DEBATT
– Det virker enklere å planlegge en bilfri hverdag på Rådhuset enn å ta høyde for folks hverdag, mener Sondre Normann Vartdal (Frp).
Foto: Carl August Klevjer
– Må jeg ta sofaen på T-banen
Jeg vil ha lavere parkeringsavgifter og at vi bevarer parkeringsplassene i boligområdene og handlegatene. Fordi jeg ønsker at bestemor skal slippe å gå et kvarter fra bilen til inngangdøra mi når hun kommer på besøk og at hun ikke skal bli flådd av avgiften.
Det er ikke alltid lett å eie bil i Oslo. Heldigvis har MDG en løsning: Har du bil, bør du helst klare deg uten, og om du trenger en bil, kan du bare dele den med andre.
Bildeling høres nok greit ut. Helt til klokken bikker 15:30 og du skal hente barna i barnehagen, men møter en tom parkeringsplass fordi naboen har bilen på IKEA.
Da får man vel bare dele barna også?
Jeg har ingenting imot bildeling, og for mange kan det også være et veldig godt alternativ. Men når politikken tar utgangspunkt i at det som fungerer for noen skal fungere for alle, oppstår problemet.
Møbelfelt på sykkelveiene
I september kunne vi lese i VårtOslo om et forslag om å erstatte parkeringsplasser med trær på Kampen. Om man tar turen dit, vil man se at parkeringene allerede er fylt opp og gatene flyter over med parkerte biler. Da er det verdt å spørre seg hva konsekvensen blir for dem som trenger bilen. Er det virkelig slik at bilen skal bort for enhver pris?
Det er ingen tvil om at MDG ønsker et bilfritt Oslo. Samtidig virker det enklere å planlegge en bilfri hverdag på Rådhuset enn å ta høyde for folks hverdag.
Hva gjør du når du skal flytte? Tar du sofaen på T-banen og bærer dobbeltsengen gjennom Karl Johan, eller skal man innføre eget møbelfelt på sykkelveiene?
Jeg ser for meg en stakkars familie gå fra Grünerløkka til St. Hanshaugen med en vaskemaskin mellom seg, samtidig som politikerne skryter av hvor flott byen har blitt.
Og ja, man kan selvfølgelig leie en bil til flyttingen. Men hvor skal man egentlig parkere den når MDG vil fjerne stadig flere parkeringsplasser? Skal vi bare kaste av møblene i fart?
Misforstå meg rett
Slik blir sikkert Oslo en fin by å se på, men spørsmålet er bare hvor lett den blir å bo i.
For småbarnsfamilier som skal rekke barnehagen, skolen, fotballtrening og middagshandel, kan bilen være det som avgjør om hverdagen går rundt. For en snekker eller elektriker med bilen full av verktøy, er ikke trikken et realistisk alternativ. Og for en eldre person med dårligere bevegelse, kan det være avgjørende at de får parkere nær døra hjemme eller får kjørt til sine daglige gjøremål.
Misforstå meg rett, jeg ønsker ikke å fylle Oslo med biler eller fjerne sykkelveiene. Vi skal absolutt ha et godt kollektivtilbud, trygge sykkelveier og sentrumsgater hvor man kan oppholde seg.
Men må det gå på bekostning av de som er helt avhengig av bilen?
Bestemor må gå et kvarter
Jeg vil ha lavere parkeringsavgifter og at vi bevarer parkeringsplassene i boligområdene og handlegatene. Fordi jeg ønsker at bestemor skal slippe å gå et kvarter fra bilen til inngangdøra mi når hun kommer på besøk og at hun ikke skal bli flådd av avgiften for det heller.
Det virker som enkelte har gjort færrest mulig biler til et mål i seg selv, men burde ikke målet heller være en by som fungerer for flest mulig?
Hverdagen skal fungere uansett om man er bevegelseshemmet, småbarnsfar, jobber nattevakter eller sliter med beina, selv om kollektivtilbudet kanskje ikke strekker til.
For min del kan dere gjerne ta sofaen på en Voi, senga på trikken eller sykle hjem når det ligger en halvmeter snø på veien. Og de som vil bruke dagen på å krangle med naboene om hvem som har førsterett på å bruke bilen, skal selvfølgelig få lov til det.
Bare ikke forvent at hele Oslo kan og skal gjøre det samme.
