Dramatikkens hus åpnet den hemmelige safen fra 2006

Dramatikkens hus ligger på Grønland, med adresse i Tøyenbekken, der Det Åpne Teateret lå tidligere. Her skapes ny norsk dramatikk. 42 nye norske teaterstykker fikk sin uroppføring herfra siste år.

– Det var Anne May Nilsen som tok initiativet til det Åpne Teateret i 1983. Hun så at ny norsk dramatikk hadde trange kår, og sjelden ble oppført, sier Kunstnerisk leder for Dramatikkens hus, Line Rosvoll.

På huset finnes en safe. Denne har vært lukket og stengt siden 2006. Ingen har husket koden og ryktene om hva som måtte befinne seg inne i denne safen har versert. Noen har tippet et gammelt askebeger og noen flasker med rødvin, noen har ment at safen er tom og enkelte håpet på et upublisert manus av Jon Fosse lå der inne.

Nå har Anne May Nilsens sønn Alexander Quirk funnet koden til den gamle safen. Torsdag ble safen åpnet.

Arbeider fram ny norsk dramatikk

– Vi ser kanskje ut som et teater, men er ikke det. Vi er et sted hvor ny norsk dramatikk blir arbeidet fram. Vi gir dramaturger og forfattere tid og hjelp for at sluttresultatet skal bli bra. Det blir et lagarbeid der de løfter hverandre fram. Vi er dramatikernes fanklubb, sier Rosvoll. Rosvoll har utdannelsen sin fra Kunsthøyskolen i Oslo. Hun er fortsatt den yngste som noen gang har kommet inn på regilinja, som 19-åring.

• Les også: Et teaterstykke fra Teater Manu, om nazismens rasehygiene, gjør suksess og settes opp i USA

– Tidligere hadde forfatterne ingen å spille ball med. Et manus er nesten aldri godt nok når det kommer fra forfatteren første gang, skyter Quirk inn.

Å få hjelp hos Dramatikkens hus er gratis. Det er kamp om skrivetalentene, og Line Rosvoll og de andre på Dramatikkens hus kjemper om talentene mot reklamebransjen, Netflix og skjønnlitteraturen.

Norsk dramatikk blir lagt merke til

Det siste året ble 67 nye teaterstykker laget ved Dramatikkens hus. Allerede har hele 42 av dem blitt oppført på scener i Norge eller i utlandet.

– Norsk dramatikk blir lagt merke til ute i verden. I utlandet snakker de om de ensomme melankolske nordmenn som sitter på hver sin fjelltopp og skriver om brytninger i menneskesinnet, sier Rosvoll, og vi får et bilde i hodet av hvordan det tar seg ut.

Den nye Ibsen

– Vi leter og håper vi finner den neste Ibsen. Jeg tror forresten at den neste store norske dramatikeren ikke har et tradisjonelt norsk etternavn, sier Rosvoll bestemt.

• Les også: Frister en fartsfylt familieforestilling? Prøv Jorda rundt på 80 dager, med avreise fra Bjørvika

Blant de som arbeider på Dramatikkens hus i dag er Tuva Hennum og Hannah K. Giske. De kaller sitt prosjekt «Chroma Key». – Det er sjelden vi får tid til å teste ut hva vi driver med. Her har vi holdt på i ett år med å finne den rette formen, sier Hennum.

En annen som har kommet til huset i Tøyenbekken er Siri Broch Johansen.

– Jeg har reist både sørover og vestover fra Porsanger i Finnmark for å komme hit. Jeg arbeider med et teaterstykke om voldtekt og ønsker å finne en måte å presentere temaet, slik at folk vil se stykket på teateret, sier hun.

Safen åpnes

– I forbindelse med vårt 10-årsjubileum har vi selv tatt initiativet til å intervjue utvalgte mennesker fra Dramatikkens hus’ fortid og nåtid, blant annet Kim Haugen, Tom Remlov, Ingar Helge Gimle. Hva tror de skjuler seg i safen? Vi er i gang med dette arbeidet nå og samler på denne måten historiene om oss selv, sier kommunikasjonsansvarlig Lene Ødegård Olsen. Kanskje er det bare et askebeger eller rett og slett ingenting bak den låste døra.

På femte forsøket får Quirk opp kodelåsen, men ennå står det igjen litt brekkjernsjobb.

– Jeg er sceneansvarlig på Operaen, og har ingen fagutdannelse på dette her, sier han med et smil.

Så går døra opp. Ingen skjeletter eller lik faller ut. Rosvoll og Quirk skrider forsiktig inn. I rommet er det rødvin. Det er vinetiketter. Kassetter og noen floppydisker, et umoderne digitalkamera og noen flasker øl.

Rødvin som betaling

– Rødvinen var betaling for skuespillere som hadde opplesninger her. De fikk en flaske vanlig rødvin fra polet, men vi klistret på egne etiketter for at det skulle bli litt eksklusivt, forklarer Quirk.

Inne i safen er det også kassetter. Kassetter med opptak av forestillinger. Rosvoll er veldig fornøyd med det. Men på innsiden står det også enda en safe. Låst og hemmelighetsfull. Den får ingen åpnet.

– Dette er som i August Strindbergs Et Drømmespill, hvor han bruker døren som en metafor. Vi vet aldri hva som befinner seg på den andre siden. Med den andre safen får vi en akt to, som vi ikke visste om, jubler Rosvoll.