Sinsen ble lovet et løft. I stedet ble området glemt bort: – Nå må det prioriteres

I 2022 foreslo Oslo Høyre å gjennomføre flere områdeløft i byen. Spesielt Sinsen sto på prioriteringslisten. 

– Det er flere barn på Sinsen som vokser opp i familier med lavere inntekt enn i resten av Oslo og i resten av bydelen, sa gruppeleder for Høyre i bydelsutvalget på Grünerløkka, Knut Tvedten, til VårtOslo.

– Det betyr at vi skal pusse opp og forbedre estetikken på bygg som ikke ser bra ut lenger. Og vi skal samtidig også få flere til å fullføre videregående skole og få flere i jobb i dette området, la daværende bystyrerepresentant for Oslo Høyre, Mehmet Kaan Inan til.

Høyre vil styrke Grünerløkkas "bakside": – Dælenenga og Sinsen trenger et løft, sier lokalpolitiker Knut Tvedten (H)

Oslo Høyre hadde derfor satt av tre millioner kroner i sitt alternative budsjett før kommunevalget for å gi området et skikkelig løft.

Men i 2026 står Sinsen sammen med Rosenhoff fortsatt i samme posisjon.

Ønsker områdeløft

Nå vil både politikere i bydelen og beboere på Sinsen at Høyre-byrådet gjennomfører forslaget sitt. 

– Vi har bedt byrådet utrede et femårig områdeløft for Sinsen og Rosenhoff, sier leder for Grünerløkka byutviklings- og næringskomité, Gajaen Chandrasegaram (SV).

Komiteen vil at byrådet utreder en langsiktig satsing på området, og peker på levekårsutfordringer, mangel på møteplasser og grøntområder, og et økende press fra boligbygging uten tilstrekkelig sosial infrastruktur.

Chandrasegaram viser til lignende satsinger på Grønland, Mortensrud og andre steder i Oslo.

– Stort utbyggingspress

– Sinsen og Rosenhoff har tydelige levekårsutfordringer, samtidig som området er under stort utbyggingspress. Vi mangler møteplasser, grøntområder og trygge steder for barn og unge å være, og den sosiale infrastrukturen har ikke holdt tritt med utviklingen. 

Chandrasegaram mener Høyre tidligere har lovet et områdeløft uten å følge det opp.

– Høyre har tidligere løftet fram Sinsen som aktuelt for områdeløft, men det har ikke blitt fulgt opp med en konkret og langsiktig satsing i budsjettene. Samtidig er dette noe bydelen ikke kan gjennomføre alene, det krever prioritering og finansiering fra byrådet over flere år.

– Blitt glemt

Sinsen-beboer Caroline Prestmo Waack har bodd på Sinsen i tolv år. Hun mener byutviklingen ikke har holdt samme tempo som befolkningsveksten, og ser derfor positivt på forslaget om områdeløftet. 

– Sinsen og Rosenhoff har blitt litt glemt. Det er mange små leiligheter og mye utskiftning. Jeg håper det en gang kan bli gode nabolag som gjør det mer attraktivt å bli boende her, sier hun.

Waack trekker særlig fram behovet for flere grøntområder, tryggere gater og tilbud til barn og unge.

– Det som er viktigst for meg er grøntområder, tilbud til barn og unge og mindre gjennomfartstrafikk. Mange bruker Sinsenveien som en snarvei for å komme seg unna Carl Berner-krysset. Jeg har to barn og ønsker meg en tryggere skolevei for dem.

– Ikke flere McDonalds

Waack peker på Hovinbyen som et eksempel på hvordan det ikke bør gjøres. 

– I Hovinbyen har det vært en plan, men det har blitt utbyggerstyrt og planene har ikke blitt fulgt. Utbyggerne får kjøre på, uten at det er lagt til rette for møteplasser, skoler, grøntområder, fritidstilbud og barnehager.

Et konkret eksempel på Sinsen er byggeprosjektet i Sinsenveien 11, der det er planlagt 290 boliger.

– Det skal bli 290 boliger i denne gaten, uten at vi først har etablert grøntområder, skoler, barnehager eller fritidstilbud til ungdommer. Man skal prioritere disse tingene før boliger, sier Chandrasegaram.

Karen Contreras Lisperguer (MDG), medlem av Grünerløkka byutviklings- og næringskomité, mener området også trenger bedre rammer for lokalt næringsliv.

– Jeg har bodd her selv og det er dårlige muligheter for å bygge næringsliv eller lage møteplasser. Hvis vi skal ha næringsliv må det være mulighet for små aktører å prøve seg, ikke flere McDonalds-forretninger som på Carl Berners plass. Mange lokale næringsdrivende mister sine plasser på Nedre Grünerløkka, og vi håper vi kan få plass til dem her.

Ungdomsklubbene sliter

Ifølge statistikk fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) er antallet barn i husholdninger med vedvarende lavinntekt 30,6 prosent på Sinsen, sammenlignet med 13,8 prosent for resten av Oslo.  

– Det er altfor mye, sier Lisperguer, og mener et områdeløft også må omfatte tiltak for barn og unge.

– Det har blitt dårligere med årene siden det ikke bygges opp langsiktige tilbud for å forebygge ungdomskriminalitet. 

– Denne bydelen har ikke budsjett til en ny ungdomsklubb, og vi har ikke nok bemanning til klubbene vi har i dag. Vi har også altfor mange ungdommer i institusjon i denne bydelen. Vi må ha en langsiktig plan og trenger pengene til det, sier Lisperguer.

Chandrasegaram sier komiteen allerede har kartlagt utfordringene i området og mener rekkefølgen i utviklingen må tas på alvor.

– Vi ser tydelig hvilke utfordringer som finnes i området. Det er viktig at skoler, lekeplasser og fritidstilbud for barn og unge bygges opp i takt med videre utvikling. Barnefattigdommen er høyere her enn i resten av bydelen, og de som bor her trenger trygge og gode steder å være, understreker han. 

– Derfor må sosial infrastruktur og nærmiljøtiltak gå hånd i hånd med videre boligbygging.

– Satser på barn og unge i hele Oslo

Kultur- og næringsbyråd Mehmet Kaan Inan (H), som bystyrerepresentant i 2022 fortalte om 3 millioner til Sinsen og andre områdeløft, mener det borgerlige byrådet fortsatt har gjort flere gode tiltak for barn og unge i området. 

Han peker på at Osloskolen og kulturskolen styrkes i revidert Oslo-budsjett, og at det fra høsten av innføres et fritidskort for byens barn og unge. 

– Vi gjør en del for lokale områder som Sinsen ved å satse på barn og unge i hele Oslo. Vi har gjennomført flere tiltak, selv om vi ikke har hatt en direkte områdestagning for bare Sinsen. Så skal vi se på saken som komiteen har sendt inn når den kommer opp, sier Kaan Inan. 

Mona (50) og naboene om fengselsplanene på Grønland: – Vi er ikke godt nok informert om konsekvensene

Byrådsavdeling for sosiale tjenester koordinerer prosjektet Områdesatsingene i Oslo. Dette innebærer Grorudsatsingen i bydelene Alna, Bjerke, Grorud og Stovner, Oslo Indre Øst-satsingen i bydel Gamle Oslo, og Oslo sør-satsingen i bydel Søndre Nordstrand. 

Dette avsluttes i desember etter en tiårsperiode, og planen er å fornye prosjektet for en ny periode. Spesialrådgiver i byrådsavdelingen, Roy Tjomsland, sier det ennå ikke er bestemt hvilke områder som skal inkluderes i neste runde. 

– I de pågående områdesatsingene er valg av områder gjort ut fra en kombinasjon av levekårsstatistikk og bydelenes faglige vurderinger basert på lokalkunnskap. Denne systematiske kartleggingen gir en mest mulig forutsigbar og rettferdig utvelgelse av områder, sier Tjomsland.