Kommunen krever sekssifret depositum fra hardt pressede Miniøya: – I verste fall går det utover tilbudet til barna

Allerede i fjor høst, da oslopolitikerne begynte å behandle budsjettet for 2025, varslet Miniøya at barnefestivalen fortsatt sto i en tøff økonomisk situasjon.

– Det er ikke et stort kommersielt arrangement som betaler seg selv. Det skjer noe i bunnlinja når du på en festival bytter ut alkohol med sukkerspinn, sier Miniøyas daglige leder Solveig Riiser til VårtOslo.

– Har konsekvenser

Den tøffe økonomiske situasjonen Miniøya har stått i, fører til at årets barnefestival er krympet og leier et mindre areal av Tøyenparken enn tidligere. 

Popsenteret på Schous plass har stengt dørene. Tidligere kunstnerisk leder mener kommunen vil gå i minus

Likevel møtes Miniøya, i tillegg til leiekostnadene, med et depositumskrav på 300.000 kroner fra bymiljøetaten og kommunen. 

Pengene må festivalen stille med to måneder før barnefestivalen starter 14. juni.

– Vi må prøve å få det til på en eller annen måte. Men det har konsekvenser for oss å låse såpass mye penger over såpass lang tid, sier Riiser.

Paradokset Miniøya befinner seg i er at oslopolitikerne bevilger kommunal driftsstøtte på 1,3 millioner kroner til festivalen. De pengene kommer via kulturetaten i kommunen. 

Samtidig krever en annen kommunal etat, bymiljøetaten, inn kommunal leie og depositum. Altså gir Oslo kommune ut penger med en hånd, og krever inn med den andre.

– Arrangementsvennlig by

– Den kommunale driftsstøtten som er gitt til Miniøya i 2024 og 2025, er jo ikke gitt til Miniøya for at vi skal betale bymiljøetaten. Støtten er jo gitt for at vi skal gi barna i byen en fullverdig festival, sier Solveig Riiser.

– Det blir jo en form for internfakturering, som jeg synes er underlig. Det kan jeg ikke legge skjul på, sier den daglige lederen.

Miniøyas daglige leder påpeker at det helt siden Miniøya ble startet for 15 år siden har blitt påpekt fra byens politikere at en barnefestival er viktig for Oslo. 

Samtidig mener Riiser at problemstillingen Miniøya står i ikke er godt nok politisk opplyst.

– Jeg synes det er viktig at man ser helhetlig politisk på denne problemstillingen. Miniøya er et klasseeksempel på et arrangement der vi må ha politisk vilje for å få til, sier Riiser.

Flere skuffelser etter lasershowet ved Rådhuset: – Vi får ta lærdom, svarer byrådslederen

– På den ene siden har Oslo kommune en strategi om å være en arrangementsvennlig by. På den andre siden har man en strategi i bymiljøetaten som legges til grunn for disse kravene om for eksempel depositum eller sikkerhetsstillelse, sier Miniøyas daglige leder.

– Å se litt på samspillet mellom de strategiene tror jeg hadde vært klokt. Ikke bare for Miniøya, men også når det gjelder andre aktører, mener Riiser.

Krevde svar fra byråden

I et skriftlig spørsmål fra SVs Sunniva Holmås Eidsvoll til miljø- og samferdselsbyråd Marit Kristine Vea (V), reises problemstillingen rundt depositumskravet fra bymiljøetaten:

– Hva tenker byråden om at en kulturfestival for barn, organisert som en stiftelse med veldedig/allmennyttig formål og som mottar støtte fra Oslo kommune for å kunne arrangere festivalen sin, må stille et svært høyt beløp i sikkerhet for å kunne leie grunn av Oslo kommune, spør SVs gruppeleder i bystyret.

Holmås Eidsvoll ber også om svar på hva det Høyre/Venstre-byrådet gjør med bymiljøetatens depositumspraksis overfor "kulturaktører med veldedige og allmennyttige formål".

Kan bli nye retningslinjer

– Til spørsmålet om jeg vil se på bymiljøetatens praksis om å stille sikkerhet ved utleie når det er kulturaktører med veldedig/ allmennyttig formål som inngår leieforhold med kommunen, så vil jeg vise til at byrådet nå har satt i gang en prosess for å se mer helhetlig på utleie av kommunale arealer til arrangementer, handels- og bylivsaktivitet, svarer Marit Kristine Vea. 

Hvor ble det av de 50 000 miniatyrfigurene i Teatergata? Flytter hit

– I første omgang er bymiljøetaten og kulturetaten bedt om å sammenstille et kunnskapsgrunnlag som synliggjør praksis de ulike utleieaktørene i kommunen og beskrive utfordringsbildet, svarer miljø- og samferdselsbyråden.

– Dette kunnskapsgrunnlaget skal videre legges til grunn for en vurdering av om det er behov for felles retningslinjer i kommunen. I dette arbeidet vil det være aktuelt å vurdere om kommunen kan ha egne retningslinjer for utleie av arealer til kulturaktører med veldedig/allmennyttig formål, skriver Vea.