Skaper sterke reaksjoner. Etter 20 bilbesøk på avfallsstasjon må du fra nå betale. Men med lastesykkel er det alltid gratis

— Nå kan jeg ikke lenger hjelpe venner med å kjøre bort saker de vil kvitte seg med når de flytter, var en av reaksjonene som ble ytret på gjenbruksstasjonens Facebook-side.

Praksis med betaling eller gratis levering av avfall ved gjenbruksstasjoner praktiseres forskjellig fra kommune til kommune. Fram til nyttår har det vært kostnadsfritt å levere i Oslo.

• Les også: Anette i Gamle Oslo: Fossilfrie soner vil ramme folk med svak økonomi og rigge byen for rikfolk

— Betaler allerede for renovasjon

Men fra nyttår er det innført et gebyr også for privatpersoner i hovedstaden. Men det gjelder først etter 20 leveranser. Kommer du til fots eller med sykkel, slipper du å betale.

Har du ikke gyldig GjenbruksID, eller har oversteget tjue leveringer i år, må du betale i bommen før du slipper inn på anlegget. Prisene er 200 kroner for leveringer inntil en kubikkmeter, og 400 kroner for leveringer på inntil tre kubikkmeter.

— Vi betaler allerede for renovasjon i denne byen her. Ved at det nå etter hvert har blitt registreringsplikt og et maks antall frie leveringer til gjenbruksstasjonen, er jeg redd at det går mot en ren betalingsordning for å levere avfall, også for private, skriver en irritert bruker på renovasjonsetatens Facebook-side.

• Les også: Live frykter lille Louis Pizza på Adamstuen går konkurs. Ber folk hjelpe til med å betale bot på 250.000

Levering til ombruk omfattes også av gebyr

— De fleste trenger ikke mer enn 20 leveringer i året, men under oppussing, og andre spesielle forhold kan det bli mer enn det. Dessuten finnes det folk i byen, særlig eldre som ikke kan levere sjøl. De må få andre til å levere for seg. Det blir vanskeligere nå, mener en beboer i Gamle Oslo.

Nå som alle loppemarkeder er stengt har noen i stedet levert gjenstander til ombruk på gjenvinningsstasjonen. For eksempel ved tømming av dødsbo vil ombruk være et alternativ. Renovasjonsetaten melder om at også slike besøk vil gå på din personlige 20 turers gratiskvote.

Beregninger som renovasjons- og gjenvinningsetaten har gjort viser at 98 prosent av brukerne benytter seg av tilbudet færre enn 20 ganger i året. De resterende to prosentene er storforbrukere som står for 13 prosent av leveringene til gjenbruksstasjonene.

— Skiller mellom næringskunder og private

Noen hageeiere har som vane å levere et lite lass hver gang de har klippet plenen. Da fylles kvoten fort opp.

Flere kommentarer gå på at det med en betalingsordning blir fristende å slenge fra seg hageavfall for eksempel ved utfartsparkeringene ved Oslomarka.

– GjenbruksID ble innført i mars 2019. Dette gjorde vi for å skille mellom Oslos innbyggere, som betaler for levering gjennom renovasjonsgebyret, og næringskunder, som skal betale i bommen. Både fordi vi visste at mange leverte uten å betale, og fordi vi opp gjennom årene har hatt et tidvis belastende arbeidsmiljø med konflikter i bommen, sier kommunikasjonsrådgiver Jørgen Bakke Fredriksen i renovasjons- og gjenvinningsetaten.

— Da snakker jeg om det som åpenbart er næringskunder, men som nekter å betale. Dette resulterte både i trusler mot ansatte og regelmessig tilkalling av politiet, sier Fredriksen.

Han forteller at med en gyldig GjenbruksID skal folk i prinsippet kunne scanne seg inn uten diskusjon.

— Utfordringen er at også næringskunder selvsagt kan være bosatt i Oslo. Dette var etaten klar over. De vurderte derfor å innføre et tak på maks antall gratis leveringer allerede for to år siden, men valgte å vente til det forelå statistikk for å se hva som ville være et fornuftig tall, forklarer Jørgen Bakke Fredriksen.

— Går glipp av fem millioner kroner årlig

— Det vi ser nå er at drøyt 98 prosent av de som har en aktiv GjenbruksID, 105 000 i 2020, var hos oss 20 ganger eller færre i 2020. Den resterende drøye prosenten står imidlertid for over 13 prosent av totalbesøkene våre, sier Fredriksen.

— Flere har godt over 100 leveringer i året. Dette er åpenbart næringskunder som egentlig skulle betalt fra første besøk, men som «gjemmer seg bak» QR-koden sin. Etaten mener at et svært forsiktig anslag sier at vi går glipp av minst fem millioner kroner i året på denne måten.

— Dette er penger som egentlig skal gå til å drifte stasjonene og til behandlingen av avfallet vi får fra disse kundene. I stedet må det dekkes av de «vanlige» inntektene våre, altså renovasjonsgebyret. Det betyr at innbyggerne betaler for et knippe gratispassasjerer. Sant nok er det nok fort gjort å trenge over 20 besøk det året du pusser opp eller flytter. Heldigvis gjør man ikke det så ofte, sier Bakke Fredriksen.