Kristine (26) bygget mikrohus. Så kom utfordringen med å finne sted å sette det i Oslo

— Vi så etter steder over alt innenfor 40 minutter reisevei til Oslo, siden vi jobber i Oslo. Vi gikk ut på sosiale medier, la ut annonse på Finn, hang opp lapper på matbutikken. Til slutt tok vi direkte kontakt med de som bodde her. Dette var det eneste stedet vi fant, sier bioingeniør, Kristine Flunes (26)

Det er en lun og hjemmekoselig atmosfære som møter oss når Kristine åpner den store glassdøra og spør om det var vanskelig å finne fram. Lyset strømmer inn gjennom de store vinduene i stua, og hadde man ikke visst hvor man befant seg, kunne man lett ha tatt dem for å være malerier av høye, høstfargede trær.

— Fordel at alt tar mindre plass

Her, bak en låve rett over oslogrensa i Bærum, i et lite trehus på seks hjul, bor Kristine sammen med sin ektemann Jonas Flunes (29) og deres sønn, Eik, på 8 måneder. Jonas er ikke hjemme, men vanligvis er det disse tre menneskene som tilbringer tiden sin i den 22 kvadratmeter store vognen, inkludert hems og bad.

– Fordelen med å bo slik er at alt tar mye mindre plass. Du blir mer bevisst på hvor mange ting du eier. Før bodde vi i en leilighet på 47 kvadratmeter, med en veldig dårlig planløsning. Så her funker ting veldig mye bedre.

— Kom over et mikrohus på Youtube

Eik og Kristine sitter ved et lite kjøkkenbord ved vinduet. I enden av oppholdsrommet er det en liten sittegruppe som kan bli gjort om til dobbeltseng, Potteplanter står pent stablet oppover trappetrinnene som leder opp til hemsen. De ulike trinnene fungerer både som krakk, kommode, klesskap og bokhylle.

Hemsen er adskilt fra resten av rommet med en gardin som minner om et militærtelt. Lukten av kanelboller siver ut i rommet fra den lille ovnen som er innebygd i kjøkkenbenken. Kjøkkenet er også utstyrt med en liten oppvaskmaskin som er pent gjemt bak en skuff.

— Som veldig mange andre, fant vi en film på Youtube om noen som bodde i «tiny house». Og så tenkte jeg at det så innmari kult ut. Mannen min studerte et semester i Australia. Og da han kom tilbake ville han ikke flytte inn på en hybel på nytt, sier Flunes. Mens hun forter seg å ta ut de ferdigstekte kanelbollene.

Deltok aktivt i byggeprosessen

Kristine forteller at hun og ektemannen først forsøkte å bygge om en Sprinter van til bolig, og at Jonas forsøkte å bo i denne en periode. Men da Kristine ble gravid med Eik, så bestemte de seg for å gå for boformen mikrohus. Ekteparet tok kontakt med bedriften Norske Mikrohus AS i Oslo og ba om å få kjøpe et halvferdig mikrohus på hjul.

— De bygget ytterveggene, og vi bygget alt det innvendige, sier Kristine stolt. Vi leide en parkeringsplass mens vi bygget, og så lette vi etter en tomt parallelt.

Kristine forteller at de så etter muligheten til å bo innenfor oslogrensa, men at de etter hvert har funnet seg til rette utenfor byen.

— Vi kan jo bare gå i fem minutter så er vi uti skogen, og der kan vi gå i dagevis, sier Flunes entusiastisk.

– Det er jo trangt

Mikrohuset som familien Flunes eier, får strøm fra en 32 ampere stikkontakt som er å finne på låven til utleieren, og med en hageslange fyller de opp vanntanken sin på 130 liter som står i et skap. Der er det også en trykktank, en pumpe og en varmtvannsbereder. Lengst nederst i vognen finner man badet med dusj, komposteringstoalett og vaskemaskin.

— Du blir veldig bevisst på hvor mye vann du bruker og også hva du putter i det vannet. Du kan bare bruke miljøvennlige, nedbrytbare såpe og vaskemiddel, forsikrer hun.

— Kunne dere sett for dere å reise på ferie med dette huset?

Kristine tenker seg om.

— Vi kunne sikkert ha gjort det. Men da måtte vi tømt alt. For ting sitter ikke fast slik det gjør i en campingvogn der alle skapene kan låses. Så da måtte vi ha kjørt et flyttelass ved siden av.

— Hva er den største utfordringen med å leve slik?

— Det er jo trangt. Og spesielt med en liten baby. Vi har ikke noe dør inn til soverommet. Så hvis vi vil være alene så må vi jo gå ut, sier hun.

Uklare regler

— Er det uproblematisk i forhold til plan- og bygningsloven å bo i mikrohus på en privateid tomt?

— Problemet er at det ikke er noe klart regelverk å forholde seg til. Og det skulle jeg veldig gjerne ønske at det var. For nå er det en sånn gråsone der man liksom ikke vet helt, sier Kristine. Det kommer litt an på hvordan man tolker ting, hva slags kommune man bor i og hvilken saksbehandler man får.

Kristine anbefaler oss å ta en liten prat med mannen som har vært med på å bygge huset deres, mikrosjefen på Økern.

Mikrosjefen

— Mikrohus, det er hus på hjul det! sier David Reiss-Andersen (48), ettertrykkelig.

— Det er i hvert fall den definisjonen vi forsøker å innføre. Om lovverket er uklart så er det ekstremt uklarhet rundt den begrepsbruken.

På Økern i Oslo møter vi David Reiss-Andersen, gründeren, filmskaperen og visjonæren bak familiebedriften Norske Mikrohus AS, som har gitt seg selv stillingstittelen, «mikrosjefen».

Da Reiss-Andersen startet bedriften i samarbeid med sin kone, Jeanette Reiss-Andersen (42), for to år siden, var tanken å selge små hus på hjul til folk som hadde plukket opp den amerikanske Tiny house-trenden om å «minimalisere», å bo mindre og sette et mindre fotavtrykk i naturen.

— Det vi lager er små enheter på hjul som etter dagens lovverk er campingvogner. Og da må de være under 3,5 tonn og kan ikke være bredere enn 2,55 m. Da kan du som privatperson med sertifikat BE, personbil med tilhenger, frakte dette rundt som du ønsker.

Han opplyser at mange av kundene hans er unge, førstegangsetablerere. Folk som har lyst til å eie et eget hus, i stedet for bare å leie.

— Så det er både et klimamessig og et økonomisk perspektiv, legger han til. Og så har du en økt frihet da! At du kan ta med deg huset hvis du for eksempel skal bytte jobb, er ferdig med å studere eller flytter til en annen by.

Å bo lovlig i et mikrohus er en treleddet affære

Mikrosjefen forklarer at prosessen bak å bo lovlig i et mikrohus på privateid tomt, er en treleddet affære. Først og fremst skal man forholde seg til forurensningsloven. Ifølge den har man lov til å slippe ut gråvann (vann fra vask- og dusjavløp osv.) i grunnen hvis man bruker miljøvennlig, nedbrytbar såpe.

— I og med at mikrohus definert som en campingvogn av veitrafikkloven, så smitter det over på plan- og bygningsloven. Plan- og bygningsloven sier at campingvogner er fritatt søknadsplikt. Derfor trenger man ikke søke plan- og bygningsetaten for å plassere ut en campingvogn eller et mikrohus på en privateid tomt når det finnes et bolighus der fra før, sier Reiss-Andersen.

— Men så er spørsmålet: Hvordan kan jeg da bruke campingvogna? Og det er der folk snubler litt, fortsetter gründeren.

Må søke kommunen

Lovverket sier at du bor der du tar din døgnhvile. Så bruken er noe du må ta opp med kommunen du bor i, sier Mikrosjefen.

— Og så får du adresse?

— Ja, da er det enda en ting du må tenke på, og det er folkeregisterforskriften. Og det er her jeg faktisk ikke har et ordentlig godt svar. Han trekker pusten før han fortsetter.

— Folkeregisterforskriften er et fjerde poeng. Husbåtfolk har tidligere kjempet en kamp i rettssystemet og har en høyesterettsdom på at de skal kunne få folkeregistrert adresse til et kaipunkt hvor husbåten ligger.

Reiss-Andersen forteller videre at en husbåt kan registreres til et matrikkelnummer i stedet for et gatenummer. På den måten kan folk som bor i husbåt bli folkeregistrert til tomten, og dermed kan de sette opp postboks og bo lovlig i båten. I folkeregisterforskriften står det at denne forskriften også gjelder for mobile enheter på land, som står på samme sted mer enn 6 måneder sammenhengende. Ifølge Reiss-Andersen faller et mikrohus på hjul inn under dette.

— Så da kan du folkeregistrere mikrohuset på et matrikkelnummer hvis du skal bo der, og så søke om å bo der. Og da kan man få midlertidig dispensasjon i to år, og så kan den fornyes etter to år. Og hvis man har gjort alle disse tingene her så finnes det egentlig ingen grunn til at kommunen skal si nei, hevder Mikrosjefen.

Ulik behandling i ulike kommuner?

Reiss-Andersen mener at det å få tillatelse fra kommunen til å bo i et mikrohus i sterk grad avhenger av hvilken kommune du bor i, hvilken saksbehandler du får og den ansattes holdninger til det nye bo-fenomenet.

— En trend ligger alltid foran lovverket. Så med økt popularitet så vil flere kommuner få forespørsel om mikrohus. Og det kan føre til forskjellsbehandling. Man kan møte en saksbehandler i en kommune som sier «Vær så god! …dette er kjempegøy!» Og så kan du møte en annen saksbehandler som er så vrang at han sier «I denne kommunen skal ikke folk under noen omstendighet bo i slike brakker».

Mikroinnovatøren på Grefsen

Det kan virke som om antallet av mikrohus innenfor oslogrensa er lav. Ask Papes (27), som jobber for Norske Mikrohus, forteller at han er en av de ytterst få oslomikrobeboerne. Hans drøm om å bo i et mikrohus begynte lenge før han startet i jobben som «mikroinnovatør».

— Jeg har lenge interessert meg for små rom og alternative byggemetoder, som «earth ships».

Fenomenet «earth ships» (eller «jordskip»), oppsto i New Mexico. Husene er bygget av resirkulerbart materiale, og de er ofte selvforsynte på vann og energi.

Bor på Grefsen

— Det som frustrerte meg mest da jeg var leieboer, det var at jeg ikke fikk lov til å gjøre noen endringer i leiligheten jeg leide. Jeg kunne ikke slå inn en spiker i veggen engang.

Mikrohuset han bor i, på familiens tomt på Grefsen, var opprinnelig ikke laget på bestilling fra ham selv, men for en reklamefilmprodusent som benyttet huset i fjorårets juice-kampanje. Da filminnspillingen var over, kjøpte Pape huset han selv hadde vært med på å bygge for en rimeligere penge.

— Du har ditt eget sted. Alt det du eier er i en boks, du kan bare dra av sted, sier han.

Pape forteller at hans valg om å bo på denne måten er bygget på verdien om bærekraft, men for ham handler det også om sosial rettferdighet.

— Det er vanvittig dyrt å leie. For det er jo billigere å eie noe, å betale ned på et lån. Men det er ikke alle som har startkapital nok til å kjøpe egen leilighet. Jeg er opptatt av at man skal ta vare på hverandre og gjøre slik at alle kan ha et velfungerende liv.

Møtt av nysgjerrige blikk

— Hadde jeg valget, ville jeg nok ha bodd litt mindre sentralt, egentlig. For du bor jo veldig tett på alle andre. Jeg har folk som står i oppkjørselen min hele tiden og titter på meg og lurer på hva jeg holder på med, sier han og ler.

— Så lenge du ikke lager noe «fuss» så er det ingen som bryr seg. Men så kommer du til det punktet der du setter det på en tomt og blokkerer hele naboens utsikt. Og da kan det jo bli en sak ut av det.

Ask Pape håper det en dag vil bli mulig å etablere egne kolonihager med mikrohus, slik at de som ønsker å bo smått på hjul kan samles og bo mer tilpasset.

Frykten for forslumming

I et åpent saksdokument skriver plan- og bygningsetaten i Oslo Kommune:

— En eventuell oppmykning i regelverket som berører «mikrohus» må skje på en måte som ivaretar behovet for overordnet planlegging og styring av utviklingen av byens nabolag og bomiljøer. Det er også nødvendig å finne en måte å håndtere slike tilfeller som fungerer godt uten forskjellsbehandling. Vi må unngå et regelverk som i praksis gjør at kommunen ikke har verktøy til å hindre utvikling av dårlige bomiljøer med utilstrekkelig bokvalitet og et midlertidig preg.

Ifølge Reiss-Andersen handler innvendingene som myndighetene har brukt mot mikrohus i stor grad om frykten for forslumming. Han mener det kommer av at man assosierer det med trailer parks i USA.

— Man kan jo ikke vite dette før man har prøvd. Men USA er jo uansett et helt annet samfunn med ekstremt store forskjeller mellom rike og fattige. Norge er et mye mer homogent samfunn.

Reiss-Andersen mener at man kan forhindre forslumming gjennom sameieregler, ikke ulikt det man har i leiegårder.

Vil åpne opp for alternative boformer

Regjeringen vil tilrettelegge for at det blir lettere å bygge mikrohus, og at det skal bli en mer effektiv prosess. Derfor har Direktoratet for Byggkvalitet fått i oppdrag å gjennomføre et pilotprosjekt med mikrohus. Prosjektet skal vurdere hvilke krav som stilles til mikrohus i dag og hvilke endringer i regelverket som er nødvendige for å i større grad kunne åpne for alternative boformer. Pilotprosjektet pågår nå og vil være ferdig ved utgangen av 2020», skriver Ingvild Sahl, seniorrådgiver i kommunal og moderniseringsdepartementet.

— På vårparten vil vi få vite mer, og det kan ende i noen lovendringer, spår David Reiss Andersen. Han tror det vil bli enklere for folk å velge mikrohus som boform. Ideelt sett kan man da bo i mikrohuset lovlig uten disse gråsone-greiene med to års midlertidighet.

Men hva de ender opp med å si... det vet de ikke selv ennå, tror han.

Strenge regler - lite tilrettelegging

Plan- og bygningsetaten i Oslo bekrefter at «Mikrohus» er søknadspliktige og må følge teknisk forskrift. De kan kun oppføres på areal regulert til bolig.

Plan og bygg bekrefter at de stadig oftere får spørsmål om mikrohus fra folk som vurderer denne boformen i hovedstaden. Siden 2016 har de registrert ni saker i sin åpne innsynsløsning som handler om mikrohus. Sakene handler om alt fra råd og regler til plassering på tomt, oppføring, tekniske krav og beboelse i mikrohus.

På spørsmål om man er fritatt søknadsplikt dersom man ønsker å plassere en campingvogn eller mikrohus i vinteropplag på en privateid tomt, svarer plan- og bygningsetaten:

— Plassering mindre enn to måneder kan være unntatt søknadsplikt. Dersom tiltaket er ment å skulle plasseres for mer enn to måneder, skal søknad sendes inn før tiltaket plasseres. Oslo kommune har ikke særskilte bestemmelser for mikrohus.

Ikke enige i påstand om forskjellsbehandling

På spørsmål om mikrohus-saker, kan bli møtt med ulik behandling avhengig av hvilken kommune man bor i eller hvilken saksbehandler man får, svarer Oslo Kommune at de ikke kjenner seg igjen i påstanden.

— Vi skal behandle søknader objektivt og i henhold til gjeldende lover og forskrifter, uansett om vi liker det eller ikke, skriver Rolf Rolid, seniorrådgiver i plan- og bygningsetaten.

Eiendoms- og byfornyelsesetaten uttalte 20. august 2019 at de per dags dato ikke forvalter noen tomter som egner seg til dette formålet. Bymiljøetaten har i arbeidet med bilfritt byliv i flere sammenhenger signalisert at Oslo kommune disponerer svært lite areal i indre by som kan tas i bruk på nye måter.

— I en uttalelse til byrådet i Oslo i 2019 antydet vi muligheter for at man i første omgang prøver ut «mikrohus» i forsøksområder inspirert av Hauskvartalet og Ormsund og at man ser til boformene i kolonihagene som modell. Her er beboerne en del av et fellesskap, tilbys fellesfasiliteter og felles utearealer, skriver Rolf Rolid.

I mikroskopisk fart, kan det se ut som at også Oslo kommune er på glid.