- De samlede merkostnadene frem til 2030 utgjør (i 2024-kroner) om lag 900 millioner kroner, opplyser finansbyråd Hallstein Bjercke (V).
Det betyr at det er fellesskapets penger som går til "nedbetaling" av kostnadene etter fjorårets bergingsaksjon av kommunale Unibuss.
143 millioner i år
Når bystyret 18. juni behandler byrådets forslag til revidert Oslo-budsjett for 2025, ligger en stor sum foreslått til å betale neste sum for det økonomiske havariet i Unibuss.
- De 143 millionene som foreslås bevilget i revidert budsjett, utgjør Oslos andel av disse kostnadene i 2025, sier Hallstein Bjercke.
Summen på 900 millioner kroner utgjør den samlede kostnaden etter nesten-konkursen i Unibuss. Og er planlagt nedbetalt over fem år med skattebetalernes penger.
La oss spole tilbake for å gi et bilde på hvordan Sporveiens datterselskap kunne ende opp med å koste fellesskapet så mye penger.
Kluss med elbusser
I årevis hadde kommunalt eide Unibuss slitt økonomisk. I sin tid foreslo Frp å selge busselskapet for én krone. Ingen kjøpere meldte seg.
Selskapet øynet imidlertid et håp da område etter område i Oslo igjen skulle trafikkeres av Unibuss.
Sporveiens datterselskap hadde vunnet tilbake områdene gjennom anbudskonkurranser.
I anbudene var det stilt krav til at bussene skulle være såkalte nullutslippskjøretøy. Som i dette tilfellet innebar elektriske busser.
Så kom vinteren 2023/24 med flere kraftige snøfall der de nye elbussene fra Unibuss viste seg å være uegnet til å kjøres på norsk vinterføre. Det var trøbbel med fremkommelighet både ved moderate snømengder og på glatt føre.
Kjempeunderskudd
I tillegg viste det seg at elbussene ikke taklet vinterkulde. Rekkevidden var for dårlig. På toppen av alt var det også vansker med ny ladeinfrastruktur, som heller ikke fungerte som den skulle.
Konsekvensene fikk Oslos kollektivreisende merke i flere perioder gjennom vinteren. Tusenvis av bussavganger ble enten innstilt eller var kraftig forsinket.
Som om ikke alle problemene med elbussene var nok, viste det seg at i årsregnskapet for 2023 fikk Unibuss et underskudd på 439 millioner kroner.
Underskuddet var fire ganger høyere enn tidligere antatt.
Unibuss var dermed i alvorlige økonomiske vansker. Det førte til at Sporveien og byrådet i realiteten sto overfor to valg - enten en konkurs eller et forsøk på rekonstruksjon av selskapet.
Koster over 1,3 milliarder
Valget falt på det siste - en rekonstruksjon. Som ble sluttført i juni i fjor.
I første omgang ble det organisert slik at Sporveien konvertert 300 millioner kroner av gjelden i Unibuss til egenkapital. Så skjøt Sporveien inn ytterligere 125 millioner kroner i ny egenkapital.
For 2024 viser Sporveiens årsrapport at Unibuss fikk et resultat før skatt på 20,5 millioner kroner, en markant forbedring fra det store underskuddet i 2023.
Men det kommer altså etter en rekonstruksjon som først kostet Sporveien 425 millioner kroner. Samt at fellesskapet nå må betale tilsammen 900 millioner kroner de neste fem årene.
Samlet har dermed nesten-konkursen i Unibuss til nå kostet det over 1,3 milliarder kroner.
