– Boligrevolusjon i Oslo

Boligpolitikken har endret seg drastisk fra etterkrigstiden, mens skattepolitikken har utviklet seg motsatt – fra en toppskatt opp mot 90 prosent.

Da boligmangelen var akutt, tok staten en aktiv rolle. Husbanken sikret rimelige boliger, og på 50- og 60-tallet gikk opptil 17 prosent av statsbudsjettet til boligbygging. På 70-tallet finansierte Husbanken 75 prosent av nye boliger, med opptil 40 000 bygg per år. Bolig var en rettighet, ikke et spekulasjonsobjekt.

Voldsom utvikling i Oslos boligmarked: – Det er «Hunger Games»-tilstander

Samtidig som toppskatten kollapset, ble boligpolitikken liberalisert. Utover 2000-tallet tok markedslogikken over alt. Prisreguleringer ble fjernet, Husbankens rolle redusert og private aktører fikk nærmest total innflytelse.

Konsekvensene ser vi tydelig i dag, galopperende boligpriser, særlig i Oslo, som stenger mange av oss ute fra boligmarkedet. Folk med lave og vanlige inntekter, unge, single og barnefamilier, presses ut av byen – en utvikling som truer både det sosiale mangfoldet og livskvaliteten til alle her.

Venstresiden har blitt tannløs

Situasjonen i Oslo, og særlig i bydeler som Gamle Oslo, har blitt prekær. Flere områder, som Ensjø, Grønland og Gamlebyen, har gjennomgått en kraftig utbygging de siste årene, med prosjekter som Ensjøbyen, Hovinbyen, Kværnerbyen og Fjordbyen.

Økningen i antall boliger har imidlertid ikke ført til lavere priser. Tvert imot har prisene steget dramatisk, og folk som har tilknytning til området, ser seg nødt til å flytte fordi de ikke lenger har råd til å bo der. Investorer kjøper opp boliger, presser opp leieprisene og skaper kunstig boligmangel for å maksimere gevinst.

Til tross for valgkampløfter fra de rødgrønne om å prioritere sosial boligbygging og etablere en tredje boligsektor, og åtte år med dem i førersetet, skjedde det lite.

Arbeidsinnvandrere utnyttes over en lav sko i Oslo: – Du kan vel jobbe med den andre hånda?

Bydelsutvalget i Gamle Oslo, en nasjonal venstresidebastion, har gjentatte ganger vedtatt å være en «pilotbydel for boligsosiale løsninger», men løftene om en tredje boligsektor og innovativ boligpolitikk står fortsatt uoppfylt etter tiår med tomme løfter.

Venstresiden har blitt tannløs i møte med markedskreftene. De har ingen reelle mottiltak og virker mer opptatt av å administrere kapitalismen enn å utfordre den.

En mur rundt Gamlebyen

Samtidig ser vi hvordan utbyggingen i Schweigaards gate, Bjørvika, Sørenga, Barcode og det siste prosjektet på Grønlikaia bokstavelig talt bygger en mur rundt Gamlebyen og Grønland.

Nye høyblokker fra Ekebergfjellet til Vaterland skaper en barriere mot fjorden fra den historiske byen. Siktlinjer, historiske forbindelser til havnen og utsyn fra middelalder-Oslo forsvinner til fordel for en mur av betong og glass – bygd for de få med millioninntekter.

Aftenposten-reklame skaper sterke reaksjoner. Nå skal den fjernes: «Tonedøvt og usmakelig»

Dette handler ikke bare om utsikt, men også om livskvalitet og rettferdighet. Disse store byggeprosjektene bringer verken rimelige boliger eller nødvendige infrastrukturtilbud til folk i nærområdet.

Bjørvika, for eksempel, mangler butikker og tjenester som er relevante for innbyggerne i Gamlebyen og på Grønland, og boligprisene der er så høye at få lokale familier har råd til å bosette seg der.

Dette er en utvikling som undergraver muligheten for Grønland og Gamlebyen til å forbli levende og inkluderende bydeler.

Skattlegg boligprofitørene

Boligkrisen er skapt av politikere som lar markedet styre fritt. Arbeiderpartiet og Høyre har i årevis prioritert utbyggere og boliginvestorer fremfor folk. Frislipp av kommunale tomter til private aktører og skattefordeler til spekulanter har gjort situasjonen verre.

Venstresiden har sviktet. De lover sosial boligpolitikk, men bøyer seg for kapitalen.

Boligspekulanter må skattlegges brutalt. 50 prosent skatt på boligspekulasjon, enda høyere for utenlandske investorer. Selskaper fra Sveits og andre skatteparadiser må møte kraftig straffeskatt. Profitten som driver prisene opp må knuses.

«Joakim» ble presset til å jobbe overtid i hele 2024: – Vi ble manipulert til å oppfylle drømmen hans

De rike blir subsidiert av fellesskapet – de leier ut til skyhøye priser, mens skattebetalerne betaler regningen gjennom bostøtte og sosialhjelp. Pengene renner oppover, de fattige ser ingenting, bare en kald leilighet uten håp om en trygg framtid.

Hjem, ikke investeringsobjekter

Oslo kommune må ta ansvar. Ingen flere profittprosjekter som presser ut vanlige folk. Vi trenger en tredje boligsektor, inspirert av den opprinnelige OBOS-modellen.

Boliger skal være hjem, ikke investeringsobjekter. Nye boligprosjekter må plasseres strategisk og rettferdig, særlig langs t-banelinjene på vestkanten.

Byen er vår - fellesskapet foran profitten. Gamle Oslo og Østkanten har fått nok - vi lar oss ikke presse ut! Staten og kapitalen går hånd i hånd – men vi står sterkere! Organisér deg, krev endring, stopp spekulantene, tving politikerne du kjenner til handling!