Abonner på nyhetsbrev fra lokalavisen VårtOslo
Fotoutstilling: – De fleste tror ikke på at dette er norske farvann når jeg viser fram alt det fantastiske som finnes i sjøen
Undervannsfotografen Atle Ove Martinussen fyller opp Galleri Albin Upp på Briskeby med sjømonstre og andre skapninger fra havets dyp. Utstillingen åpner i morgen.
Fotoutstillingen har fått navnet "Visions in the sea", og har som mål å få oss til å ta vare på noe av det mest dyrebare vi har: havet.
Den pasjonerte dykkeren og undervannsfotografen Atle Ove Martinussen har tatt bilder i Japan, Indonesia, Filippinene, Nicaragua, Maldivene, Malta, Kreta, Polen, Island, Sverige og Egypt. Nå stiller han ut sine bilder fra kalde og varme farvann, og forteller oss om livet i havet. Og han gjør det ikke alene. Gjennom hele utstillingsperioden vil det være et tett program av forskjellige små konserter og foredrag, fra mange bidragsytere.
Blant annet skal historiker Erling Sandmo snakke om sjømonstre, og det blir flere musikalske innslag fra både Majorstuen skole og musikere fra Kringkastingsorkesteret. Fullstendig program finner du i faktaboksen. Alle arrangementene er gratis.
Et dypere engasjement
VårtOslo møtte tre av ildsjelene bak utstillingen, som åpner 21. februar på Galleri Albin Upp på Briskeby: Selveste fotografen, Atle Ove Martiniussen, musiker Nora Taksdal og seiler Tuva Løkse. De tror på at naturopplevelser gir et naturengasjement som stikker dypere, og som blir personlig. Derfor vil de gjerne formidle sine opplevelser av havet, og inspirere andre til å komme seg ut og få et nært forhold til dette store, blå og mektige, som nå trues av vår tankeløshet, som igjen truer vårt fremtidige livsgrunnlag.
I 2002 begynte Atle med dykking, og koblet det snart til sin lidenskap for fotografering. Han følte det som å komme hjem, å få være under vann i nær kontakt med livet der. Atle går tett på med spesielle fotolinser som gjør at han for eksempel kan vise oss nakensnegler som bare er 6–8 millimeter lange.
– De fleste tror ikke på at det er norske farvann jeg har vært i når jeg viser fram alt det fantastiske som finnes i sjøen, sier han.
2000 år gammelt håndverk
Atle har fotografert i hele verden og hatt mange utstillinger, men har en spesiell rosin i pølsen til hovedstadens befolkning under denne salgsutstillingen: åtte av bildene er trykket på håndlaget papir av kinesisk bambus.
Papiret er framstilt med en 2000 år gammel håndverksteknikk, som kineserne fremdeles holder i hevd. Det er første gang i Norge at undervannsfotografier er trykket på håndlaget bambuspapir.
– Strukturen i papiret vises tydelig i bildene og blir en del av uttrykket, forteller Atle
entusiastisk.
Hva skal til for å redde havet?
Havet er truet, og vi må ta vare på det. Atle har gjennom dykkingen funnet både traktorer, biler og frysere på havets bunn. Forsøpling og plast utgjør et stort problem. Forsuring er et annet.
Ildsjelene tror at nærhet til havet er en forutsetning for å kjempe for at det skal være i tipp topp stand. Vi ga spørsmålet om hva som skal til for at vi bryr oss til alle tre ildsjelene, og fikk tre kloke svar, fra ulike perspektiver.
– Når jeg viser bilder av det som er utilgjengelig for de fleste av oss, får flere et forhold til havet. Selv vokste jeg opp ved havet, som store deler av landets befolkning har gjort, også her i fjordbyen Oslo. Når jeg kommer tett på og viser bilder fra mikronivå, så får flere et visuelt inntrykk av hvor sårbart og utrolig havet er. Det personlige forholdet er en forutsetning for å bry seg, sier Atle.
En respekt som ikke går over
Tuva, som seiler, går til makronivået:
– Havet er enormt! Vi har alle hørt om hvor stort havet er. Vi vet at vi bor på "den blå planet", men det er først når du opplever dette, at du skjønner hvor bittesmå vi er. Det tror jeg gir en respekt for havet som ikke går over.
Selv har hun blant annet seilt fra Norge til Karibien og tilbake igjen.
Nora, som er musiker – har en tredje innfallsvinkel:
– Bruk er det beste vern. I det øyeblikket vi ikke forholder oss til sjøen, så vil vi ødelegge den.
Den ypperste brukskunsten i Norge
Nora vokste opp på Nøtterøy, i en familie med røtter ved Varangerfjorden. Flere av forfedrene var kapteiner. Å bruke havet var i tidligere tider en selvfølge og ofte et levebrød.
– Folk kom hjem med eventyrlige ting fra den andre siden av kloden, fra sin reise over
havet. Flere fikk et bevisst forhold til at havet var der. Den linken har vi ikke lenger på samme måte. Vi har kanskje vært for bortskjemte med naturlig tilgang til havet. Veier og bygg har stengt kysten ute. Men nå åpnes det mer opp og blir tilgjengelig. Det er bra!
Noras inngang til utstillingen er også at hun finner flere fellestrekk mellom strykeinstrumenter og trebåter. Instrumentbygging og båtbygging er nært beslektet, forteller hun. Begge deler handler om å finne riktig tømmer, lese og anvende materialene, og skape et produkt som gir en mulighet til kommunikasjon, kontakt og utveksling av ideer.
– Hardingfela og tradisjonsbåtene utgjør den ypperste brukskunsten vi har i Norge, smiler hun.
Johnny Depp og den gamle fiskeren fra Øygarden
Utstillingen og det rikholdige programmet er et forsøk på å gi oss større bevissthet. Det er mye spennende å oppleve under disse dagene på Briskeby. Ildsjelene trekker spesielt fram mytene og historiene knyttet til havet: Vi har fortellinger om havfruer som lokker i døden, sjømonstre og andre eventyr. Grunner og strømmer ble tidligere forklart med mytologi, sjømonstre ble til og med kartfestet der disse naturfenomene utgjorde en trussel.
Mytene lever også godt i vår tid. For 35 år siden intervjuet Atle en fisker i Øygarden utenfor Bergen, som kunne fortelle om et uhyre der vest som het Krakjen. Spol fram til en kinosal hvor Atle ser filmen "Pirates of the Caribbean". Der hører han hovedrolleinnehaver Johnny Depp fortelle om "Krakjen, the Norwegian sea monster".
– Fiskeren fra Øygarden og Johnny Depp må jo ha hatt en prat, ler Atle.
Hva kan vi gjøre?
Trioen har mange forslag til hvordan vi kan være med å redde havet, og dermed livsbetingelsene våre: Vi må konsumere mindre, reise mindre, la unødvendig plastinnpakning bli igjen i butikken og leve mer i pakt med naturen. Og ikke minst: glede oss over tradisjonelle måter å bruke havet på, som ikke forurenser. Vi kan ro, for eksempel!
Akkurat den siste biten, om å ro i Oslofjorden, skal du få høre om i en senere VårtOslo-artikkel.