På Bygdøy fins ingen tilfluktsrom, bare et stengt fjellanlegg. – Ble lukket da noen brukte det som hasjfarm

På Bygdøy finnes det i dag ingen registrerte offentlige tilfluktsrom. Samtidig ligger et gammelt fjellanlegg stengt og ubrukt i fjellet, rett ved Bygdøy skole.

Det får Bygdøy-beboer Sara Glent til å stille spørsmål:

– Hva slags plan finnes, og hvorfor brukes ikke det vi allerede har?

VårtOslo møter Glent på Bygdøy. Hun viser vei til stedet der hun har forstått at det tidligere lå et tilfluktsrom. Inngangene er stengt, og anlegget har ikke vært tilgjengelig på mange år.

På innsiden kan vi høre duringen fra et ventilasjonsanlegg. 

Ble stengt i 2012

Glent forteller at anlegget, slik hun husker det, ble stengt på grunn av ulovlig aktivitet.

Flere av Oslos tilfluktsrom kan ikke stå klare i løpet av kravet på 72 timer. Se oversikten

– Jeg husker ikke alle detaljene, men jeg mener det ble stengt etter at noen brukte det som hasjgartneri. Det jeg lurer på nå, er om det kan tas i bruk igjen.

Sivilforsvaret opplyser til VårtOslo at det ikke har vært registrert et offentlig tilfluktsrom på Bygdøy.

Det kan ifølge dem i stedet være snakk om et fjellanlegg som tilhørte Sivilforsvaret, og som ble brukt som en såkalt alarmplass.

Anlegget ble stengt i 2012 som ledd i en omstilling og modernisering av Sivilforsvaret. Det ble deretter tilbakeført til grunneier Statsbygg.

– Kan ikke utelukkes

Glent mener spørsmålet er blitt mer aktuelt i en tid der beredskap igjen står høyt på dagsordenen.

– Før tenkte man kanskje at det ikke var behov for slike steder. Tidligere var det mye nedskalering av forsvar og beredskap. Det var en annen tid. Nå må vi igjen forberede oss og ta mer ansvar selv.

Sivilforsvaret skriver at den sikkerhetspolitiske situasjonen har endret seg siden beslutningen om å stenge anlegget ble tatt.

– Det kan ikke utelukkes at anlegget vil kunne få en fremtidig bruk, skriver distriktssjef Eva Sjøholt-Sandvik ved Oslo og Akershus Sivilforsvarsdistrikt.

Ingen offentlige tilfluktsrom

Glent peker på at Bygdøy kan være sårbart i en krisesituasjon.

– Bygdøy kan bli ganske isolert. Det bor mange eldre her, og det er mange turister som kommer hit. Vi har ikke T-bane med tilfluktsrom. Hva skjer med alle som ferdes ute?

Sivilforsvaret bekrefter at det ikke er registrert offentlige tilfluktsrom på Bygdøy.

De understreker samtidig at tilfluktsromsdekningen i et område ikke bare vurderes ut fra offentlige tilfluktsrom, men også private.

På spørsmål om områder med mange besøkende, som Bygdøy, viser Sivilforsvaret til at Justis- og beredskapsdepartementet nylig har sendt forslag til ny forskrift om tilfluktssteder på høring.

Kommunen kastet ut leietakerne. Fem år senere står hyttene ved Ekebergsletta fortsatt tomme

I høringsutkastet legges det opp til at utsatte kommuner skal vurdere og lage planer for beskyttelse av befolkningen i tilfluktssteder. Lokale forhold, som turisme, skal inngå i kommunenes risiko- og sårbarhetsanalyser og tiltaksplaner.

Vil bruke det som finnes

Glent understreker at hun ikke ber om dramatiske tiltak, men om at kommunen og staten ser på mulighetene som finnes.

– Det er noe som bare står glemt og ubrukt. Kanskje kunne det vært brukt som beredskapslager, til førstehjelpsutstyr, mat eller som et sted folk kan oppsøke i en krise.

Hun mener gamle beredskapsanlegg bør vurderes før de avskrives.

– Hvis de egner seg, er det synd at de ikke brukes. Dette handler om trygghet. Ikke om panikk.

Nå ønsker hun svar på om fjellanlegget kan få en ny rolle i beredskapen.

– Hvis samfunnet virkelig skal forberede seg bedre, må vi også spørre: Hva har vi allerede, og hvorfor bruker vi det ikke?

Menneskelig svikt fikk alarmen til å gå: – Skal ikke skje