Oslo har fra tid til annen forurensende utslipp. Men å finne synderen kan være vrient detektivarbeid

Vann- og avløpsetaten jobber helst i det stille for å sikre byens befolkning rent vann, og for å holde avløpsvannet på plass i sine rør på vei til renseanleggene. Når det av og til ikke går etter boka, kan det føre til et omfattende og spennende detektivarbeid

Nederst i hvert av vassdragene i Oslo har vann- og avløpsetaten (VAV) en målestasjon. Der blir det hver uke hentet inn vannprøver som blir analysert på VAVs laboratorium. Det måles pH (vannets surhetsgrad), saltinnhold, fosfor og nitrogen.

Målinger siden 80-tallet

— På åttitallet hadde vi noen framsynte politikere og byråkrater som allerede den gang så nytten av å overvåke vassdragene våre. Disse målestasjonene har nå vært i drift i 40 år, sier overingeniør Toril Giske i vann- og avløpsetaten.

—Det har gitt oss målinger over lang tid. Det gjør at vi til enhver tid har god oversikt over vannkvaliteten.

— Det hender at vi får overraskende utslag på målestasjonene våre. Da må vi sette i gang å spore opp kilden til forurensningen. Vi fikk for noen år siden et kjempeutslag på pH og nitrogen på målestasjonen i Ljanselva. Ved hjelp av forurensningsfunksjonen i VAV, avdekket vi at feilen lå hos gjenvinningsanlegget på Klemetsrud, forteller Giske.

— Da Hovinbekken ble grønnfarget nå i vinter så var det en måte å spore opp en feilkobling på. Vi bruker fargestoffet Uranin som er ufarlig for miljøet, og dette vil etterhvert forsvinne, sier overingeniøren i vann- og avløpsetaten.

• Les også: Fettet fra Oslos julebord kan samles inn og brukes til biodrivstoff

— Avhengig av tips fra publikum

— Vi fant at i et bygg ikke avløpsvannet til kloakken og videre til renseanlegget, men at det havnet ute i Hovinbekken. Et tilfelle av fiskedød i Mærradalsbekken for noen år siden skyltes en feilkobling hos en bedrift lenger opp langs bekken. I slike tilfeller er ofte VAV avhengig av tips fra publikum for å raskt kunne komme på plass, sier Giske.

— Vi setter stor pris på at publikum melder fra om hendelser i vassdrag slik at driftsmannskap rykker ut og finner kilden til forurensningen. Ligger forurensningen godt synlig på overflaten som olje eller bensin, kan vi bruke lenser og bark for å hindre videre spredning, sier Toril Giske.

— Noen ganger er det en litt mer langdryg detektivjobb for kildesporerne å finne synderen, forteller overingeniøren.

— Vi kunne funnet ut mer, og om andre typer utslipp i prøvene våre. Men de blir først og fremst tatt for at vi skal holde oversikt med vår egen forurensning, sier Giske.

• Les også: Miljøvernforbundet rystet over at Oslos politikere ikke gjør mer for å stanse radioaktive utslipp i Alnaelva

Grundig gjennomgang

Vannkvaliteten i vassdragene i hovedstaden har blitt bedre. Det kan vi se på at det nå finnes fisk, der det ikke tidligere var mulig for fisk å overleve. I stedet for å bruke fisk som en indikator på vannkvaliteten, ser VAV nå heller på bunndyrforekomstene.

— Sammensetningen av bunndyr i vassdraget kan fortelle oss mer om vannets kvalitet og hva som påvirker vannkvaliteten, sier Giske.

Hvert tredje eller fjerde år blir noen av vassdragene gått igjennom mer grundig. I år er det Mærradalsbekken, Hoffselva og Hovinbekken som får ekstra oppmerksomhet.

VAV overvåker på ekstra punkter i vassdraget for å avdekke hvor det er feil på ledningsnettet som må utbedres. Dette meldes videre til de som utreder og prioriterer utbedringene.

• Les også: Sporveien har vedtatt en bot på en million kroner etter oljelekkasjen på Ryen våren 2018

Gamle oljetanker et problem

Arbeidet med å overvåke og analysere biologien, blir gjort av ekspertene i NIVA. VAV analyserer vannprøvene selv.

Gamle oljetanker som lekker er et problem. Det kan være vanskelig å lokalisere hvor olja kommer fra når den kommer opp i dagen. Gjerne som en bensinluktende hinne på et vann eller i ei elv.

Et eksempel er oljeutslippet fra Sporveiens område på Ryen. Olja fulgte Simensbråtbekkens løp ned til Alna. Hadde Simensbråtbekken vært åpnet, hadde utslippet, som ble betegnet som det største oljeutslippet noen gang i Oslo, kunne blitt oppdaget raskere.

— Det er mye lettere å ha kontroll over åpne bekker, enn et rør nedi bekken. Dessuten har bekkeåpninger positive effekter både på flomdemping, plante- og dyreliv i vassdragene, sier overingeniør Torild Giske

— I VAV sitter vi med kart som viser oss hvordan forurensning kan følge avløpsnettet. Da kan vi også lettere hjelpe til med å finne ut hvor forurensningen kan komme fra, sier hun.

En oljelekkasje på Ulven havnet hverken i Hovinbekken eller Alna, men fulgte avløpsrørene ned til Akerselva rett ovenfor Operaen.

• Les også: Her kommer de nye sykkelveiene i Oslo i 2020. Se oversikten
  

Problembarnet Alna

— Nettopp det at Alna er lukket, både oppe ved Alnaterminalen, og fra Kværnerbyen og nedover gjør den sårbar for utslipp. Dessuten krysser den flere store veier. Avrenning av veier gir dårligere vann.

— Det tredje momentet som gjør det vanskelig for Alna er at både industrien og boligene i Groruddalen har dårlig avløpsledningsnett, forklarer Toril Giske

Hun forklarer at materialene som ble brukt under utbyggingen av alle boligfeltene oppover dalen var billigere og av lavere kvalitet enn det som brukes nå.

Da området ble bygget ut ble det benyttet betong. I dag benyttes enten plast eller strømperehabilitering. Det vil si at man trekker et rør inni det eksisterende slik at rørene blir som nye innvendig.

— De gamle rørene sprekker og lekker, men vi har etterhvert fått rehabilitert nettet, det vil si skiftet ut mange avløpsledninger, sier Giske.

— Vi ser at kloakkutslippene til Alna har gått ned. Etaten finner mange andre rør som ender ut i Alna. Dette er private rør fra industrien. Før det ble fokus på forurensning var det vanlig å sende avløpsvann ut i bekker og elver, sier hun.

Vann som blir spylt fra veier og ned i vassdrag er forurensende. Et slikt tilfelle ble oppdaget ved Hovinbekken tidligere i våres.

— Det er summen av mange påvirkninger som utgjør forurensningen fra veiene. Det kan synes som om å feie gatene ofte, og å tømme de firkantede veislukene er positivt.

— Det er forsket lite på hvordan veier skal vedlikeholdes for at forurensningene til vassdrag skal bli minst mulig, sier Giske.