DEBATT
Om Nationaltheatret ender på Gamle Munch, vil det fremdeles ta fem år før det skjer noe. I denne perioden kan stedet tjene lokalsamfunnet, mener OIe Pedersen (XmunchX) Silje Førland Erdal (Tøyen orkester) og Nina Alnes Haslie (FAU Tøyen Skole).
Foto: Privat
– At byrådet tilbyr Gamle Munch til Nationaltheatret er ingen grunn til å la det stå tomt. Tvert imot
Ja, Nationaltheatret er en av landets viktigste kulturinstitusjoner. Og selvsagt burde vi være stolte over å kunne få noe så flott til Tøyen. Men det siste Tøyen trenger er en flott institusjon som de lokale barna kan stå utenfor og titte inn i.
Aftenposten skriver på lederplass 19. mars at Nationaltheatret
på Tøyen er en gave til østkanten. Lederen i avisa står samme dag som Tøyen orkester
mottar Oslo bys kunstnerpris, sammen med blant andre TekstLab.
Begge har hatt sin aktivitet på Gamle Munch de siste årene.
Begge er kulturaktører som favner bredt og gir barn og unge musikalsk og
kreativ kompetanse, fellesskap og kulturopplevelser. De har også til felles at
de har behov for arealer for å kunne gjøre dette. De siste årene har dette
behovet blitt dekket i det gamle Munchmuseet på Tøyen.
Det er riktig at de nye lokalene til Nationaltheatret bør
legges til Oslo øst. Da det gamle Munchmuseet ble lagt til Tøyen i sin tid, var det nettopp for å gi østkanten et anker for kunst og kultur. Det er det
fortsatt behov for. Vi tror likevel ikke svaret er å legge Nationaltheatret til
Gamle Munch.
Etterspørselen er stor
Aftenposten sier at det finnes flere møteplasser og lavterskel
kulturarenaer på Tøyen og i Gamle Oslo.
Tøyen orkester har nå rundt 100 aktive medlemmer i alderen 7
til 17 år. For dem er storsalen i Gamle
Munch det eneste stedet de har kunnet ha konserter med hele orkesteret, og
plass til et stort publikum. De har nå ingen steder i bydel Gamle Oslo hvor de kan fortsette denne årlige tradisjonen.
Heller ikke TekstLab, en aktør som har jobbet med å utvikle
nye stemmer, historier og uttrykk i
bydelen i 18 år, har alternative lokaler. Det er merkelig å se at de
risikerer å stå uten lokaler samtidig som de mottar pris fra Oslo kommune for
sitt arbeid med mangfold i byens kunst- og kulturliv og å gi unge og kunstnere
en mulighet til å uttrykke seg.
KIGO, Kultur i Gamle Oslo, er en ideell organisasjon som
tilbyr gratis kulturaktiviteter for barn og unge. På Gamle Munch har KIGO alene
stått for 15 000 aktivitetstimer de siste tre årene.
Her driver de en ukentlig band- og instrumentopplæringsskole
som er unik i Norge. Etterspørselen er stor, og ventelisten lang. Nå står
tilbudet i fare for å forsvinne ved et foreslått salg av Gamle Munch, da de per
i dag ikke har noe sted å flytte.
En sosial arena
Heller ikke Tøyen Unlimited har alternative lokaler. Modellen
springer ut av områdeløftet på Tøyen og har spredt seg til ni ulike nabolag i
landet. Tøyen Unlimited støtter
30 sosiale virksomheter med 53 lokale sosiale entreprenører og har gjennom
gründerprogrammet Lokalstart gitt opplæring til over 40 gründere.
Tøyen Sportsklubb etablerte, på oppfordring fra byrådet, en nabolab som på kort tid fikk 2 500
besøkende i måneden.
Fram videregående skole, som har 700 nyankomne elever, hvorav
over halvparten er enslige mindreårige,
har dårlig egnede lokaler og mangler
skolegård. I samarbeid med Tøyen sportsklubb bruker de Gamle Munch som
avlastningsareal og sosial arena for elevene.
Et hjerte for
nabolaget
Det unike med Gamle Munch er likevel ikke de fantastiske
aktørene hver for seg. Men det samspillet og de synergiene som er skapt mellom
dem, det offentlige med bydel
Gamle Oslo, Ungjobb, velferdsetaten,
kulturetaten, Fram videregående
skole, Tøyen frivilligsentral og byens kunst- og kulturliv.
Aktørene har sammen jobbet for at Gamle Munch blir et kultur-
og aktivitetshus for og med nabolaget og en mangfoldig kunstarena for hele Oslo
fylt av nye kunstproduksjoner,
danseforestillinger, utstillinger, konserter og teater med publikum fra
nabolaget og hele byen.
Det oppleves ekstra tungt å risikere å miste dette når vi vet
at Aktivitetshuset K1, som med sine mange aktivitetsrom og to fritidsklubber, et
hjerte for nabolaget, barn, unge og frivilligheten på Tøyen gjennom ti år med
områdeløft, kun har ett knapt år
igjen. Uten at det finnes alternative planer.
Vi burde være stolte
Og ja,
Nationaltheatret er en av landets viktigste kulturinstitusjoner. Og selvsagt
burde vi være stolte over å kunne få noe så flott til Tøyen.
Men det siste Tøyen trenger er en flott institusjon som de
lokale barna kan stå utenfor og titte inn i. Barnefattigdom og oppvekstvilkår
var en viktig del av bakgrunnen for områdeløftet og at det ble politisk enighet
om å flytte Munch fra Tøyen til Bjørvika.
Og etter ti år med områdeløft vokser fortsatt syv av ti barn
opp i familier med vedvarende lav
inntekt.
Vi hører stadig vekk fra lokale beboere at de aldri hadde vært
inne i det gamle Munchmuseet før Munch flyttet ut og nabolaget flyttet inn,
Tilbudet til Nationaltheatret vil være like utilgjengelig for disse barna og
familiene deres, selv om det
ligger på Tøyen.
Store behov på Tøyen
Som Aftenposten påpeker, er det behov for publikum,
arbeidsplasser og aktivitet på Tøyen. Dette leverer vi i aller høyeste grad i
Gamle Munch.
I tillegg til det sosiale entreprenørskapet og gründerskapet
hadde vi over hundre arbeids- og praksisplasser for barn og unge. En rekke
personer innen kunst- og kulturnæringen hadde arbeidsstedet sitt der, og det
var 134 000 besøkende innom i løpet av pilotprosjektet.
Så forstår vi at Oslo kommune kutter i budsjettene sine. Enten
fordi de må som byrådet selv og Aftenposten sier, eller fordi de vil
som opposisjonen hevder.
Tomt i fem år
Dersom Nationaltheatret kjøper bygget, så vil de i henhold til egen tidsplan ikke fatte endelig
beslutning før i 2029/2030 og ikke begynne å bygge før 2032. Det betyr i så
tilfelle at det vil stå tomt i hele denne perioden.
Det at byrådet nå tilbyr bygget til Nationaltheatret er derfor
ingen grunn til å la det stå tomt. Snarere tvert i mot.
Om Statsbygg skulle velge det gamle Munchmuseet som tomt for
Nationaltheatret, vil det fortsatt være fem år der det er planlagt at bygget
skal stå tomt. Denne tiden kan vi bruke til å skape masse liv og aktivitet med
dokumenterte positive effekter som svarer til politiske målsetninger.
Og om Statsbygg skulle velge en annen tomt, vil tilgang til
bygget gi oss tid og mulighet til å utvikle en modell for organisering og
finansiering av drift og vedlikehold som møter kommunens behov for å kutte
kostnader.