Refser hyppigere bortvisning av elever: Frykter straffen er normalisert i Osloskolen

Bortvisning ut skoleåret benyttes nå så hyppig som straff i Osloskolen at byens barnehage-, skole- og lærlingombud Jarle Dukic Sandven er dypt bekymret. 

I fjor ble han kjent med at langt flere videregåendeelever enn tidligere blir bortvist ut skoleåret.

– Siste utvei

– Våren 2025 ble ombudet kjent med en betydelig økning i antall elever i videregående skole som var bortvist for resten av skoleåret i Oslo sammenlignet med tidligere år, skriver Sandven i sin ferske årsrapport.

Kraftig økning av vold og trusler, rapporterer lærere. Kan skyldes én spesiell endring

Bortvisning av en elev er den kraftigste og mest inngripende straffen skoler kan benytte, og er kun lovlig ved særlig alvorlige og gjentakende regelbrudd.

– Bortvisning for resten av skoleåret er et enkeltvedtak. Slike vedtak må oppfylle kravene til forsvarlig saksbehandling etter forvaltningsloven og opplæringsloven, mener skoleombudet.

– Ombudet vil understreke at inngripende tiltak som bortvisning må være siste utvei. Det må dokumenteres at andre tiltak er vurdert og forsøkt, skriver han i årsrapporten.

– Sårbare elever

Både FNs barnekonvensjon og opplæringsloven sikrer at barn og unge har rett til undervisning. Derfor kan bortvisning være i direkte konflikt med både konvensjonen og loven.

Besøksforbud følges ikke opp i skolene – nå vil de endre loven

– Ombudet erfarer at flere av elevene som omfattes av langvarige bortvisninger, befinner seg i sårbare livssituasjoner eller har sammensatte behov, skriver Sandven i årsrapporten.

Han påpeker at elever som bortvises ut skoleåret risikerer ytterligere marginalisering. Altså at de faller enda mer utenfor samfunnet enn det de ofte allerede har gjort.

– Når bortvisning benyttes, må det derfor tydelig fremgå hvordan elevens rett til opplæring ivaretas videre, og hvilke tiltak som iverksettes for å sikre tilbakeføring og oppfølging, mener skoleombudet.

Sandven skriver i årsrapporten at han har hatt møter om bortvisningspraksisen med politisk ledelse i byrådsavdelingen for utdanning. 

Ny lov på høring

Samtidig er et forslag fra regjeringen om å endre opplæringslovens bestemmelser om bortvisning nå ute på høring.

Regjeringen foreslår å gi skoleeier (kommune, fylkeskommune og privat skole) hjemmel til å pålegge en elev opplæring utenfor egen klasse eller gruppe i inntil fire uker, med mulighet for én forlengelse på fire uker.

Men inntil Stortinget har behandlet et endelig forslag fra regjeringen, gjelder dagens lov, som altså gir Osloskolen hjemmel til å bortvise videregåendeelever ut skoleåret.

Oslos barnehage-, skole- og lærlingombud har i sin årsrapport sett på hvordan Trondheim og Stavanger praktiserer bortvisning av elever i videregående skole. 

I årsrapporten skriver Sandven at han spesielt legger merke til en annen språkbruk i Trondheim og Stavanger.

Annen praksis

– I Trondheim innledes regelverket med at elever skal møtes med varme, omsorg og respekt, og at barnets beste er det grunnleggende hensynet, skriver Oslos skoleombud.

Vil endre lærernormen: Frykter færre lærere i Osloskolen

– Retten til medvirkning er tydelig forankret i Trondheim. Ved regelbrudd presiseres det at skolen skal vise forståelse for underliggende årsaker, sikre at eleven blir hørt og legge en plan sammen med eleven før reaksjoner besluttes, skriver Sandven.

Stavanger skiller seg også fra Oslo i måten regelverket er formulert, påpeker skoleombudet. Der er bortvisning omtalt som et unntakstiltak. 

– Stavanger legger som Trondheim tilsvarende stor vekt på elevenes rettigheter, blant annet retten til å bli møtt med tillit og respekt og til å få hjelp dersom man strever med å følge reglene, heter det videre fra Sandven. 

I Stavanger er det nedfelt at regelbrudd skal starte med samtale, forsøke å forstå hvorfor reglene er brutt og sammen med eleven lage en plan for videre oppfølging. 

– Reaksjonsorientert

Ifølge hovedstadens skoleombud er språket i Osloskolens regler langt «hardere» enn i Trondheim og Stavanger.

– I Oslo er forskriften i større grad strukturert rundt opplistede tiltak ved regelbrudd, herunder anmerkning, advarsel, bortvisning og skolebytte, påpeker Sandven.

Osloskolen tester tiltak mot KI-juks: – Umulig å vite hvem som faktisk har skrevet oppgaven

Han mener forskjellene illustrerer ulike normative innganger til håndtering av regelbrudd. Og at Oslo er langt mer «reaksjonsorientert».

– Der Trondheim og Stavanger tydelig knytter reaksjoner til barnets beste, medvirkning og forståelse av årsaker, fremstår Oslo-forskriften mer reaksjonsorientert i sin struktur, skriver ombudet.

– Etter ombudets vurdering synliggjør Stavanger, og særlig Trondheim, tydeligere enn Oslo at regelbrudd må møtes med både ansvarlig grensesetting og pedagogisk forståelse, mener han.

– Må begrenses

Årsrapporten fra ombudet kan vanskelig leses som annet enn skarp refs av hyppigere bruk av bortvisning som straff i Osloskolen. 

Utdanningsetaten vil beholde ekstra skoletimer i Osloskolen

Sandven frykter at den økte bruken av bortvisning i Oslos videregående skoler er i ferd med å bli normalisert.

– Bruk av de mest inngripende sanksjonene må begrenses til situasjoner der dette er strengt nødvendig og rettslig godt begrunnet, skriver ombudet.

– Reaksjoner som medfører langvarig utestengelse fra ordinært opplæringstilbud, kan ikke bli et normalisert virkemiddel, mener Sandven.

Han anbefaler at Osloskolen og utdanningsetaten endrer ordlyden i reglene. Sandven mener reduksjon av bortvisning er et felles ansavr i kommunen, og advarer mot konskevensene av hyppigere utestengelse fra skolen.

– Inkluderende skole

– Det må være et felles ansvar på tvers av tjenester å sikre at denne utestengelsen ikke skyver ungdommene ytterligere ut i marginalisering, skriver skoleombudet.

Frykter at viktig skolehistorie havner på dynga: – Det finnes ingen plan for skolemuseet på Møllergata skole

Sandven påpeker at han som skoleombud vil følge utvikling tett, og at han forventer en ny vurdering av bortvisningspraksisen i Osloskolen.

– Ombudet forventer at praksis på dette området vurderes i lys av både rettslige forpliktelser og ambisjonen om en inkluderende skole i Oslo, skriver han.

– Dette forutsetter at inngripende tiltak alltid ledsages av tydelige planer for oppfølging, tilbakeføring og videre opplæring, avslutter Sandven.