Nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre er veldig fornøyd med at Credo vil bruke sine ressurser på et samarbeid med Nasjonalbiblioteket. Ikke alle er enige.Foto: Cornelius Poppe / NTB
Aslak Sira Myhre kritiseres for å slippe Michelin-restaurant inn i Nasjonalbiblioteket: – Noen ønsker å misforstå med vilje
– Nasjonalbiblioteket åpner opp for kommersialisering i sine lokaler, mener kulturredaktøren i Bergens Tidende, Jens Kihl. Han er blant flere som reagerer på samarbeidet mellom Nasjonalbiblioteket og Michelin-restauranten Credo.
Nyheten om fremtidig samarbeid mellom Nasjonalbiblioteket ved Solli plass og Michelin-restauranten Credo,har vakt ulike reaksjoner.
Restauranten har tidligere kun holdt til i Trondheim, men åpner neste år i Nasjonalbibliotekets ærverdige lokaler ved Solli plass.
– Skal være gratis
Kulturredaktør i Bergens Tidende, Jens Kihl, mener at et kommersielt tilbud som en eksklusiv restaurant, ikke har noe å gjøre inne på et nasjonalbibliotek.
– Biblioteker skal være gratis for besøkende, tvers gjennom. Dette gjør dem tilgjengelige for alle samfunnsklasser uavhengig av økonomisk bakgrunn, sier Kihl til VårtOslo.
– Det skiller også bibliotekene fra andre institusjoner som for eksempel litteraturhusene, hvor man ofte må betale for inngang til arrangementer eller hvor det er dyre serveringssteder, legger han til.
– Når Nasjonalbiblioteket så bestemmer seg for å åpne en eksklusiv restaurant som Credo i sine lokaler, kommersialiserer Nasjonalbiblioteket også sine tilbud, mener han.
– Men når dette er sagt, vil jeg gjerne understreke at jeg på ingen måte er imot Credo sitt konsept som restaurant, understreker Kihl.
Kulturredaktør i Bergens Tidende, Jens Kihl, mener det er helt feil at Nasjonalbiblioteket skal kommersialisere egen drift ved å samarbeide med en eksklusiv restaurant.Foto: Bergens Tidende
– Jeg har ingenting imot at Credo åpner restaurant et annet sted i byen. Men at restauranten skal åpnes i samarbeid med en kulturinstitusjon som Nasjonalbiblioteket, mener jeg er feil, sier han.
Eksakt lokale ikke bekreftet
Nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre er spent på det fremtidige samarbeidet mellom Nasjonalbiblioteket og Credo, som i stor grad vil handle om kulturformidling.
– Vi synes det er fantastisk at Credo vil bruke sine ressurser på dette samarbeidet med oss, sier nasjonalbibliotekaren.
Credo uttrykker til VårtOslo i en e-post at de også er spente og glade for det fremtidige samarbeidet.
Sira Myhre understreker at planen for serveringstilbudet skal utvikles nå i den kommende tiden og eksakt lokasjon for restauranten kan dermed ikke bekreftes ennå.
Men det diskuteres å ta i bruk lokaler som Nasjonalbiblioteket disponerer i det nærliggende bygget Halvbroren.
– Det at Credo muligens ikke åpner restauranten inne på selve Nasjonalbiblioteket, endrer selvfølgelig på ting, svarer Jens Kihl til informasjonen om at lokasjon for restauranten ikke er fastslått enda.
– Men det tar likevel ikke vekk fra hovedkritikken min, som er at Nasjonalbiblioteket ikke burde kommersialisere sin drift ved å samarbeide med en eksklusiv restaurant, mener kulturredaktøren.
Mener samarbeidet fører til økt klasseforskjell
En annen som er misfornøyd med at Nasjonalbiblioteket skal samarbeide med en eksklusiv restaurant, er forfatter Håvard Syvertsen.
"Fra før har vi en restaurant på Litteraturhuset som krever nokså høy økonomisk og kulturell kapital. Spørsmålet er jo hva dette gjør med oppfatningen av hva litteratur er og hvem den er til for", skriver Syvertsen i en kommentar til sitt eget innlegg om Credo på sin Facebook profil.
Syvertsen ønsker ikke å kommentere saken ytterligere overfor VårtOslo.
I sosiale medier er det flere som er enige med Syvertsen om at Nasjonalbibliotekets samarbeid med Credo åpner opp for mer polarisering og sender ut signaler om hvem som hører til og ikke i kultur-Norge.
Forfatter Håvard Syvertsen mener at et samarbeid mellom Nasjonalbiblioteket og Credo vil forsterke polarisering og sende ut et signal om hvem som hører til og ikke i kultur-Norge.Foto: Terje Bendiksby / NTB
Aslak Sira Myhre forteller til VårtOslo at han hører kritikken om kommersialisering og polarisering, men at han ikke er enig med den.
– Det kan virke som at noen ønsker å misforstå Nasjonalbiblioteket sine formål med vilje. For noen er det muligens lettere å slåss med et vrangbilde, enn å faktisk sette seg inn i hva vi gjør her, sier han om kritikken mot at Credo skal utvikle et nytt serverings- og formidlingskonsept ved åpningen av Credo restaurant ved Nasjonalbiblioteket.
Nasjonalbiblioteket har inngått en intensjonsavtale med Credo, som i stor grad vil handle om kulturformidling.Foto: Nasjonalbiblioteket
– Stemmer ikke
– Det er flere som mener at Nasjonalbiblioteket har blitt mindre folkelig med årene, men sammenlignet med 10-15 år siden når vi mye bredere ut i dag, sier Sira Myhre.
– I år har vi nådd ut til cirka 1,5 millioner mennesker, gjennom podkaster, utstillinger, besøk, også videre. Vi har aldri hatt flere besøkende enn det vi har nå, legger nasjonalbibliotekaren til.
– Vårt samarbeid med Credo vil i stor grad handle om formidling av norsk matkultur. Da tenker jeg på bruk av tradisjoner som safting, sylting og røking. Sammen med Credo ønsker vi å formidle hvordan vi i Norge forvalter våre naturresurser, både historisk og i dag, understreker han.
Dyr Credo-meny
Mange har reagert på at menyen på Credo slik den er i dag har høye priser som folk flest ikke har råd til å bruke på en middag. "Studentonsdag"-pakken koster 1900 kroner, en vanlig meny koster 2500 kroner og en drikkepakke 2100 kroner.
Det er flere som reagerer på den kostbare menyen til Credo. Forfatter Håvard Syvertsen mener at dette er noe folk flest ikke har råd til.Skjermdump av nåværende meny på Credo
Sira Myhre forteller at det planlegges at kaféen for besøkende, samt kantinen for ansatte, skal driftes videre av Credo neste år.
Han mener dette ikke kommer til å påvirke prisene i kafeen, men påpeker at de ikke er kommet langt nok i planleggingen ennå til å vite dette med sikkerhet.
– Gir tydelig signal
– Når Nasjonalbiblioteket, som driver utviklingen av hele landets biblioteker, åpner opp for kommersialisering i sine lokaler, gir de et tydelig signal til lokale biblioteker om at det er ok å gjøre det samme, mener Jens Kihl.
– Da får vi plutselig en utvikling hvor biblioteker ikke lenger er steder der innbyggere fra alle samfunnsklasser kostnadsfritt kan benytte seg av bibliotekene sine tilbud, avslutter han.