Tidlig 2000-tallsmote, spenner i håret og bukser som sitter lavt er hva Ayoe Noppenau, Iben Walsøe og Silva Skog tenker på når det er snakk om årets Øya-mote.Foto: Johannes Hellstrand Frøshaug
Dette sier Øya-folket om årets festivalmote: Skaut, gummistøvler og tidlig 2000-tallet
Fra pappas gamle hagesko til hjemmesydde bukser og vintagefunn: På Øyafestivalen er det ikke bare artistene som får oppmerksomhet. VårtOslo tok en titt på hva festivalfolket har på seg i Tøyenparken.
Øyafestivalen samler tusenvis av musikkelskere i Tøyenparken.
VårtOslo tok en titt på klærne og moten blant årets festivalgjengere.
Brukt, vintage, farger og komfort går igjen – men for mange handler festivalmote mest om å uttrykke seg.
Øyafestivalen er i full gang i Tøyenparken, og mellom konsertene er det nok av antrekk som skiller seg ut. For mange av årets festivalgjengere er brukt, arvet og vintage viktigere enn å følge én bestemt trend.
Festivalen startet 12. august og avsluttes lørdag. På programmet står blant andre The Cure, Nick Cave and The Bad Seeds, Dagny og Lily Allen.
VårtOslo tok turen inn i festivalområdet for å se nærmere på hva folk faktisk har tatt på seg.
Arvet hagesko
Eira Norang-Ekre har gått for farger, og sko med familiehistorie.
– I dag har jeg en blå og gul rugbygenser i bomull og pappa sine hagesko som jeg har arvet. Jeg er veldig glad i farger, sier hun.
Ved siden av sitter Ella Ingrid Ringborg, Julie Astrup og Sofia Ali. De forteller at mye av det de bruker, er kjøpt brukt.
Fra venstre: Eira Norang-Ekre, Ella Ingrid Ringborg, Julie Astrup og Sofia Ali kjøper nesten utelukkende brukte klær.Foto: Johannes Hellstrand Frøshaug
Noe er heller ikke kjøpt i det hele tatt.
– Jeg har blant annet sandaler jeg har stjålet fra noen jeg bodde i kollektiv med, sier Ella Ingrid.
– Kleskrise
Julie innrømmer at dagens antrekk ikke akkurat var nøye planlagt.
– Vi finner veldig mange av våre klær brukt. Jeg hadde litt kleskrise i dag, så det ble jo et interessant utfall.
Skautet har også blitt et populært innslag i motebildet, og Julie har tatt med seg ett til festivalen.
– Men den her kan jo hjelpe litt, sier hun og tar det på.
– Norsk folkemusikk er jo veldig i vinden, så det skautet passer jo godt, sier Ella Ingrid.
Sofia har på sin side hentet deler av antrekket langt utenfor Norge.
– Buksene kjøpte jeg på et fredagsmarked i Jordan, sier hun.
Hun mener likevel at det viktigste ikke er hvor klærne kommer fra.
– Det viktigste er å ha en feeling. To express yourself.
– Mer spennende enn Bergen
Også Nicholas Westgård og Leonie Westgård har lagt merke til hvordan festivalgjengerne bruker klær til å vise hvem de er.
Nicholas Westgård og Leonie Westgård.Foto: Johannes Hellstrand Frøshaug
Nicholas' bukser er laget av kjæresten.
– Kjæresten min har laget buksene. Det var utgangspunktet, sier han.
Leonie mener Oslo-publikummet skiller seg litt fra det hun er vant til.
– I forhold til i Bergen så er det litt mer spennende her, i mine øyne. Litt mer alternativt.
Hun synes også det er mulig å ane musikksmaken gjennom antrekkene.
– Du kan også se på folk at klærne de velger gjenspeiler lydbildet i det de liker å se på.
Smykkene teller
Ikke alle bruker lang tid foran klesskapet før de drar til Tøyenparken.
Smykkene teller like mye for Julie Farsethås.Foto: Johannes Hellstrand Frøshaug
Julie Farsethås lar været bestemme mye.
– Vi tar mest hensyn til været og stil. Hvis været ikke stemmer, så er det smykkene som teller mest, sier hun og holder opp hendene.
Rasmus Rambæk Holmboe Bang beskriver seg selv som «veldig Køben-påvirket». Buksene er kjøpt i København, og skapet inneholder både mange skjorter og sykkelsokker.
Likevel er ikke antrekket nødvendigvis resultatet av lang planlegging.
– Det går ikke så mye tid på å finne seg noe, faktisk. Jeg tar stort sett på meg det jeg finner, sier han.
Fra venstre: Eir Frøya Hexspoor Kalstad, Ludvik Mohn Kindt, Julie Farsethås og Rasmus Rambæk Holmboe Bang.Foto: Johannes Hellstrand Frøshaug
Ludvik Mohn Kindt har fått litt mer hjelp.
– Skoene og buksene mine har samme farge. Det er en trend, en «sandwich», men det er ikke min fortjeneste. Kjæresten har valgt klærne mine i dag.
Julie peker samtidig på én trend hun mener er lett å få øye på.
– Det er veldig populært med tidlig 2000-tall. Tilbake i tid, i tillegg til at det skal være vintage.
Eir Frøya Hexspoor Kalstad mener hun ikke har gjort noe veldig aktivt valg.
– Jeg har ikke tatt et veldig aktivt valg i dag, men jeg kan jo ta på meg dette skautet, så blir det i hvert fall noe, sier hun.
– Litt politisk
For andre er festivalantrekket først og fremst et spørsmål om å holde ut en lang dag.
– I dag har jeg tenkt komfort. Og litt politisk, fri Palestina. Jeg tok på meg det jeg fant, sier Eira Gunvor Brinch Malt.
For Billie Schøne-Saxegaard og Eira Gunvor Brinch Malt handler det om komfort, men også politikk.Foto: Johannes Hellstrand Frøshaug
– Hva moten er? Alt mulig rart. Hva enn man føler seg vel i, sier Billie Schøne-Saxegaard.
Hun tror også praktiske valg vil prege festivalområdet.
– Det kommer nok til å gå en del i Hunter-gummistøvler og praktisk skotøy. Jeg har dessverre litt lite brukt på meg i dag. Men hadde du spurt meg i morgen, så hadde det nok sett annerledes ut.
– Nye festivalmoter hvert år
Cornelia Fjeldstad har benyttet anledningen til å hente fram plagg som ikke får like mye bruk resten av året.
Fra venstre: Cornelia Fjeldstad, Filippa Fjeldstad og Leonard Jensen.Foto: Johannes Hellstrand Frøshaug
– Denne skjorta og disse bootsene får man ikke brukt så mye i Norge på vinterstid, så det er fint å få brukt den. Jeg kjøpte den i Berlin. Noen hadde laget den selv, sier hun.
Leonard Jensen mener uttrykket endrer seg fra festival til festival og år til år.
– Det er jo nye festivalmoter hvert år. Jeg tror mange liker vintage. I år har jeg gått for farger.
Filippa Fjeldstad mener nettopp festivalen gir litt større spillerom enn hverdagen.