Overvann i Hovinveien
Overvann i Hovinveien. Foto: Vegard Velle

Stadig oftere er det styrtregn i Oslo. Her kan du peke ut hvor overvannet samler seg

Det styrtregner mer enn før, og verre kan det bli, ifølge meteorologene. Nå kan du gå inn på et kart og markere hvor overvannet samler seg opp.

Når mye vann faller på kort tid, kan vi få vi oversvømmelser i gatene med vann i kjellere og stengte veier som resultat. Dette må Oslo kommune ta hensyn til, ikke bare der det bygges nytt. Gamle vannrør er ikke dimensjonert for regnskyllene som kommer, og asfalt flytter bare problemene nedover i terrenget.

Line Barkved
Line Barkved forsker hos NIVA i sekjon for vann og samfunn. Foto G M Hellevik

Hydrolog og forsker ved avdeling for vann og samfunn ved Norsk Institutt for Vannforskning (NIVA), Line Barkved, har tatt i bruk et kart som inviterer folk til å peke ut hvor overvannet samler seg etter regnskyll. Å kunne trekke oslofolk inn i forskerarbeidet, er noe Line Barkved ønsker.

— En grunntanke i prosjektet iResponse er at innbyggerne kjenner sitt område. Derfor kan de bidra med viktige data og innspill til forskning og forvaltning. Slik kan vi danne et bilde av hvordan vannet oppfører seg i byen og utvikle gode lokale tiltak for å håndtere overvann, sier Barkved.

Pek ut overvannet

På kartet kan du merke av hvor du har sett overvann etter mye nedbør. Dette er svært lokale hendelser, og det er gjerne de samme stedene som gang etter gang blir oversvømmet, sier Barkved.

Resultatene av undersøkelsen vil bli diskutert med kommunen og benyttes i den videre forskningen av overvannshåndtering i byen.

maptionnaire
Til nå har ca 350 innbyggere markert hvor de ser overvann ved mye nedbør i Oslo. Slik er det fordelt.

Gamle rør ikke dimensjonert for dagens regn

Barkved ivrer for utfordringer, der flere er med på å utforme løsningen. Hun kaller de beste løsningene på overvannproblemet blågrønne løsninger, der både hydrologen, landskapsarkitekten, byplanleggeren og gartneren legger hodene i bløt for å komme fram til en løsning. Med blågrønne løsninger brukes overvannet som en ressurs inn i bylandskapet. Her må også innbyggerne involveres i prosessen. Innbyggernes opplevelse må telle når de enkelte prosjektene utformes.

— De gamle rørene som skal føre regnvannet vekk holder ikke lenger mål. De er ikke dimensjonert for de regnskyllene vi har opplevd de siste årene. Vannet renner derfor av på overflaten istedenfor i rørene, og vi får vann i kjellere eller oversvømmelse i gata som resultat, forklarer Barkved.

Byen klarer ikke å ta unna vannet fort nok

— Oslo kommune, ved vann- og avløpsetaten, gjør en god jobb og ligger langt foran mange andre kommuner på dette området. Kommunen har en overvannstrategi og har laget en detaljert høydemodell, som er kjekk å ha når en har med vann å gjøre. Ofte må tiltakene settes inn høyere i terrenget enn der problemet oppstår, sier Barkved.

Da kommer de blågrønne løsningene inn i bildet. En asfaltert flate vil ta vannet fort unna, men da renner alt vannet på en gang lenger ned i terrenget. En gressplen vil forsinke og spre vannet, men et mindre regnbed, et blomsterbed designet til formålet, kan være enda mer effektivt.

— I byen er tak med beplantning, det vi kaller grønne tak, et godt tiltak mot overvann i gatene, forteller Barkved.

Hegdehaugsveien
Det regner selv i Oslo vest. Her fra en våt dag i Hegdehaugsveien. Foto: Line Barkved

Grønne elver sinker overvannet

Tiltak som forsinker vannet kan også være å plante store trær, lage overflatedammer og såkalte grønne elver. Grønne elver er smale grøntareal som ligger lavt i terrenget, der hvor vannet samler seg. I et rør eller i en stikkrenne vil vannet haste forbi nedover, mens i den grønne elva blir vannet forsinket og også delvis tatt opp av plantene som vokser der.

Oslo kommune har allerede flere anlegg for behandling av overflatevann. Ved forskningsparken på Gaustad er det ett. Langs Hovinbekken er det flere anlegg, blant annet ved Teglverket skole.

— Fra Teglverket skole går det en vannrenne, som fører overvann fra skoleområdet ut i Teglverksdammen. Den renna er populær, i hvert fall blant barna. Barn og vann er en sikker kombinasjon, mener overingeniør i vann- og avløpsetaten, Tharan Fergus.

Regnbedene skal hjelpe Møllergata skole

Wilses gate
Regnbed i Wilses gate. Foto: Anders Høilund

Det fins åpne anlegg for behandling av overflatevann i Bergens gate på Bjølsen og i Christian Kroghs gate. I Deichmanns gate og i den bratte sidegata, Wilses gate, i bydel St. Hanshaugen ligger det flere større regnbed. Tharan Fergus forklarer:

— Regnbedene har to funksjoner. Ikke bare skal de forsinke vannet, de skal også lede vannet ned i grunnen på stedet. Det er viktig å opprettholde nivået på grunnvannet i området. Møllergata skole er bygd på treflåter, og materialet i de flåtene vil råtne om grunnvannet forsvant. Vi overvåker og ser hvilke regnbed som fungerer best, forteller hun.

Her er kartet hvor du kan markere at overvannet samler seg opp.

MELD DEG PÅ NYHETSBREVET VÅRT

Kommentarer