De siste månedene har de fleste fått høyere strømpriser. Et borettslag på Skillebekk tok grep og sørget for lavere strømregning. Her er hvordan

— Loftene var isolert med Rockwool-matter fra 1935. Styret bestemte derfor at det skulle innhentes tilbud på blåseisolasjon av loftene og takene, forteller styreleder Terje Kjeldstad i Observatorie Terrasse 15 på Skillebekk til klimaetatens nettsted KlimaOslo.

— Beboerne av toppleilighetene klagde på at de ikke fikk temperaturen over 20 grader selv om radiatorkranene sto åpne på maks, og flere brukte ullundertøy inne. Kaldest var endeleilighetene, forteller styrelederen.

Grepet som sameiet gjorde, var å etterisolere loft og tak. Selve arbeidet ble gjort i løpet av en uke i månedsskiftet i august/september i fjor. Prosjektet kostet 360 000 kroner, og 20 prosent av dette ble dekket via tilskudd fra kommunen.

Høyere strømpriser gir insentiv til strømsparing

Audun Randen Johnsen i Naturvernforbundet mener at høyere strømpriser gjør at mange har mer fokus på å gjøre tiltak for å redusere strømforbruket, både umiddelbart og i form av tiltak som krever planlegging og investeringer.

På spørsmål om hva han synes om regjeringens tiltak for å redusere strømregningene, svarer han at han har forståelse for det.

— Men man bør bruke ressurser på å gi råd om hvordan man reduserer strømforbruket og få bedre støtteordninger til tiltak for å hindre varmetap. Det mest effektive er utskiftning av vinduer, etterisolering og installering av varmepumper.

Det eksisterer støtteordninger for dette i form av det statlige ENOVA og Klimafondet i Oslo kommune, sier han.

Det er godt og varmt nå

Tilbake i Observatorie Terrasse var utfordringen tidligere at de øverste leilighetene ikke fikk temperaturen over 20° C, selv om termostatene sto på maks. Kjeldstad sier til KlimaOslo at temperaturen i leilighetene har blitt mye bedre.

-– Jeg har snakket med to beboere i toppleiligheten i enden av blokka. Begge sier at leiligheten er blitt varmere. I den nordvendte leiligheten står termostatene nå på 4 av 5 og temperaturen er over 21 grader. Jeg har selv vært inne i leiligheten og kan bekrefte at den er god og varm nå midt på vinteren, forteller Kjeldstad tilfreds.

Etter de gjennomførte isoleringstiltakene anslår styreleder Kjeldstad at samlet varmetap fra de åtte øverste leilighetene har blitt redusert fra 8000 W til 1600 W. Han understreker at de ikke har reelle målinger av dette, men tar utgangspunkt i beregninger fra Rockwool og Glava. Dermed anslår styrelederen at den årlige strømbesparelsen er på rundt 28 000 kWt.

Tilskudd til energisparing fra kommunen

Bergljot Tjønn, teknologirådgiver i klimaetaten, sier at Oslo kommune har en felles nettportal for alle tilskuddene.

— Her finner man informasjon om hvilke tiltak som støttes, søknadskriterier og støttesatser for tilskuddsordningene våre, sier hun.

Oversikten VårtOslo har fått tilsendt viser at 13 millioner kroner ble brukt til å støtte investeringer i isolasjon og utskifting av dører og vinduer i borettslag og sameier i 2021. Drøye fire millioner kroner ble gitt i støtte til etablering av solcellepaneler.

Tjønn sier at de har merket en viss økning i antall telefoner og eposter om ordningene de siste månedene.

Klimaetaten og statlige Enova utfyller hverandre

Foruten klimaetaten i Oslo kommune, kan man også søke støtte fra Enova. Ifølge Tjønn har både Klimafondet og Enova tilskuddsordninger knyttet til energitiltak i privatboliger og for borettslag og sameier. Støtten gis gjennom ordningene Energiforbedring i boliger og oppgradering av bygningskroppen.

Tjønn opplyser at solcelle-tilskuddet fra Klimafondet gir støtte til installasjon av solceller i borettslag og sameier, og til næringsbygg. Enova støtter installasjon av solceller i privatboliger.

Pressesjef Eiliv Flakne i Enova opplyser at de i 2021 ga 6,8 millioner kroner i støtte til beboere i Oslo i 2021, fordelt på 384 saker. Solcelleanlegg, balansert ventilasjon og energirådgivning var tiltakene de bidro mest med.

Enova gir inntil 10.000 kroner i støtte når du skaffer deg smarte styringssystemer for hjem og fritidsboliger. Varmtvannsbereder med styring er et tiltak som ikke reduserer energibruken, men passer på at oppvarmingen av vann skjer i perioder på døgnet med lavest strømpris. Det nyeste er at de tilbyr borettslag og boligsameier støtte til å kartlegge klimatiltak. Ordningen er nettopp blitt søkbar.

Tiltak alle kan gjøre i dag

Tiltak og etterisolering er en ting. Men har innbyggerne i Oslo tatt skjeen i egen hånd, skrudd ned temperaturen på varmeovnene hjemme og står vi litt kortere i dusjen? Tall VårtOslo sitter på, viser overraskende lite endringsvilje i heimen.

Kommunikasjonssjef Morten Schau i Elvia (det fusjonerte Eidsiva Nett og Hafslund Nett) sier de i anledning VårtOslos forespørsel har sett på strømmålere for husholdninger i Oslo-området. Deres konklusjon er at 60 prosent av husholdningene i Oslo brukte mindre strøm høsten i 2021, sammenlignet med høsten 2020.

Forskjellen var imidlertid kun på 3,2 prosent. I gjennomsnitt var temperaturen en halv grad kaldere denne høsten. Ifølge Schau er det sannsynlig at årsaken til reduksjon av strømforbruket er de mye høyere strømprisene.

Men har du vilje, finnes det en rekke ting man kan gjøre, allerede i dag:

• Senk temperaturen med 1 grad. I gjennomsnitt reduserer dette strømregningen med fem prosent.

• Styr strømbruken til timene av dagen med lavest strømpris. Hvis mulig (og trygt), legge noe mer av strømforbruket til kveld og natt, fra klokka 22 til 06, eller til helgen.

• Unngå å bruke mye strøm samtidig. For eksempel bør du ikke lade elbilen samtidig som du lager middag og tar klesvasken.

• Kjøp panelovner med tidsstyring, eventuelt montere tidsbryter på dem du har.

• Montèr tetningslister i vinduene.

• Dusj kortere.

• Fyr med ved.

• Skru ned temperaturen på varmekablene.

• Vent med å sette på oppvaskmaskinen til den er full.

• Skru ned temperaturen når du ikke er hjemme eller i rom hvor du oppholder deg lite.