Kortversjon
- Rødt fikk med seg Ap, SV og MDG på å kreve lovlighetskontroll av skolebehovsplanen.
- De borgerlige bystyrepartiene argumenterte mot en lovlighetskontroll.
- Rødt kritiserer prosessen som udemokratisk og uryddig.
- Skolebyråd Julie Remen Midtgarden (H) avviser beskyldningene og mener prosessen er gjort med tanke på barnets beste.
Allerede da Rødt varslet kravet før jul, var det klart at det borgerlige bystyreflertallet ikke ville klare å stanse en lovlighetskontroll.
Kommuneloven slår klart fast at dersom tre bystyrerepresentanter krever lovlighetskontroll av et vedtak, skal kravet oversendes staten ved Statsforvalteren.
Samlet opposisjon
Rødt har fire representanter i Oslo bystyre.
Derfor var de borgerlige partienes argumentasjon mot en lovlighetskontroll i onsdagens bystyremøte mer politisk spill enn reell politikk.
Spørsmålet var derimot hvorvidt Ap, SV og MDG ville støtte Rødts krav. Ikke uventet fikk Rødt med seg de andre rødgrønne.
Opposisjonspartiene har alle vært sterkt kritiske til skolebehovsplanen fremmet av Høyre/Venstre-byrådet i fjor.
Da det skulle voteres over saken, sto en samlet rødgrønn opposisjon mot det borgerlige bystyreflertallet. Dermed fikk Rødt med seg de tre andre rødgrønne partiene.
– Ikke behandlet
I bystyredebatten fremmet imidlertid Rødts skolepolitiske talsperson, Jorunn Folkvord, hard kritikk mot utdanningsbyråd Julie Remen Midtgarden (H).
– Det er viktig at bystyret er klar over at samtidig som vi behandler lovligheten av vedtaket, så har utdanningsetaten fått i oppdrag å forsere deler av skolebehovsplanen, sa Folkvord.
Rødt-politikeren viste til en epost fra etaten til Sagene, Nordpolen, Voldsløkka og Bentsebrua skoler denne uken.
Ifølge Folkvord innebærer eposten at skolene skal forsere nedleggelse av ungdomstrinnene ved Sagene og Nordpolen skoler.
Og at det derfor blir en fremskynding av å flytte elever til Voldsløkka og Bentsebrua skoler.
– De skal jobbe litt kjappere. En fremskynding av prosessen. Som ikke er blitt behandlet noen steder, sa Folkvord.
– Tas på bakrommet
Måten dette skjer på er uryddig og udemokratisk, mente Rødt-politikeren.
– Dette sier noe om en holdning til demokratiske prosesser. Det å være hevet over å måtte inkludere, informere, offentliggjøre og synliggjøre. Her kan vi bare ta det på bakrommet, sa Folkvord.
– At det rammer hundrevis av elever, ansatte i kommunen og gjør noe med skolestrukturen, som er kjernen i det vi driver med, nei, det trenger vi ikke snakke om, sa hun.
Uttalelsene fra Rødt-politikeren ble ikke stående uimotsagt. Skolebyråd Julie Remen Midtgarden avviste alle beskyldninger om urent trav som rene "insinuasjoner".
– Barns beste
Men først påpekte skolebyråden at grunnlaget for en lovlighetskontroll, at barn ikke var blitt godt nok hørt før bystyret vedtok skolebehovsplanen, ikke stemmmer.
– Nå håper jeg Statsforvalteren vil si seg enig i at prosessen har vært forsvarlig og at barns beste har vært en viktig del av vurderingene, sa Remen Midtgarden.
– Så er det selvfølgelig sånn at når konklusjonen fra Statsforvalteren foreligger vil byrådet og utdanningsetaten forholde seg til det. Enten det blir den ene retningen eller den andre, sa hun.
– Jeg vil også bemerke noen påstander og insinuasjoner som har kommet fra talerstolen. Det er ingen av tiltakene som iverksettes nå som ikke kan reverseres hvis det blir behov for det. Alle tiltak kan reverseres, sa skolebyråden.
– Gjøres i samråd
VårtOslo har tidligere omtalt at nedleggelse av ungdomstrinnene ved Nordpolen og Sagene kan bli fremskyndet.
– Når det gjelder Sagene og Nordpolen skoler så er bystyret orientert om dette gjennom et notat, sa Remen Midtgarden.
– Bakgrunnen for at min byrådsavdeling og jeg har ønsket at utdanningsetaten skal undersøke om det faktisk er slik at det er et ønske om å gjennomføre tiltakene, er fordi vi har fått henvendelser direkte fra foreldre på disse skolene, sa hun.
– Det utdanningsetaten er bedt om er å undersøke det. For å se om det er mulig å gjennomføre tiltak i samråd med ansatte, rektorer, foresatte og elever, sa skolebyråden.
– Det er ingenting som settes i gang som ikke handler om barnets beste. Det handler utelukkende om å sikre gode overganger for elever, sa Julie Remen Midtgarden.
