DEBATT

Om Nationaltheatret ender på Gamle Munch, vil det fremdeles ta fem år før det skjer noe. I denne perioden kan stedet tjene lokalsamfunnet, mener OIe Pedersen (XmunchX) Silje Førland Erdal (Tøyen orkester) og Nina Alnes Haslie (FAU Tøyen Skole).

– At byrådet tilbyr Gamle Munch til Nationaltheatret er ingen grunn til å la det stå tomt. Tvert imot

Ja, Nationaltheatret er en av landets viktigste kulturinstitusjoner. Og selvsagt burde vi være stolte over å kunne få noe så flott til Tøyen. Men det siste Tøyen trenger er en flott institusjon som de lokale barna kan stå utenfor og titte inn i.

Publisert

Aftenposten skriver på lederplass 19. mars at Nationaltheatret på Tøyen er en gave til østkanten. Lederen i avisa står samme dag som Tøyen orkester mottar Oslo bys kunstnerpris, sammen med blant andre TekstLab.

Begge har hatt sin aktivitet på Gamle Munch de siste årene. Begge er kulturaktører som favner bredt og gir barn og unge musikalsk og kreativ kompetanse, fellesskap og kulturopplevelser. De har også til felles at de har behov for arealer for å kunne gjøre dette. De siste årene har dette behovet blitt dekket i det gamle Munchmuseet på Tøyen.

Det er riktig at de nye lokalene til Nationaltheatret bør legges til Oslo øst. Da det gamle Munchmuseet ble lagt til Tøyen i sin tid, var det nettopp for å gi østkanten et anker for kunst og kultur. Det er det fortsatt behov for. Vi tror likevel ikke svaret er å legge Nationaltheatret til Gamle Munch.

Etterspørselen er stor

Aftenposten sier at det finnes flere møteplasser og lavterskel kulturarenaer på Tøyen og i Gamle Oslo.

Tøyen orkester har nå rundt 100 aktive medlemmer i alderen 7 til 17 år. For dem er storsalen i Gamle Munch det eneste stedet de har kunnet ha konserter med hele orkesteret, og plass til et stort publikum. De har nå ingen steder i bydel Gamle Oslo hvor de kan fortsette denne årlige tradisjonen.

Heller ikke TekstLab, en aktør som har jobbet med å utvikle nye stemmer, historier og uttrykk i bydelen i 18 år, har alternative lokaler. Det er merkelig å se at de risikerer å stå uten lokaler samtidig som de mottar pris fra Oslo kommune for sitt arbeid med mangfold i byens kunst- og kulturliv og å gi unge og kunstnere en mulighet til å uttrykke seg.

KIGO, Kultur i Gamle Oslo, er en ideell organisasjon som tilbyr gratis kulturaktiviteter for barn og unge. På Gamle Munch har KIGO alene stått for 15 000 aktivitetstimer de siste tre årene.

Her driver de en ukentlig band- og instrumentopplæringsskole som er unik i Norge. Etterspørselen er stor, og ventelisten lang. Nå står tilbudet i fare for å forsvinne ved et foreslått salg av Gamle Munch, da de per i dag ikke har noe sted å flytte.

En sosial arena

Heller ikke Tøyen Unlimited har alternative lokaler. Modellen springer ut av områdeløftet på Tøyen og har spredt seg til ni ulike nabolag i landet. Tøyen Unlimited støtter 30 sosiale virksomheter med 53 lokale sosiale entreprenører og har gjennom gründerprogrammet Lokalstart gitt opplæring til over 40 gründere.

Tøyen Sportsklubb etablerte, på oppfordring fra byrådet, en nabolab som på kort tid fikk 2 500 besøkende i måneden.

Fram videregående skole, som har 700 nyankomne elever, hvorav over halvparten er enslige mindreårige, har dårlig egnede lokaler og mangler skolegård. I samarbeid med Tøyen sportsklubb bruker de Gamle Munch som avlastningsareal og sosial arena for elevene.

Et hjerte for nabolaget

Det unike med Gamle Munch er likevel ikke de fantastiske aktørene hver for seg. Men det samspillet og de synergiene som er skapt mellom dem, det offentlige med bydel Gamle Oslo, Ungjobb, velferdsetaten, kulturetaten, Fram videregående skole, Tøyen frivilligsentral og byens kunst- og kulturliv.

Aktørene har sammen jobbet for at Gamle Munch blir et kultur- og aktivitetshus for og med nabolaget og en mangfoldig kunstarena for hele Oslo fylt av nye kunstproduksjoner, danseforestillinger, utstillinger, konserter og teater med publikum fra nabolaget og hele byen.

Det oppleves ekstra tungt å risikere å miste dette når vi vet at Aktivitetshuset K1, som med sine mange aktivitetsrom og to fritidsklubber, et hjerte for nabolaget, barn, unge og frivilligheten på Tøyen gjennom ti år med områdeløft, kun har ett knapt år igjen. Uten at det finnes alternative planer.

Vi burde være stolte

Og ja, Nationaltheatret er en av landets viktigste kulturinstitusjoner. Og selvsagt burde vi være stolte over å kunne få noe så flott til Tøyen.

Men det siste Tøyen trenger er en flott institusjon som de lokale barna kan stå utenfor og titte inn i. Barnefattigdom og oppvekstvilkår var en viktig del av bakgrunnen for områdeløftet og at det ble politisk enighet om å flytte Munch fra Tøyen til Bjørvika.

Og etter ti år med områdeløft vokser fortsatt syv av ti barn opp i familier med vedvarende lav inntekt.

Vi hører stadig vekk fra lokale beboere at de aldri hadde vært inne i det gamle Munchmuseet før Munch flyttet ut og nabolaget flyttet inn, Tilbudet til Nationaltheatret vil være like utilgjengelig for disse barna og familiene deres, selv om det ligger på Tøyen.

Store behov på Tøyen

Som Aftenposten påpeker, er det behov for publikum, arbeidsplasser og aktivitet på Tøyen. Dette leverer vi i aller høyeste grad i Gamle Munch.

I tillegg til det sosiale entreprenørskapet og gründerskapet hadde vi over hundre arbeids- og praksisplasser for barn og unge. En rekke personer innen kunst- og kulturnæringen hadde arbeidsstedet sitt der, og det var 134 000 besøkende innom i løpet av pilotprosjektet.

Så forstår vi at Oslo kommune kutter i budsjettene sine. Enten fordi de må som byrådet selv og Aftenposten sier, eller fordi de vil som opposisjonen hevder.

Tomt i fem år

Dersom Nationaltheatret kjøper bygget, så vil de i henhold til egen tidsplan ikke fatte endelig beslutning før i 2029/2030 og ikke begynne å bygge før 2032. Det betyr i så tilfelle at det vil stå tomt i hele denne perioden.

Det at byrådet nå tilbyr bygget til Nationaltheatret er derfor ingen grunn til å la det stå tomt. Snarere tvert i mot.

Om Statsbygg skulle velge det gamle Munchmuseet som tomt for Nationaltheatret, vil det fortsatt være fem år der det er planlagt at bygget skal stå tomt. Denne tiden kan vi bruke til å skape masse liv og aktivitet med dokumenterte positive effekter som svarer til politiske målsetninger.

Og om Statsbygg skulle velge en annen tomt, vil tilgang til bygget gi oss tid og mulighet til å utvikle en modell for organisering og finansiering av drift og vedlikehold som møter kommunens behov for å kutte kostnader.

Powered by Labrador CMS