarttrost, i andreetasje i Bygdøy allé lages lydhistorier som kan få deg til å glemme å gå av bussen eller du går en ekstra runde for å få lyttet ferdigFoto: Vladimir Zivanovic
— Vi lette etter et navn, både på gresk og latin, men fant ikke noe navn som satt hundre prosent. Det syntes vi Svarttrost gjorde. Det er et visuelt ord, sier Hesthamar.
Når svarttrosten fyller vårkvelden eller sommernatta med sang. Da lytter vi mennesker, enten vi er i parken eller dypt i skogen. Den svarte fuglen med det gule nebbet er god å lytte til, og forteller oss noe gjennom sangen sin. Slik vil også Svarttrosts produksjoner være.
Vi lager ikke noe ræl
— Vår journalistikk skal bety noe. Ikke bare være underholdning. Vi lager ikke noe ræl, sier Hesthamar.
I tre år har Svarttrost produsert en rekke serier for blant annet NRK, VG, Fabel og Aschehoug. Denne våren lanserte selskapet for første gang en egen katalog, som skal fylles opp med dokumentarserier. Den første podkasten var dokumentarserien «Drapshundene».
— I begynnelsen arbeidet vi mest på oppdrag for andre, men nå eier vi selv alt vi lager. Det er en drøm å ha en stor egen katalog for Svarttrost. Vi jobber mot det målet, forteller Hesthamar.
Produksjonssjef Stine Therese Strand og journalist Synva Hjørnevik i samarbeid om en ny podkast.Foto: Vladimir Zivanovic
Det er mange historier der ute som kan fortelles, og teamet i Bygdøy har nok å gjøre. Aschehoug forlag ønsker for eksempel at forfatter Jo Nesbøs kriminalnoveller skal få en lyddrakt. Igjen er det arbeid som tar tid. Alle lydspor skal mikses inn. Alle lyder skal være riktige for at lytteren skal få de riktige bildene i hodet. Wisløff og Hesthamar kaller det for lyddrama.
Skaffet arbeidsplasser
Hos Svarttrost er det nå ti ansatte. Svarttrost kan trygt kalles en suksessrik gründerbedrift. Kvalitet er viktig, og de holder seg for eksempel unna lettprodusert, enkel krim. Wisløff forteller at de også drømmer om å utvikle formatene. Muligens kan byen og lydbildet herfra inkluderes i fortellingene.
— Det å ha vært med på å skaffe arbeidsplasser, er noe jeg er veldig stolt av, sier Hesthamar.
Svarttost har fått enda et ben å stå på. Både Munch-museet og det nye Nasjonalmuseet har engasjert firmaet til å lage audiofiler til museets attraksjoner. Lydfilene lages på 13 forskjellige språk i tett samarbeid med museets kuratorer.
Daglig leder Ellen Wisløff er i gang med sin drømmehistorie til en fortellende podkast. Hvilken historie? Det vil hun ikke avsløre ennå.
