Høyhusrekke foran utsiktspunktet på Ekeberg skaper temperatur: Etaten slakter forslaget – det får utbygger til å se rødt

Plan- og bygningsetaten (PBE) meldte tirsdag at etaten avslår å legge Hav Eiendoms planforslag for utviklingsområdet Grønlikaia i Bjørvika ut til offentlig ettersyn.

«Forslaget for Grønlikaia, slik det nå foreligger, er vesentlig i strid med overordnede planer og føringer som kommuneplanen, planene for Bjørvika og Sydhavna, Høyhusstrategien for Oslo og Fjordbyplanen. Det materialet vi har mottatt viser at Oslos karakteristiske landskap med de grønne åsene og koblingen til fjorden, blir vesentlig svekket», begrunner etaten.

– Derfor har vi kommet til at planforslaget ikke skal legges ut på høring og til offentlig ettersyn, uttaler PBEs avdelingsdirektør for planer, Anja Fagereng Elind.

Representerer «feil retning»

«Det er synd at en lang koordinert dialogprosess ender opp med et forslag som ligger så langt unna den utviklingen vi kan anbefale for Grønlia. Det er lagt ned store ressurser for å koordinere alle kommunens virksomheter med mål om å bidra til forutsigbarhet», heter det videre fra etaten, som beskriver Grønlikaia som et viktig byutviklingsområde for både Bjørvika, Fjordbyen og resten av Oslo.

Vinmonopolet sitt nyeste utsalg: – Vi er stolte av å åpne en butikk der

Videre understreker plan- og bygningsetaten at også de ønsker byutvikling på Grønlikaia velkommen og at de «ser at området har store muligheter til å bidra med et betydelig antall nye boliger og arbeidsplasser, gode rekreasjonsområder og bli en ny og spennende destinasjon».

Likevel mener etaten planforslaget representerer «feil retning i utviklingen» og har «for store negative konsekvenser både i et byperspektiv og et nærområde- og nabolagsperspektiv».

«Sterkt frarådet»

«Derfor har vi helt siden starten av prosessen for Grønlikaia-planen valgt å være svært tydelige i tilbakemeldingene om kommunens ambisjoner for denne delen av Fjordbyen. Allerede i oppstartsmøtet i 2021 frarådet vi Hav Eiendom AS å gå videre med planene for høyhus», heter det fra plan- og bygningsetaten.

Mener dette storanlegget vil gjøre Oslo til en tryggere by: – Står bedre rustet når noe inntreffer

«I løpet av dialogen vi har hatt, er forslaget nå endret fra ett sterkt frarådet høyhus i starten, til ni høyhus i det sist innsendte forslaget. Det endelige forslaget vi mottok i slutten av august, viste veldig klart at den foreslåtte utbyggingen ikke var i tråd med den utviklingen vi ønsker for området», mener etaten, som fortsetter:

«Dette omfatter spesielt viktige tema som miljø, landskap, kulturhistoriske verdier, høyder og utnyttelse. De foreslåtte høyhusene blir svært dominerende sett fra fjorden mot åsen og fra åsen mot fjorden».

– Overraskende måte

– Vi er meget overrasket, sier administrerende direktør Kjell Døvle Kalland i Hav Eiendom AS til VårtOslo. Han reagerer sterkt på pressemeldingen plan- og bygningsetaten har sendt ut.

– Det er en overraskende måte å behandle reguleringssaker på, legger han til.

– Vi forholder oss til områdereguleringen som bystyret har vedtatt som juridisk bindende for Bjørvika. Forslaget vårt i Grønlikaia går ikke en eneste kvadratmeter over i henhold til reguleringen, hevder Kalland som er tydelig i talen når det kommer til hva Hav Eiendom vil foreta seg videre:

– Vi vil sende et brev til plan- og bygningsetaten og klage på avslaget med krav om behandling i bystyret. Vi skal først få argumentasjonen på plass, så det vil ta noe tid.

– Må opp i høyden

Når det kommer til det plan- og bygningsetaten mener er en eskalering i planleggingen av høyhus i Grønlikaia, svarer Hav Eiendom-direktøren slik:

Ada kjemper mot kommunens hogstplaner i nærskogen på Haugerud og Trosterud: – Det de har planlagt henger ikke på greip

– Hva gjelder konseptet Grønlikaia, er vi nødt til å gå opp i høyden noen steder for å kunne holde mye av bebyggelsen lavere på fire–fem–seks etasjers nivå. Hvis vi må ta ned alle høydene, må vi bygge oppover i høyden også på lavere nivå, hvilket jeg mener er en dårligere løsning.

– Når plan- og bygningsetaten avviser dette forslaget, kutter de mellom 70.000 og 80.000 kvadratmeter vekk fra totalområdet på 208.000 kvadratmeter. Området ligger nært Oslo S, og vi må utnytte tomtene. Grønlikaia er en stor, grå flate, et tidligere havneområde. Vi bygger ut i sjøen, men vi gjør det skånsomt på påler. Vår plan ville gitt 1500 boliger og 3000 kontorarbeidsplasser i området, fortsetter han.

– Hugge ned skog i stedet?

– Hvis vi ikke får oppført dette, må 1000 boliger bygges på et annet det. Hvor skal det i så fall være? Skal man da hugge ned skog et sted i stedet? Utbyggere over hele byen opplever at plan- og bygningsetaten automatisk kutter i høyden, tordner den administrerende direktøren.

Kommunens hogstplaner ved Haugerud og Trosterud har møtt store protester fra nærmiljøet. Nå er det oppdaget flere truede arter i området

– Skal vi oppfylle bystyrets vedtatte mål om boligbebyggelse, er dette nødvending, mener Kalland.

– Et veldig viktig element i dette, er at kommunen vedtok områderegulering for Bjørvika i 2003 med et totalvolum for å finansiere all infrastruktur. Hvis plan- og bygningsetaten får gjennomslag, kan vi havne under terskelverdiene. Da må avtalen mellom stat, kommune og grunneiere reforhandles, er Kallands klare oppfatning.

– Tydelige tilbakemeldinger

– Det har pågått en dialog i saken gjennom flere år, påpeker pressekontakt og senior kommunikasjonsrådgiver, Atle Jan Larsen, i plan- og bygningsetaten på spørsmål om etaten vil kommentere Hav Eiendom-direktørens uttalelser.

Slik gikk det med leiligheten «alle» ville se

Han henviser utover dette til at avslagsbrevet, datert dagens dato, 1. oktober, fra plan- og bygningsetaten, adressert til Rodeo Arkitekter AS, som står bak planforslaget, oppsummerer denne dialogen.

– Det er underveis gitt tydelige tilbakemeldinger om etatens syn. Som vi opplyser om i pressemeldingen, ønsker vi å invitere Hav Eiendom til videre dialog om utviklingen av Grønlikaia, avslutter Larsen.

DEBATT

– Gamlebyen for alltid!

«Svekker sterkt opplevelsen»

«Planområdet er ikke et område hvor det åpnes for vurdering av høyhus i «Strategi for høyhus i Oslo» og er heller ikke egnet for høyhus», vektlegges det blant annet i konklusjonen i nevnte avslagsbrev.

«De foreslåtte høyhusene svekker sterkt opplevelsen av byens karakteristiske landskap med sin atriumform, omkringliggende grønne åser og fjorden, der Ekeberg er en særdeles synlig grønn ås med sin nærhet til sentrum og fjorden», fortsetter konklusjonen.

«Høyhusene blir svært dominerende sett fra Middelalderparken, og svekker opplevelsen av Middelalderparken og det øvrige kulturhistoriske landskapet med Ekebergåsen og fjorden vesentlig. De foreslåtte høyhusene blir også svært dominerende sett fra fjorden og fra åsen, og svekker også opplevelsen av åsen og fjorden fra mange ståsteder. På bakgrunn av dette konkluderer vi med at planområdet ikke er egnet for høyhus», begrunner etaten videre.

OBOS vil bygge diger idrettshall på taket til hovedkontoret på Hammersborg, rett ved Møllergata skole

«Altfor høy utnyttelse»

«Ved å legge til grunn en utnyttelse på 208.000 kvadratmeter bruksareal som premiss for planarbeidet, blir det ikke en reell planprosess, men heller et forsøk på å gjøre det best mulig innenfor et låst utgangspunkt», påpeker etaten når det gjelder totalområdet.

«Planforslaget vi har mottatt dokumenterer veldig klart at den foreslåtte utnyttelsen er langt unna det som kan gi akseptable rammer for bebyggelse i planområdet. De foreslåtte høyhusene ser vi som en konsekvens av ønsket om en altfor høy utnyttelse. Andre konsekvenser er svært lite uteoppholdsareal for boligene og at mye av det eksisterende vannarealet bygges ned», mener etaten.

Plansaken finner du her hos plan- og bygningsetatens innsynsløsning.

Planen om nytt 100-metersbygg i Vaterlandsparken lever videre