Fra høy champagneføring til tvungen konkurs. Her er historien om glamstedet Champagneria i Frognerveien

9. januar i år skriver Finansavisen:

Champagneria ved Solli Plass har vært et yndet vannhull på Oslo Vest i en årrekke. I fjor høst meldte utestedet oppbud og dørene stengte for siste gang 20. oktober, etter 17 års drift. Nå har utelivsgiganten Byoslo Group tenkt å blåse liv i lokalene igjen.

Det er allerede en liten stund siden Geir Hagbarth Andresen og makkeren hans Tor Eirik Ellingsen gikk ut av lokalet på Solli plass for siste gang, som eiere og drivere.

— Vi har kjent på en slags kjærlighetssorg, men emosjonelt har vi gått i pluss, sier Andresen.

De har gjennomlevd mest moro, mye jobb og en del forvirring. Noen år var gode og andre ganske ræva, forteller Andresen, men det var mulig for de to makkerne å ta ut både utbytte og lønn i en del år. Det er ikke en selvfølge for bardrivere.

Da de startet opp var Andresen bartenderen som visste alt om det flytende element. Han serverte og var daglig leder. Ellingsen hadde peiling på både bank og excel. Nå er Ellingsen på vei til India der han skal «nippe til drinker og knipse med tærna» på en strand.

— Det er skikkelig fortjent. Han har jobba mye siden vi åpna i september i 2005. 17 år er en god ekteskapslengde, sier Andresen som selv har dagjobb som vin- og spritselger til utelivsbransjen.

Firmaet som eide den spesielle hjørnegården i Frognerveien 2 var Listia Eiendom, som på den tiden besto av eiendomsinvestorene Hans Petter Krohnstad og Carl Erik Krefting. Samarbeidet gikk stort sett greit. Champagnerias drivere betalte lydig månedsprisen, som før pandemien lå på 204 000 kroner, pluss moms og fellesutgifter, for sin tilstedeværelse på Frogner.

En uforutsett regning på over en halv million fra gårdeier, gjorde det ikke lettere å takle den kommende koronanedstengningen for Champagneria. Regningen var fra Vannverket for en rørleggertabbe to år tilbake i tid.

Krefting sier at regningen ble dekket av forsikringen. Champagneria-eierne vektlegger at de brukte mye tid, krefter og penger til advokat på saken. Til slutt havnet den i retten. Den endte med forlik i Forliksrådet.

Gårdeierens bilpark

Andresen og Ellingsen lot seg alltid fascinere av bilparken til gårdeierne når de var på møter med dem.

— De var så bekymret for utgiftene vi hadde på Champagneria, men sleit ikke så veldig selv, så det ut til, sier Andresen som ikke legger skjul på at det var høyst ufrivillig å legge ned Champagneria. Med litt velvilje fra gårdeieren kunne alt ha sett annerledes ut, mener han.

Krohnstad trakk seg etter hvert ut av samarbeidet. Krefting startet Carucel Eiendom og ble eneeier av Champagneria-lokalet. Regnskapstall fra Kapital viser at Kreftings formue i 2022 var på 3,4 milliarder kroner, en økning på 21,43 prosent. Han eier blant annet det meste rundt Oslobukta, hovedstadens nye bygulv.

Krefting sier til VårtOslo at Champagneria lenge var en suksess, men at de slet med å holde tritt i et område med stadig tøffere konkurranse:

— Vi vil at våre leietakere skal lykkes, men i dette tilfellet var det dessverre ikke lys i tunnelen, sier Krefting og fortsetter:

— Allerede før mars 2020 sto Champagneria i gjeld til selskapet.

Krefting viser til at den årlige omsetningen til Champagneria AS falt med over åtte millioner kroner, tilsvarende med over 30 prosent i perioden fra 2016 til 2019. Ifølge Krefting ble det forsøkt å finne en løsning på problemene:

— Vi inngikk avtaler om betalingsutsettelser, men disse ble misligholdt. De hadde det tøft, men utviklingen startet lenge før pandemien. Etter pandemien hadde de opparbeidet seg en gjeld på nærmere fem millioner kroner til både gårdeier, men også til leverandører av blant annet vin og øl. Dermed fikk de ikke nødvendige leveranser. Da faller kvaliteten ytterligere, sier han.

Oppstarten

Andresen sitter på Lorry og mimrer om oppstarten. Det var den gangen han bodde på Frogner med kjæresten sin og tenkte: «Her er det jo ingenting». For han hadde bodd i Gamlebyen og på Grünerløkka hele sitt voksne liv og var vant til bedre bartilbud enn det han fant på vestkanten.

Andresen åpnet selv en cocktailbar i Frognerveien 6 for å bøte på savnet. Etter hvert ble han tipset om at Champagneria-lokalet, der det på den tiden lå fiskebutikk, kom til å bli ledig. Klart han var interessert i å starte noe der:

— Det var jo et drømmelokale, sier Andresen.

Hans venn Ellingsen hadde klare tanker om hvordan drømmelokalet kunne fylles. Han snakket varmt og lenge om et sted han hadde vært på i Barcelona som het Can Paixano, og ble kalt Champagneria. Der hadde tilfeldigvis Andresen vært også. De var helt enige om at det var et kult sted.

— Men egentlig var Champagneria i Barcelona et mye røffere enn det vårt sted endte opp med å bli. Det opprinnelige målet var å lage østkanten på vestkanten.

Bodegastemning skulle det bli! Skinker hengende fra taket og vin på glass. Billig cava som så ut som champagne i fine glass med stett. Året de åpnet var det 28 kroner glasset for boblene. Sent på kveld, da ingen la merke til det uansett, spilte de Ace of spades med Mötorhead.

Mattilsynet sa nei til takskinke, men ellers gikk det meste etter planen. Omtrent ett år på overtid fikk de åpnet.

Lunkne anmeldelser

I VGs anmeldelse av stedet fra 2005 vektlegges den dårlige servicen, men det står også:

Navnet er pretensiøst: Er dette vestkantens nye jålested, eller kanskje en hyggelig tapasbar for daglig bruk? Vi blir straks overbevist om det siste. Her er det både rimelig og hyggelig!

Dagsavisens anmelder gir terningkast tre samme år og skriver at Champagneria er: Kul og slentrende i stilen. Ikke fullt så imponerende i innhold.

I 2007 skriver DN om «Good time girls» som ikke syntes det var problematisk å bli påspandert drikke:

«Det er jo gøy å møte patetiske mannfolk med høye champagneglass som tror de kan plukke fra menyen.», sier en av de intervjuede damene på Champagneria om sjekkingen på stedet.

På denne tiden hadde flere gjester klaget på at det ikke var dyre nok bobler bak baren til Andresen og Ellingsen. Svaret ble spesialimportert årgangschampagne. Men da beste vests lokalavis Akersposten to år senere samlet et panel for å teste Champagnerias bobler, bommet alle grovt med pristippingen.

Paradise-Hotel-vinner og selvutnevnt konge av Solli plass, Petter Pilgaard, Frognerfitter-forfatter Alexia Bohwim og popquizguru Finn Bjelke var tre av deltakerne. Den dyreste champagnen ble slaktet og testens nest billigste bobler ble utpekt som vinner.

Glansdagene

Sommeren 2010 skriver Dagens næringsliv at baren økte omsetningen med 34 prosent fra 2008 til 2009, da de ble innlemmet i skjenkeringen og endelig kunne servere tørste vestkantfolk bobler til klokka tre, fremfor å sende dem hjem klokka ett.

Samme år saksøkte indignerte franskmenn det meste som på verdensbasis brukte merkevaren Champagne på det de anså som feil vis. Champagneria i Oslo vant, men brukte en million kroner på rettssaken. Selv da gikk stedet i pluss.

Anmelderne har bare gode ting å si om Champagneria på denne tiden. Blant annet dette:

Stemningsfullt og tøft lokale med utsikt til shoppingtrafikken i Frognerveien. Meget stort utvalg av sprudlevann og en spennende tapasmeny.

Natt&Dag omtaler Champagneria som en trygg og upretensiøs lomme i buksedressen til Ari Behn.

Datidens influensere og glamourmodeller trekker frem stedet som favoritt. Det går i det hele tatt så bra at Andresen og Ellingsen utvider. Champagneria innlemmes i Mathallen på Vulkan og finner sin plass i både afterski-paradiset Hemsedal og sommerfyllfavoritten Tønsberg.

Duoen jakter 20 millioner kroner til interne investeringer og ytterligere Champagneria-er flere steder i Norge. Men Andresen er klar på hva han ikke vil ha, sier han i et intervju med E24 i 2015:

— Vi er ikke på jakt etter 4–5 karer på Aker Brygge som syns det høres gøy ut å eie en del av Champagneria.

De ville åpne filialer i både Bodø og Fredrikstad, men innså på et tidspunkt at de mistet kontrollen litt. Det ble plutselig veldig mye Champagneria å holde styr på. Andresen og Ellingsen ansatte en ny person som skulle ha overblikket på flaggskipet deres på Frogner som også ble utvidet.

Slitne stoler og medtatte bord

Høsten 2019 har Aftenposten mistet troen på det en gang så sprudlende konseptet og skriver at det meste er dødt på den tidligere Frogner-favoritten. De skriver om slitne stoler, medtatte bord, lunken hvitvin, tørt olivenbrød, for salt serranoskinke, uengasjerte servitører og overprisede kamskjell.

«Skjerpings!» avslutter anmelderen.

Frem mot koronanedstengning i mars 2020 går det nedover med Champagneria i Mathallen. Flere sies opp, men tallene er fortsatt røde. Stedet slås konkurs når leiekontrakten ikke forlenges av gårdeieren omtrent samtidig med pandemiens start i Norge. Lokalet ble etter hvert tatt over av Breddos tacos.

— Vi var ikke i toppform da pandemien startet akkurat. Champagneria var ikke lenger et sted vi var stolte av, sier Andresen.

I tillegg til Champagnerias gjeld, kom de løpende koronautgiftene da stedet måtte stenge på ubestemt tid en torsdag i mars 2020. Det ble ni måneder uten inntekt og minimalt med støtte fra staten grunnet underskudd året før. Den største delen av tapet var fordringer til Champagneria i Mathallen på Vulkan.

— Om de hadde beregnet støtten ut ifra de siste tre årene, ville vi kommet bedre ut. I tillegg til det økonomiske mista vi mye bra personale også. Den daglige lederen vi hadde på den tida flytta hjem til kjæreste og mor i Fredrikstad og Tor Eirik ble ufrivillig daglig leder, i tillegg til å være bankmannen vår og daglig leder i et annet selskap.

Hva nå?

«Hva gjør vi nå?» De falt raskt ned på at de ikke skulle gi seg. De ville pusse opp fremfor å stenge stedet sitt gjennom 17 år.

— Det ble til at vi kontaktet ulike investorer. Vi måtte ha kapital utenfra for å overleve, men vi ville ikke samarbeide med hvem som helst. Det har nærmest blitt en trend at folk starter steder med et ønske om å bli kjøpt opp. Sånn var det ikke akkurat for oss. Det er mange kjeder i Oslo som har vokst seg for store, sier Andresen og ramser opp noen av dem:

— De finske turbokapitalistene i Noho eier snart hele Helsinki, København og Oslo. Runar Eggesviks Flott gjort tar over stadig flere steder og starter nye kjempekonsepter.

Samtidig er det viktig for Andresen å presisere at han har stor respekt for Eggesvik og alt han har gjort for Oslo. Han nevner Mono og Øya-festivalen som to solide eksempler.

— Og de finske turbokapitalistene er virkelig driftige karer som får ting gjort altså, legger han til.

Trist utvikling

Generelt synes Andresen det er en trist utvikling, forteller han:

— Da vi hadde Champagneria var vi helt uavhengige. Vi ville ikke være tilknytta en kjede. Det er ikke bra for utelivet i Oslo at alt sentraliseres. Utvalget blir bare dårligere. Nå selger jeg vin og sprit til utelivsgiganter selv. Det er ofte det er den samme flaska som selges på 90 utesteder.

Men publikum merker ikke nødvendigvis noe til dette, utdyper Andresen:

— De største utelivsaktørene har ulike strategier. Finske Noho satser for eksempel på de halvrocka stedene. De har tatt over det meste rundt Youngstorget. Det ironiske er at de fleste som drar på de stedene tror de er på en kul indiesjappe.

Andresen er klar på at det selvsagt sier seg selv at det er frittstående steder som har sjel og er hyggeligst. Det er da en by får mangfold og skikkelig utvalg.

— Men i løpet av korona skjønte vi jo at det var umulig for oss å fortsette uten hjelpe fra en sånn gruppering, dessverre. Vi var i dialog med flere. Også Noho.

Koronasirkuset

Ifølge Andresen uttalte Champagnerias gårdeier Krefting seg flere ganger om nedstengingen og sa klart ifra at det ikke var noe han som gårdeier kunne bidra med. Det var politiske vedtak som måtte til for å redde utelivet.

— Jeg tror kanskje noen prikka han på skulderen, for han modererte seg etter hvert. Olav Thon ble plutselig den greie i byen som tilbød utesteder både halv husleie og gjeldssanering. Krefting gjorde det motsatte og skulle ha tilbake hver krone Champagneria skyldte ham før alternativer i det hele tatt kom på bordet, hevder Andresen:

— Krefting sa hele veien at vi ikke kunne ta noen avgjørelser før det hele var over og vi kunne åpne igjen. Det ble en stilltiende avtale om at vi skulle snakke sammen når koronasirkuset var over.

Intensjonsavtalen

I mellomtiden fikk Andresen og Ellingsen på plass en intensjonsavtale med utelivsaktøren byOslo som eier og driver flere utesteder på vestkanten, og for eksempel Nedre Løkka Cocktailbar. Tidligere drev de også Stratos på toppen av Arbeiderparti-bygget på Youngstorget.

— Vi begynte å tenke positivt på å ha en profesjonell aktør med oss. Vi er to menn som har pusha 50. Vi er elendige på sosiale medier og syntes markedsføringen av Champagneria var pinlig. Menyene så ikke bra ut og vi trengte en skikkelig oppussing, sier Andresen og konkluderer:

— Det var dessverre bare to utfall: samarbeid med kapitalister eller nedleggelse.

Da intensjonsavtalen med byOslo var på plass, var det high five stemning, tross alt. Andresen og Ellingsen skulle være med i styret med mindre aksjeposter. Stedet skulle pusses opp for nærmere tre millioner og de var alle klare for fremtiden. Bortsett fra en viktig fyr som måte være med på planen først, Krefting.

— Det eneste som manglet var at leieavtalen måtte utvides. Når nye eiere skal pøse en del millioner inn, vil de ha langsiktighet. Det tenkte vi kom til å være helt uproblematisk. Vi hadde laget en nedbetalingsplan så all gjeld ville bli betalt. Med byOslo hadde vi sikker kapital, sier Andresen og fortsetter:

— Avtalen totalstranda. Krefting skulle fortsatt ha hver krone av det vi skyldte ham før det ble aktuelt å vurdere en ny avtale. De pengene hadde ikke vi. Vi hadde ikke tatt ut lønn på fem år og var helt skrapa. Han ropte til oss: «Dere skal ikke tjene en krone på dette».

Forslaget til Andresen og Ellingsen var at de skulle overdra 91 prosent av selskapet sitt til ByOslo, som skulle overta selskapet og dermed også gjeldsansvaret. Det var Krefting positiv til, forteller han:

— Avtalen forutsatte at vi skulle avskrive deler av vårt utestående og bidra med investeringer. Vi sa vi kunne gå med på dette, sier Krefting, som dermed avviser påstanden om at gårdeier for enhver pris skulle ha hver krone av utestående beløp.

Overraskende

I en epost VårtOslo har fått tilgang fra september 2020 skriver Carucel Eiendom at de som gårdeier ikke kan godkjenne salg av aksjer før alt utestående er betalt. Ifølge Krefting er dette etter at Andresen og Ellingsen skal ha krevd at byOslo skulle betale et millionbeløp for aksjene i Champagneria AS.

— Det kom som en overraskelse. Skulle vi akseptere en slik avtale der selskapet skulle selges til et millionbeløp, måtte gjelden selvsagt gjøres opp først. Egenkapitalen i selskapet var tapt og det hadde flere millioner kroner i gjeld. ByOslo kunne heller ikke akseptere forslaget deres. Det var bare Champagneria som ønsket en slik avtale, sier Krefting.

I en epost fra februar 2020 skriver Champagneria-eierne til Carucel Eiendom at omsetningen deres i i 2018 og 2019 var på i overkant av 16 millioner og at det de to siste årene har vært en husleiekost på over 15 prosent, pluss felleskostnader. De skriver videre at lokalene er kraftig overpriset i henhold til markedspriser, og at det er en viktig årsak til at Champagneria sliter likviditetsmessig.

Champagneria har vært i lokalene helt siden 2005, og skal ha betalt over 23 millioner i husleie.

— Vi har trolig betalt ned lokalenes verdi på næringseiendomsmarkedet mer enn én gang. Champagneria har dessuten selv investert 2,4 millioner ved ombyggingen i 2015 og tilført lokalene store verdier, opplyser Andresen og Ellingsen.

Det siste tilbudet Carucel Eiendom kom med var langt unna det Champagneria-eierne kunne leve med. Til slutt måtte de slå seg konkurs.

— De jobbet hardt gjennom flere år og hadde stor suksess med et konsept folk vil huske lenge. Eierne ønsket ikke bidra med nødvendig kapital for å redde selskapet, men at andre skulle overta ansvaret. Da var oppbud dessverre det eneste riktige og at byOslo, som ville investere sammen med oss i lokalene og i et fornyet konsept fikk starte med blanke ark og ingen gjeld, sier Krefting.

— Det endte med at byOslo kjøpte konkursboet. Jama Awaleh og Kim Søyland i byOSLO Group åpnet nylig Libertine Vinbar, sammen med TV-ansikt og musikkprodusent David Eriksen.

Partner i byOslo, Jama Awaleh, har lest teksten og fått mulighet til å uttale seg, men ønsker ikke å kommentere saken.