Alfred (74) på Brobekk er blant deltakerne i NRK-serien «Demenskoret»: — Minnene blir med meg resten av livet

På nyåret hadde NRK-dokumentarserien «Demenskoret» premiere. Serien, med Ingrid Gjessing Linhave som programleder, favner oppstarten av et kor der de i alt 15 kormedlemmene alle har demens.

Gjennom tv-programmet følger man den sangglade gjengen fra de møtes til første korøvelse, og etter å ha lagt bak seg iherdig og dedikert øving, kulminerer det hele i en storslått konsert foran en fullsatt sal på Chat Noir.

• Les også: Ivett (28) jobber for å samle mennesker over morsomme aktiviteter. Nå inviterer hun til snøballkrig i Sofienbergparken

Vokste opp med sang

Blant deltakerne finner man Alfred Myklebust (74), bosatt på Brobekk sammen med ektefellen Anne Laila Berg (73), datteren Margrethe og barnebarnet Georg.

Alfred fikk Alzheimer for syv år siden, og det samme året flyttet ekteparet til Oslo for å kunne være nærmere de to sistnevnte. Og at familien har et unikt forhold, især Alfred og åtteårige Georg, er det ingen tvil om.

Noe av det første som nevnes under besøket hos familien, er at Alfred og Georg stadig øver på og lærer seg sanger sammen. Sangtekstene innlemmes i en mappe på datamaskinen deres, som enn så lenge rommer 27 stykker.

Interessen for sang kommer primært fra moren hans, kan Alfred fortelle. Som søndagsskolelærerinne sang hun mye i hjemmet, og Alfred lot seg fascinere og gikk ofte rundt og nynnet på sangene.

Sanginteressen vedvarte. Da NRK henvendte seg til Alfreds dagsenter med spørsmål om noen av dets besøkende kunne være aktuelle, ble 74-åringen anbefalt, på bakgrunn av hans sans for formidling av både sang og eventyr.

Alfred, i samråd med familien, takket blankt ja til å være med.

— Har merket en glede

— Musikk har alltid vært viktig for Alfred. Det var fantastisk da muligheten til å være med i «Demenskoret» kom. Da kan han «synge seg litt ut», sier Anne Laila.

Når hun ser tilbake på hvordan deltakelsen og programmet artet seg, omtaler Anne Laila det som «veldig, veldig positivt». Hun legger til at Alfred har fått mye igjen for det.

— Jeg har merket en glede som han har tatt med seg inn i hverdagen. Han har blitt mer oppmerksom på sang. I tillegg har det vært noe sosialt, og at han har fått være sammen med andre som har demens, er positivt, skyter Georg inn.

Det tilsluttes av Anne Laila.

— Det har vært veldig bra for hans eget humør. Når han er i godt humør, smitter det over på oss andre. Det ble et fellesskap der han fikk kjenne på gleden ved å synge, anført av en fantastisk ledelse, sier hun.

Anne Laila figurerer selv også i programmet, og dermed har hun hatt anledning til å betrakte Alfreds deltakelse både på nært hold og med en viss distanse.

— Det har vært utrolig å få være med. Det er en opplevelse man rett og slett ikke kan forklare ordentlig, og man forstår egentlig ikke hva man har vært med på. Å legge merke til fellesskapet som oppstod mellom alle kormedlemmene, er fantastisk. Det er ikke bare et minne for livet, men samtidig noe viktig som jeg tar med meg videre, forklarer Anne Laila.

En viktig tematikk

At Alfred er takknemlig for å ha deltatt, skinner tydelig gjennom. Han fremhever først og fremst samholdet som utviklet seg blant deltakerne.

— Det har vært veldig fint, og alle minnene blir med meg resten av livet, sier Alfred.

Anne Laila følger opp med at gleden og positiviteten fra deltakelsen videreføres til livet utenfor programmet. På samme tid er hun bevisst viktigheten av nettopp et slikt program.

— Det er viktig å belyse hva sang kan føre med seg, og hvordan det kan virke positivt inn på kropp og sinn. Det er også viktig at personer som har demens får bruke ressursene de har igjen til å formidle noe. Alle har jo vært hele mennesker en gang i tiden, men sykdommen reduserer dem. Med tiden håper jeg det blir demenskor over hele landet, sier hun.

— Sang handler om glede, minner og mye, mye annet. Gjennom serien tror jeg mange kommer til å forstå at sang er så mye mer enn tekst og melodi. Det er ikke bare deltakerne i serien og deres pårørende som får oppleve en glede. Jeg tror også at de som ser på sitter igjen med en stor glede, sier Georg, som ble så inspirert av innspillingen at han i dag er med i Sølvguttene.

Avslutningsvis påpeker familien at det er krevende å bo sammen med noen som har demens, men at programmet kan fungere som en øyeåpner hva angår å skildre de fine øyeblikkene. Det understrekes også at det er nødvendig med gode avlastningsplasser når det trengs, med henvisning til belastningen pårørende kan kjenne på.