I 30 år har Klanen skapt liv og røre i norsk fotball. — Vi måtte rydde opp i supportermiljøet

Det er lenge siden pølsetyverier, ran og utpreget rasshøloppførsel preget Vålerengas store tilhengerskare innen fotball og ishockey. På slutten av 1980-tallet var supporterne fryktet landet rundt, men siden opprettelsen av supporerklubben Klanen for 30 år siden, har forholdene bedret seg.

Interne utrenskninger og et klart standpunkt mot all form for vold eller rasisme har gjort at supportergjengen har utviklet seg fra å være en utfordring til å bli en av landets største og best kjente.

Dermed kan 30 års-jubilanten feire jubileet med god samvittighet, selv om det trekker ut i forhold til når de igjen kan støtte sine idrettshelter fra tribuneplass. Forhåpentligvs blir det ikke så alt for lenge til røde og blå farger kan innta tribunene på Intility arena eller Jordal Amfi nok en gang.

• Les også: Regjeringen åpner for Norway Cup – varsler møte torsdag

En stor suksesshistorie

På jubileumsdagen er det all grunn til å se tilbake på Klanens historie, som startet en maidag i 1991. Da var flere av de sentrale skikkelsene i supportermiljøet rett og slett lei av stadige skandaleoppslag i media etter mer eller mindre heldige hendelser, det være seg vold eller rasisme, blant sine medsupportere.

Blant de som tok tak var Anders Krystad og Kjell Grønningen. Nå er Krystad bosatt i Vietnam, etter å ha jobbet med fotballprosjekter i flere år i samarbeid med fotballforbundet og utenriksdepartementet.

Han er ydmyk overfor det å ha fått være med på å gjøre Klanen til en foregangsklubb for andre uavhengige supporterklubber.

— Jeg var i hvert fall aldri i tvil om at dette ville bli en suksess. Den gammeldagse typen supporterklubb var til for å generere inntekter for klubben. Klanen hadde som mål å tilrettelegge for supporterne på deres egne premisser, sier Krystad til VårtOslo.

• Les også: Koronapandemien skaper hodebry for Frognerbadet. Håper å kunne åpne dørene 18. mai

— Opprydding var nødvendig

Når han ser 30 år tilbake i tid, ser den tidligere lederen av Klanen at stiftelsen av supporterklubben, og den oppryddingen i supportermassen den medførte, var nødvendig.

— Opprydding var nødvendig, men ikke den eneste grunnen til stiftelsen. Vi opplevde jo at sponsorer, tilskuere og spillere sa nei til klubben, blant annet på grunn av dårlig og frynsete rykte som var både fortjent og ufortjent. Vi supportere fikk jo på den tida uansett skylda når noe gikk galt, forteller Krystad.

Spesielt var det mange som så på rasismen blant klubbens supportere som et stort problem. Det hele toppet seg da Kongsvingers Caleb Francis under en kamp på Bislett fikk kastet bananer etter seg.

Da så Krystad og hans medsammensvorne at det måtte handling til.

— Vi definerte et viktig prinsipp: Gjør du noe som skader klubben, kan du ikke kalle deg supporter. Rasismediskusjonen ble også viktig, særlig etter banankastinga etter Caleb Francis. Vi ga supporterne et ansikt, og klubb og forbund noen å snakke med, som hadde formell posisjon og myndighet til å representere supporterne, sier Klanens første leder.

• Les også: Ny bok: – Personar med makt i Oslo-politiet har haldi handa si over utvalde kriminelle

Ideen hentet de i England

Tidlig på 1990-tallet var det dårlig med supporterkultur rundt om på norske arenaer. 

— Ideen om en uavhengig supporterklubb kom fra England, hvor de fleste av oss hadde en klubb de fulgte. Framvekst av fanziner først og organisering deretter. Man kan kanskje kalle det en kopi, men jeg mener vi var genuine, sier Vålerenga-supporteren.

Etter mye om og men kom også et samarbeid med fotballklubben på plass, selv om klubben selv var veldig skeptiske i begynnelsen. Dette ga Klanen en fot innenfor dørene på Valle, som sikret supporterne møterett på styremøter og en reell dialog med klubben.

— Det er det ikke mange andre som har fått til, skryter, Krystad.

• Les også: Handelsstanden jubler: – En gledens dag! NHO skuffet: Færre spisesteder vil overleve

Land og strand rundt

Engasjementet rundt Vålerenga har alltid vært stort. Klubben er et elsk eller hat objekt blant norske fotballsupportere. På supporterfronten viser dette seg ved at Klanen, i hverfall i historisk perspektiv, har hatt en enorm interesse for turene de har arrangert til ulike bortekamper.

Det har heller ikke manglet på engasjement når det gjelder å arrangere turer fra styrets side. Uansett hvor en spiller eller hvor dårlig det går har det vært en eller flere busser fra Oslos øst og ellers i Vålerenga-land på plass. Enten det har vært bortekamp mot lille Surnadal, med påfølgende grillfest på et jorde, eller utenlandsturer til destinasjoner som Krakow, Newcastle og London, har Klanen arrangert tur og supporterne stilt opp i hopetall.

— Buss- og båttur til London og europacupkamp mot Chelsea rager nok høyest, men flere europacupturer har vært veldig bra. I Norge er nok båtturene til Moss, Fredrikstad og Sandefjord de største øyeblikka for meg i klansregi, sier ildsjel bak Klanens Web-radio og mange årig klansmedlem Rune Julsvik.

Turen til London i 1999 ble spesiell på mange måter. Både av den grunn at Vålerenga-fansen på et tidspunkt tok over hele Picadilly Circus og fordi de under kampen med sin uutholdelige innsats, imponerte et blassert engelsk fotballpublikum så sterkt at de ved sesongens slutt ble kåret til sesongens beste bortefans av Chelsea-fansen.

Også Anders Krystad har en rekke gode minner fra sin tid i Klanen, og trekker også han fram Chelsea-kampen som et stort høydepunkt.

— For meg er det særlig noen kamper som skiller seg ut. Kampen mot Besiktas borte, hvor vi ligger under 3—0 og scorer tre mål på ni minutter og dermed er videre i UEFA- cupen. Kampen borte mot Chelsea, med opp mot 4000 Vålerengafans tilstede. Vi formidlet 3500 billetter, men hundrevis flere kom seg over og inn. Kåret til Stanford Bridges beste bortesupportere. I tillegg var hele 1997-sesongen en stor opplevelse, med båe opprykk til Eliteserien og seier i cupfinalen, mener Krystad.

• Les også: Her kommer Norges mest populære strand

Klanen har et ubrukt potensiale

Med tredveårsdagen vel overstått er det på tide å se framover. Koronakrise og tomme, eller neste tomme tribuner til tross, er det fortsatt ingen tvil om at interessen rundt det som skjer både internt på Valle og rundt om i norsk fotball er stor bant Klanens medlemmer.

Den tidligere klanslederen mener dette gjør at supporterklubben kan bli en enda viktigere faktor i fotballenes gjøren og laden de kommende årene.

— Klanen er lagets tolvte spiller, og det ser ut til at klubben skjønner det. I hvert fall skjønner spillerne det. Jeg tror samtidig at Klanen har et mye større potensiale, både i forhold til størrelse, makt og påvirkning, både innad og mot klubb og forbund, enn hva vi har sett til nå, avslutter Krystad.