Erlend (43) hyller T-banen i ny bok: - Oslo var en perifer småby i Europa. Så fikk vi den fantastiske T-banen!

Erlend Grøner Krogstad er født 1980 og presenterer seg som en gutt vokst opp på en stille plett mellom linje 1 og linje 2, nær Holmen stasjon.

Han kommer nå ut med sin første bok, som er en fortelling om hvordan T-banen har formet lille Oslo til å bli en storby.

— Jeg ville lage en bok om noe som er viktig for folks hverdag i byen. Og er det noe som er det, så er det T-banen, sier Krogstad.

• Les også: Gaute skrev Donald-fortelling basert på erfaringer og opplevelser som T-banefører på Holmenkollbanen

— Ikke gitt at Oslo skulle få T-bane

Boka har fått tittelen «T-banen. Sporene som skapte storbyen», og blir gitt ut på Cappelen Damm.

Krogstad mener at T-banen har gjort mer for Oslo enn vi tenker over. Nesten alle innbyggerne i byen har et forhold til T-banen, og nesten alle må forholde seg til den på eller annen måte.

T-banen bringer folk på jobb og hjem igjen. T-banenettet knytter byen sammen.

— Oslo var en perifer småby i Europa, og det var slett ikke gitt at byen skulle ha en T-bane, eller Metro, sier Krogstad.

Planla motorvei over Løkka og Frognerparken

— Det var en gjengs oppfatning blant eksperter at en by måtte minst ha en million innbyggere for å ha trafikkgrunnlag nok til en T-bane, forteller forfatterdebutanten.

Krogstad mener at byen må prise seg lykkelig over at en bane ble valgt som en løsning på byens trafikkproblemer. Og at bystyrets planer om gigantiske by-motorveier ble skrotet.

Planene, som ble opprinnelig vedtatt i bystyret, gikk ut på å lage en opptil 12-felts motorvei gjennom Rodeløkka, Grünerløkka og gjennom Frognerparken.

Den første T-banestrekningen var Lambertseterbanen, som ble åpnet i 22.mai 1966. Noen år senere kom oljekrisa og slo endelig beina under gigantiske motorveier gjennom byen.

— T-banen var veien ut i verden

— Da jeg ble gammel nok til å ta T-banen alene, tok jeg banen inn til sentrum. Hvor en helt ny og spennende verden åpnet seg for meg, sier Erlend Grøner Krogstad.

Oktoberfest-generalen slår tilbake mot kritikk: - Endelig skjer det noe folkelig på Youngstorget, som er tomt resten av året

— På den tiden var det et høyt konfliktnivå mellom Sporveien og taggerne. Jeg skriver om det i boka, og har et intervju med en av de mest aktive grafittimalerne i byen på 1990-tallet, sier Krogstad.

På den tiden, da Krogstad oppdaget den store verden via T-baneturen til sentrum, var det ingen gjennomgående T-banelinje i byen.

De vestlige banene lokalt gjerne kalt trikken, kjørte til Stortinget og snudde, det samme gjorde de østlige T-banene.

Tre gullaldre for T-banen

Krogstad mener at bane i Oslo har hatt tre gullaldre.

--Holmenkollbanen ble åpnet allerede i 1898, og ideen var å bringe folk ut fra sentrum, og ut til frisk luft i Nordmarka, forteller han.

— Men det var først da banen ble presentert som et utviklingsprosjekt for eiendom i Holmenkollåsen at man fikk et passasjergrunnlag til å finansiere den, forklarer Krogstad.

Siden den gang har bygging av bane og bolig hengt tett sammen. Den dag i dag ender alle T-banelinjene i skogkanten, og bringer folk ut i frisk luft både sommer og vinter.

Den andre gullalderen kom med utbyggingen av de østlige linjene på 1960-tallet. Og den tredje fikk vi med Ringen og byutviklingen langs Ring 3 på 2000-tallet.

— Nå ser vi hvordan et godt kollektivtilbud løser trafikk-kaoset som kunne oppstått i sentrum av byen, mener forfatteren.

Stortingspresidenten som var T-banefører

T-banen ble en god arbeidsplass. Krogstad har intervjuet pakistanske arbeidsinnvandrere som fikk en god, fast jobb hos Sporveien.

Her var det ordnede forhold, betalt overtid, og alltid en ren uniform.

I boka står også historien om SV-politikeren Akhtar Chaudhry som var 4. visepresident på Stortinget. En formiddag tok han imot Kong Harald og Russlands daværende president Dmitrij Medvedev, og på ettermiddagen gikk han på jobb som T-banefører.

— Jeg håper ikke Fornebubanen blir den siste T-baneutbyggingen i Oslo, sier Erlend Grøner Krogstad.

— Flaskehalsen i dag er å få flere tog gjennom sentrum. Skal vi få til det, trenger vi en ny sentrumstunell. Om det er Fornebubanen eller sentrumstunellen som er viktigst, det er jeg villig til å diskutere, sier Krogstad.

Krogstad skriver også om luftige planer fra tidligere tider, om T-bane til Maridalen og til Hovedøya. Og at framtiden kan tvinge fram T-banespor til Lørenskog, Nittedal og Rykkin.