- Hvorfor krever ikke Oslo kommune flerspråklig kompetanse i stillinger om smittesporing? spør Akhenaton de Leon (OMOD)

For bare noen dager siden la Oslo kommune ut en jobb-annonse på finn.no med tittelen "Covid-19 Smittesporer". I arbeidsbeskrivelsen står det at søkere må kunne beherske godt norsk, både muntlig og skriftlig.

Siden starten av pandemien har innvandrere vært overrepresentert blant de smittede av korona. De siste tre månedene har andelen økt. 37 prosent av de som testet positivt i hovedstaden de siste to ukene er født i utlandet.

• Les også: Den 27.november er det Black Friday i hovedstaden. Her er oversikten over hva et knippe shoppingsentre og butikker i Oslo ønsker å gjøre

Savner flerspråklig kompetanse

Det går frem av ukesrapportene fra Oslo kommune. Allikevel er ikke flerspråklig kompetanse noe Oslo kommune velger å legge ved i jobbannonsen sin.

Noe Akhenaton de Leon, daglig leder for Organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD) reagerer på.

— Dette handler om oppsøkende arbeid, hvor man i stor grad må kunne kommunisere med ulike folk og miljøer. Oslo kommune velger å skrive at man må kunne godt norsk muntlig og skriftlig. Men hvorfor formaliserer de ikke flerspråklig kompetanse som et krav eller tilleggskrav?

• Les også: — Myndighetene bør lønne ressurspersoner i miljøer de ønsker å nå, ikke bare snakke med dem

Nevner ikke mangel på flerspråklig info

— Noen grupper innvandrere har få smittede. Men alt i alt er innvandrere klart overrepresentert blant både smittede og sykehusinnlagte, sier avdelingsdirektør i Folkehelseinstituttet, Line Vold til Aftenposten.

Folkehelseinstituttet og Oslo kommune har satt i gang en undersøkelse for å finne ut hva som kan være de mulige årsakene til økt smitte blant innvandrere. Her nevnes blant annet boforhold, flere i risikojobber og dårligere helse.

Mangel på god kommunikasjon mellom myndigheter og innvandrermiljøer, påpekes derimot ikke.

— Dette handler om å redde liv

I stillingen som smittesporer hos Oslo kommune, beskrives det blant annet at man må kunne kartlegge personer rundt den som har testet positivt for Covid-19, noe som innebærer å ha kontakt med nettverket og miljøet til den smittede.

Det står allikevel ingenting om hverken flerspråklig eller flerkulturell kompetanse som et krav eller tilleggskrav.

— Jeg reagerer på at Oslo kommune ikke uttrykker dette i annonsene sine, at de ikke har valgt å formalisere dette som et krav i en såpass viktig jobb. Her er det åpenbart at det er nødvendig å kunne flere språk, det handler rett og slett om å redde liv og bidra til at smitten går ned, sier Akhenaton de Leon.

• Les også: Hurtigtester for korona prøves ut fra neste uke på Aker teststasjon

— Hvis Ali ikke er trygg, er ikke Kari det heller

— Dette burde stått i annonsen, samtidig som det kunne stå at flerspråklig kompetanse vil legges vekt på eller gi uttelling i søkeprosessen, sier han og legger til at han ikke har noe tro på et smittesporingsarbeid som tar utgangspunkt i at alle kan norsk.

— Hva skal man så gjøre hvis man møter folk man ikke kan prate med? Det finnes et uttrykk i disse koronatider som sier «hvis Ali ikke er trygg, så er ikke Kari det heller». Smitten er verst på østkanten og minoriteter er overrepresentert, noe som også viser seg i antall smittede innlagt på sykehus. Da sier det seg selv at vi trenger flerspråklige kompetanse.

— Ikke noe bedre enn under svineinfluensaen

— Hvis smittesporing skal lykkes, må man også gjøre noe for at informasjonen og kontakten når frem til de miljøene man ønsker å nå, fortsetter han og forteller at organisasjonen OMOD lenge har arbeidet for økt flerkulturell kompetanse i det offentlige.

— Da svineinfluensaen kom til Norge i 2009 spurte vi myndighetene om hvordan de arbeidet for å nå ut til de som ikke kan norsk eller leser norske nyhetsmedier. Om de hadde innsyn i hva slags informasjonskanaler innvandrermiljøene i byen selv benyttet seg av. Det hadde de ikke, sier han.

— Håper de vil endre på annonsen

— Nå er vi i 2020, og svaret er nesten det samme, fortsetter de Leon og legger til at han håper Oslo kommune vil forandre på stillingsannonsen sin.

— Offentlige myndigheter må i større grad skaffe seg denne kompetansen, og da må de også søke den via sine egne jobbannonser. Hvis ikke er arbeidet med smittesporingen dømt til å feile. Jeg håper de vil gå inn og endre denne jobbannonsen.

• Les også: — Det offentliges informasjon om korona var ikke godt nok tilpasset ulike språkgrupper

Mange søkere kan flere språk

Etatsdirektør i helseetaten, Hilde Hamre, bekrefter at smittesporing er avgjørende for å hindre spredning av korona. Hun sier også at helseetaten erfarer at mange søkere behersker flere språk.

— Ved å snakke med de som har testet positivt for korona, kan vi gi god informasjon, slik at de kan beskytte andre og være trygge på at de får oppfølging fra helsevesenet. Vi innhenter viktig informasjon om hvem som kan være nærkontakter.

Hamre sier at norsk skriftlig og muntlig er viktig for å kunne bruke dataverktøy, sette seg inn i rutiner og samarbeide godt med de andre som jobber med smitteoppsporing. Gode norskkunnskaper er derfor et krav.

— Vår erfaring er at mange søkere behersker flere språk. Vi kommuniserer lettere med ulike innvandrergrupper og gjør oss mindre avhengig av tolketjenester nå vi selv har ansatte som kan ulike språk, sier Hamre.