Logg inn
Min Side
Logg ut
Bli abonnent
Paulo Letelier ønsker velkommen til Aji Spiseri.
Paulo Letelier ønsker velkommen til Aji Spiseri.

Nyetablert spisested i Nydalen hyller dem som ryddet opp etter industrien langs Akerselva. Se fotoserien

Utstillingen heter Kjære Akerselva og er ment som en hyllest til dem som sto på for å rydde opp etter industrieventyret langs Akerselva. Sjekk fotoene.

Vegard Velle
Vegard Velle VårtOslo
Publisert

Fotograf Torbjørn Moen har de to-tre siste årene fotografert Akerselva gjennom alle årstider og til alle døgnets tider. 20 av disse fotografiene vises nå i lokalene til nyetablerte Aji Bar & Spiseri på torget i Gjerdrumsvei i Nydalen.

For Torbjørn har interessen for Akerselva steget, etter hvert som han fant gode motiver langs elva. Ikke bare vakre by- eller landskapsbilder, men også motiver med et innhold som pekte tilbake på industrihistorien langs elva.

Solhjulet i Nydalen
Christianias Spigerverks solhjul: På 1800-tallet var solkorset, solhjulet og hakekorset sett på som lykketegn. Solhjulet i Nydalen var i sannhet et tegn på utviklingen i Christiania Spigerverk. Fra å produsere spiker av skrapjern ved starten i 1853 skjedde det en formidabel utvikling fram til å beslaglegge hele området syd for ringveien med 100-vis av forskjellige produkter på repertoaret. Kraften i solhjulet ebbet ut etter 2. verdenskrig, mens kapitalen og politikken holdt fanen høyt helt fram til 1989, da det var kroken på døra for eventyret.
Inngangspartiet etter Idun gjærfabrikk
Inngangspartiet etter Idun gjærfabrikk. Det kunne lukte stramt rundt Bjølsendumpa den gang det ble produsert gjær og sprit på området som i dag er bebygget med boliger. Gjær til det daglige brød var viktig, men noe av produksjonen ble nok også benyttet i en nesten utdødd "hjemmeindustri". Selskapet som også produserte andre kjente varer, har hatt flere navn. Idun kom inn i driften fra 1960-tallet og holdt det gående på tomten til de flyttet ut i 2005.
Ruggeribrua ved Nydalens Compagnie
Ruggeribrua ved Nydalens Compagnie: Tekstilfabrikken Nydalens Compagnie som den het fra 1867, startet som Nydalens Bomuldsspinneri i 1846. Her ble det spunnet bomullstråd, vevet, bleket eller farget stoffer. Gradvis vokste fabrikken fram til å bli Norges største tekstilfabrikk med 1100 ansatte. Bygningen, her kalt Ruggeriet, ble brukt til etterbehandling av stoffene.
rammesaga
Sagblader - Teknisk museum: I tidligere tider brukte man kiler og øks for å klyve trær til plank. Fra 1500-tallet kom oppgangssaga med ett sagblad drevet av et vannhjul som med større presisjon kunne utnytte tømmeret bedre. En videreutvikling var rammesaga som med flere sagblader delte stokkene i flere bord samtidig. I dag bruker man elektrisk drevne sirkelsager.
Laks hopper i Øvre foss
Laks hopper i Øvre foss: Ett år gamle drar Oslo-laksene - 12 til 15cm lange - i flokk ned Akerselva og ut i Oslofjorden. Når de har vennet seg til saltvannet, drar de først til Færøyene for å fete seg opp før de krysser Atlanteren over til Canadas kyst. Kjønnsmodne vender de hjem til elva der de ble født for å gyte og starte en ny generasjon blant steinen nedenfor Øvre foss.
Storøya i Maridalsvannet
Storøya i Maridalsvannet: Tilsiget fra Nordmarka fyller Maridalsvannet som munner ut i Akerselva. Her har det vært fløtet tømmer til sagene lenger nede ved Brekkedammen. Siden 1867 har hovedstaden hentet drikkevannet sitt fra Maridalsvannet. På 1960-tallet ble Oset pumpe- og renseanlegg påbegynt samtidig som tømmer-fløtingen tok slutt.
Fabrikkjentene på Beierbrua
Fabrikkjentene på Beierbrua: Aktiviteten i de ulike bedriftene krevde arbeidshender. Tenk deg 1000 kvinner samlet på torget mellom Graahs spinneri og Hjula veveri, dagens «Mølla» og Sagene bryggeri, tidlig om morgenen før signalet om arbeidsdagens start lød. Inn i støyen og støvet til en tolv timers arbeidsøkt, bare avbrutt av en times spisepause midt på dagen.
Siloene til Bjølsen valsemølle, Grünerløkka studenthus
Siloene til Bjølsen valsemølle: De første møllene var drevet av kvernkaller, et vannhjul i fossen nederst på en loddrett aksling. Denne drev så den øverste av to møllesteiner oppe i kvernhuset. Det mer effektive overfallshjulet, et oppreist hjul med skovler, overtok som kraftkilde på 1500-tallet. Turbinen ble det neste utviklingstrinnet før elektrisk strøm produsert ved andre og større vassdrag overtok rollen som energileverandør. Bjølsen Valsemølle som nå er overtatt av Lantmännen Cerealia AS er den eneste gjenlevende bedriften av de store industriene langs Akerselva.
Høstfarger over fossen i Nydalen
Høstfarger over fossen i Nydalen: Der hvor folk bader i dag, holdt Spigerverkets avdeling for galvanisering til i en bygning som lå over elva. Den gang badet metaller i lut, saltsyre-oppløsning, vannbad og varme eller kalde sinkbad avhengig av om det skulle varmforsinkes eller el-galvaniseres. Alt til trussel for livet i elva som flere ganger fikk smake av kjemiens dødelige kraft.
KHiO - This is it
KHiO - This is it: Christiania Seildugsfabrik, nesten like stort som Slottet, forsynte den norske seilskipsflåten med seilduk. Under tøffe forhold slet nærmere 1000 menn og kvinner på slutten av 1800-tallet lange dager for lav lønn. Nå holder Kunstakademiet, Teaterhøgskolen, Operahøgskolen, studier i Kunst og håndverk, Dans og Design til her under fellesnavnet Kunsthøgskolen i Oslo.
Gammel pipe mot Elkjøp-vegg i Nydalen
Gammel pipe mot Elkjøp-vegg i Nydalen: Etter nedleggelsen av stålverket ble eiendommene langs denne delen av Akerselva interessante for investorer. Et område som de siste 100 årene var preget av støy, skitt og forurensning har nå blitt til en grønn bydel med egen T-banestasjon, handelshøyskole, kjøpesentre, torg, hotell, kino, kontorer og boliger. Nesten alt drevet av jordvarme fra egen kraftstasjon.

Frem til 8. oktober hang bildene i Arbeidermuseet på Sagene.

Torbjørn Moen har tidligere også gitt ut fotoboken Fimbul – en bok med fotografier fra Regjeringskvartalet etter 22. juli angrepet.

En av veggene i restauranten med fotografier hengt opp
En av veggene på Aji Spiseri hvor fotoene av Torbjørn Moen er hengt opp.

Det er Paolo Letelier som eier og driver nabolagskafeen Aji Spiseri øverst i Nydalen. Stedet er blitt populært spesielt blant unge mødre, som tar med seg barna dit til felles lek på formiddagen.
torbjørn moen paolo letelier nyhet aji spiseri bydel nordre aker arbeidermuseet

Anbefalte artikler

Powered by Labrador CMS