Akhenaton de Leon, leder i Organisasjon mot offentlig diskriminering (OMOD), har i flere tiår kjempet for at personer som blir kontrollert av politiet skal oppleve rettferdighet. Nå frykter han at utvalget som skal jobbe med saken ikke

Organisasjon mot offentlig diskriminering reagerer på skjev sammensetning av personkontroll-utvalg

I fjor høst satte myndighetene ned et utvalg for å vurdere en kvitteringsordning for politiets personkontroller. Men hele seks av åtte representanter i utvalgets arbeidsgruppe er politi.

Publisert

Mange minoritetsungdom har fortalt at de opplever å bli unødig kontrollert og mistenkeliggjort av politiet. Etter mange års press fra Organisasjon mot offentlig diskriminering og andre gikk politiet i november i fjor inn for å vurdere en ny ordning for kvitteringer ved personkontroll.

Utvalget som skal se på kvitteringsordningen gjennomføres av en arbeidsgruppe og en representasjonsgruppe. Arbeidsgruppa har kontrollen over det konkrete arbeidet, mens representasjonsgruppa skal gi tilbakemeldinger til arbeidsgruppa. Representasjonsgruppa består av representanter fra sivilsamfunnet.

Akhenaton de Leon, leder i Organisasjon mot offentlig diskriminering (OMOD), sitter i representasjonsgruppa og reagerer på sammensetningen av utvalget. Også definisjonen av «kontroll» mener han er for snever.

– Hvis en betjent sier «god morgen» til meg, er det ikke en kontroll. Men alle andre spørsmål om meg og mitt liv er en kontroll, og mange ungdommer opplever «hyggelige samtaler» med politiet som kontroll. Så vi er nødt til å diskutere hva det egentlig innebærer å ha en forebyggende samtale.

Ikke bredt sammensatt

De Leon mener den beste løsningen er sterkere representasjon fra sivilsamfunnet i arbeidsgruppa.

– Det står klart i mandatbrevet at arbeidsgruppen og referansegruppen skal være bredt sammensatt, med representanter i og utenfor politiet. Jeg kan trygt si at arbeidsgruppa ikke er satt sammen på den måten, sier han til VårtOslo.

De Leon mener arbeidsgruppa er for polititung, med seks av totalt åtte personer fra politiet.

– Vi ønsker mer representasjon fra sivilsamfunnet, blant annet en representant fra integreringsutvalget i Juristforbundet. Der har de både juridisk kompetanse og kompetanse på forvaltning.

Enig i kritikken

Juristforbundet forteller VårtOslo at de er positive til prosjektet, men har kommentarer til mandatet. De er enige med OMOD i at den vage definisjonen av kontroll er problematisk.

Hallvard Øren, som er leder i forbundets integrerings- og mangfoldsutvalg, sier de gjerne blir med i arbeidsgruppa, som også de mener er for polititung. De er enige med OMOD i at en kvitteringsordning bør knyttes til den kontrollertes forståelse av kontroll, men mener også at kvitteringsordningen bør utarbeides av politiet, i og med at det er de som skal utøve den.

Hallvard Øren, som leder Juristforbundets inkluderings- og mangfoldsutvalg, mener personkontroll-utvalget bør se nærmere på både mandatet sitt og sammensetningen.

– Det viktigste er å komme i gang, ikke at kvitteringsordningen er perfekt før den starter, sier Øren. Det er mange grunner til at denne må utredes i flere runder.

Ønsker statistisk kompetanse

Juristforbundet savner også noen med kompetanse på statistikk og tall i utvalget, slik at kontrollene blir registrert på en mer vitenskapelig måte. Det samme mener De Leon fra OMOD.

– OMOD har foreslått to kandidater fra sivilsamfunnet: en som har politiet som forskningsområde og en fra Juristforbundet. I tillegg hadde det vært særlig nyttig med en fra det sivile samfunnet med statistikk som fagområde.

– En person med statistisk kompetanse i utvalget kan sørge for at tallene som innhentes blir kategorisert og bearbeidet på en måte som kan gi oss innsikt i politiets kontrollvirksomhet. Altså: hva som måles og hvordan det måles, slik at politiet kan være sikre på at dataene faktisk forteller noe om virksomheten.

De Leon ser for seg at dataene for eksempel kan brukes til å sammenligne kontroller på vestkanten og østkanten eller til å sette norske norske tall opp mot tall fra utlandet.

– Vi må også kunne sammenligne våre data med statistikk og data fra utlandet, slik at vi kan vite hva vi selv har gjort, hvordan det gjøres andre steder og hva vi kan gjøre bedre.

– Det er problematisk

Til slutt sier De Leon at mye det ser ut som definisjonen av kontroll ikke skal diskuteres av utvalget i det hele tatt.

– Det er problematisk. Nesten all interaksjon med politiet ute på gata er av en kontroll- eller etterforskningsmessig karakter. Dette gjelder også politiets «hyggelige forebyggende samtaler». Subjektiviteten til en som opplever å bli utsatt for kontroll, må være grunn nok til å ha rett på kvittering.

Lot være å endre utvalget

I en e-post svarer politiet ved politiinspektør og driftsenhetsleder Rune Solberg Swahn på kritikken. De skriver at de er glade for at politiet nedsatte en arbeidsgruppe for å gi oversikt over eventuelle problemer ved dagens kontrollsystem og viser til at det ble kjent i november at det ville komme et politisk bestilt oppdrag om kvitteringsordning. Likevel valgte politiet å opprettholde den allerede eksisterende arbeidsgruppen, fordi de regner med at den vil gi viktig kunnskap for pilotprosjektet.

Politiinspektør Rune Solberg Swahn sitter i styringsgruppa til utvalget som skal vurdere en ny kvitteringsordning for politiets personkontroller.

«Det har kommet innspill til små justeringer av gruppenes sammensetning som vi er i god dialog med deltakerne om. Nå ser vi frem til å komme i gang med arbeidet og særlig å høre innspillene til de utenfor politietaten», sier Schwan i e-posten.

Powered by Labrador CMS