En ny bok gir et innblikk i 1800-tallets Oslo. Vi kjenner igjen klager på veiarbeid og manglende strøing om vinteren

— Det var under korona-tiden, mens jeg satt på Nasjonalbiblioteket og leste gamle ukemagasin fra siste halvdel av 1800-tallet, at den gamle journalisten i meg så at her ligger det en bok, sier forfatter Arve Torkelsen (75)

Ukemagasinene hadde navn som Skilling-Magazin, Illustrered Nyhetsblad, Norsk Familieblad og Folkebladet, som hadde selveste Bjørnstjerne Bjørnson som redaktør. Dette var forløperne til det vi i dag kjenner som ukeblader. Noen ble utgitt i folkeopplysningens tjeneste, men andre var mest for underholdning.

Tresnitt var datidens høyeste teknologi

De ukentlige nyhetsmagasinene var rikt illustrert, og datidens teknologi var å gjengi bilder på trykk via xylografi, altså tresnitt.

De som lagde bildene, xylografene, ble regnet som håndverkere, og selv om mange var usedvanlig dyktige, er det ikke mange som huskes i dag.

— Den eneste xylografen som har fått en gate oppkalt etter seg i Oslo er Albert Martinus Møller, som har fått en gate på Oppsal, Snipp-Møllers vei, men det var fordi han var en byoriginal.

— I mange tilfeller er xylografiene laget etter et maleri. Da er gjerne maleren kreditert, men ikke xylografen, forklarer Torkelsen.

Kaldt øl og god musikk på St. Hanshaugen

Arve Torkelsen bor i bydel St. Hanshaugen, og har funnet mye godt lokalt stoff i ukemagasinene. Når Folkebladet i 1897 hevder at «Kaldt øl og god musikk vil gjøre St. Hanshaugen populær» er det en overskrift som godt kunne ha dukket opp i VårtOslo i 2023. Et bevis på at intet er nytt under solen, og at verden ikke alltid går fort framover.

Illustreret Nyhetsblad klagde i en artikkel fra 1861 over de stadige gravearbeidene i gatene i Oslo. Vandvæsenet, Gasvæsenet og Kloakvæsenet kommer hver sin gang og graver på de samme stedene. Magasinet avslutter saken med en oppfordring til de kommunale vesener om å samarbeide i sine gateoperasjoner.

• Les også:  - Uteserveringen på St. Hanshaugen har gått fra elendig til enda verre

Graving i gata og dårlige veier

— Det klages over veiarbeid, akkurat som i dag. Denne artikkelen var en av de som vekket den gamle journalisten i meg, sier Torkelsen. Illustrasjonene var datidens øyenvitneskildring. Det var ennå langt fram til tiden da alle voksne gikk med et filmkamera i lomma.

Torkelsen har i liten grad fornyet ukemagasinenes språk i sitatene, men har unngått å skrive alle substantiv med stor forbokstav, slik det ble gjort på den tiden. Vi skjønner at dette er skrevet i en annen tid, og koser oss med Skinning- Magazins fortelling om en strevsom landlig tur til Uranienborg tidlig på 1800-tallet.

Fristende å være fattig

Ukemagasinet Almuevennen, et ugeblad til oplysnings fremme blandt menigmann, skrev om Sagene. Allerede da Christian Kvart flyttet byen i 1624, og kalte den Christiania etter seg selv, var bydelen Sagene på plass langs Akerselva.

Torkelsen skriver at ifølge Illustreret Nyhedsblad trengte bortimot en femtedel av byens befolkning fattighjelp i 1859. De nybygde fattigstuene ved Kroghstøtten skulle hjelpe til å skaffe de fattigste tak over hodet. Nyhedsbladet synes imidlertid at de nye fattigstuene var for fine, og at det nå ble for fristende å bli fattig.

• Les også:  Denne boka forteller hvordan oslofolk levde for 400 år siden: – Jeg brenner virkelig for å formidle dette

Bakerst i boka har Torkelsen tatt med et kapittel om xylografiets historie og betydning.

Boka, Det gamle Christiania i bilder og tekst gir et flott innblikk i hvordan byen fungerte den gang. Vi kjenner igjen klager på veiarbeid og manglende strøing om vinteren. Her er det mye oslosnadder. Boka kommer ut på PAX forlag.