Abonner på nyhetsbrev fra lokalavisen VårtOslo
DEBATT
– Gamlebyen for alltid!
– Mangfoldet slik vi kjenner det vil presses ut. De små kriker og kroker skal rettes ut. Byen skal rengjøres og ryddes. Det unike, nære og ubestemmelige skal vekk: Gamlebyen.
I Arkitektur.no kunne vi nylig lese at
gatene i Gamlebyen er skumle og uvennlige og at høyhus kan reparere dette samt
boligkrisen. Videre ble det uttalt at «vi har et ikke i min bakgård problem,
men vi må bare pushe høyhusene gjennom».
Vi ser oss nødt til å gi et grundig tilsvar som beboerforening som representerer et nærmiljø som gjør Oslo til verdens beste by å bo i.
Høyhus ble kalt byreparasjon
I Landbrukskvartalet (Gamlebyen) skal fullt funksjonelle bygg rives. Dette på tross av forskning som viser at de mest bærekraftige byggene finnes allerede. Høyhus ble presset gjennom under dekke av blant annet «økt byliv», «byreparasjon» og boligmangel.
Her finnes det allerede et yrende liv. Nå må småbedrifter, teaterskole, butikker, kunstnere og andre ut av det påstått «døde» Landbrukskvartalet. Det er god grunn til å frykte at leieprisene vil stige til uante høyder og presser de små ut.
Også bygninger vil stige til nye høyder: 48, 5 meter og 14 etasjer. Dette på tross av at plan- og bygningsetaten, som trolig den sterkeste byggfaglige etaten i Norge, frarådet høyhus her. Riksantikvaren blir ikke hørt. Politikerne falt for utbyggers påstand om at Gamlebyen er «området rundt Oslo S» og dermed kan fortettes kritikkløst.
Hvem er byen til for?
Selv har vi en forståelse for utvikling og at byer vokser, men vårt anliggende er hvordan og for hvem. Prisnivået på leilighetene her vil med god margin ligge over et tosifret antall millionbeløp langt utenfor rekkevidde for den gjengse lærer.
Leilighetene i Landbrukskvartalet løser slett ikke boligkrisen. De som har økonomi til å bosette seg der vil ha flust med alternativer i dagens marked. Tilbake står de som er offer for prisvekst, renteøkninger og økende forskjeller i byen vår.
Sultne utbyggere, ambisiøse byregjeringer
Det finnes også mengder med forskning knyttet til de negative effektene av høyhus. Forskere har advart mot konsekvensene av denne transformasjonen i Oslo, og at verken fagfolk eller befolkningen blir hørt. Vi istemmer fullhjertet når arkitekt Butenschøn tar for seg de større grunnleggende motivene for bygging av høyhus på tross av forskning, faglige vurderinger og innbyggernes meninger:
«Skyskrapere er ikke noe befolkningen ber om. Det er vanligvis store sultne utbyggere, firmaer som vil ha ikonets visuelle signaleffekt, eller ambisiøse byregjeringer som står bak».
En unik østkantlandsby
I strøket som innledningsvis blir omtalt som «skummelt og uvennlig» (Schweigaards gate) gjør små næringsdrivende, restaurant- og pubeiere, kulturaktører og andre sitt beste for å skape en levende strøksgate. Gamlebyen Sport og fritid driver i DIY-ånd (do it yourself) scene og fritidstilbud for barn og unge.
Club Ø er et steinkast unna. Dette på tross av godkjente bruksendringer fra næring til bolig i førsteetasjene, inntog fra de store kjedene og en markedsstyrt byutvikling som klamt legger ut en rød løper for gentrifisering.
Reiser man rundt om i verden er «Gamlebyen» som begrep ofte synonymt med egenart og historie. Noe som bevares, understøttes og hvor det tilrettelegges for nettopp mangfold, små virksomheter og autonome initiativer. Det litt rufsete og pulserende gis plass.
Den unike østkant landsbyen finnes fortsatt her i en tid hvor ensretting, konformisme og evig jakt etter økonomisk vekst synes å prege byutviklingen. I fora som Oslo Urban Week skrytes det av at bransjen «kommer ut» og åpner dørene for en mer transparent byutviklingsdebatt.
Byen skal rengjøres og ryddes
Det fremstår imidlertid som Oslo og Gamlebyens fremtid avgjøres av de få på vegne av de mange og at bransjen stryker seg selv medhårs i euforisk ekstase for de økonomiske mulighetene som foreligger.
Slik byutviklingen er i dag må det en større demokratisk omveltning til for å skape en by for alle. Vi er klare for at byen skal vokse og at nye leiligheter bygges. Her ønsker vi en ikke-kommersiell boligsektor hjertelig velkommen.
Dessverre er den politiske viljen lav. I fremtiden vil vi trolig få et Oslo forbeholdt de rikeste, og en byutvikling styrt av markedsliberale krefter som kjenner prisen av alt, men verdien av ingenting.
Mangfoldet slik vi kjenner det vil presses ut. De små kriker og kroker skal rettes ut. Byen skal rengjøres og ryddes. Det unike, nære og ubestemmelige skal vekk: Gamlebyen.
Gamlebyen for alltid!