– Teknologi skal gjøre omsorgen bedre, ikke bare gjøre det mulig å ha færre mennesker på jobb

Når en mor eller far flytter på sykehjem, skal familien kunne stole på at noen er der når de trenger hjelp – også midt på natten.

Derfor er det vanskelig å lese det pårørende og ansatte ved Uranienborghjemmet har fortalt den siste tiden.

Pårørende har varslet om svikt i pleien. Ansatte har fortalt om sin bekymring etter at nattbemanningen ble redusert fra syv til tre samtidig som digitalt tilsyn ble innført. Det er kommet beskrivelser av beboere som skal ha blitt funnet gråtende og liggende i urin og avføring.

– Det må vi ta på alvor

Uranienborghjemmet drives i dag av Smartlegen AS på oppdrag fra Oslo kommune. Da hjemmet skulle konkurranseutsettes, stilte jeg spørsmål ved hvordan kommunen skulle sikre kvaliteten når en ny privat aktør skulle overta. Jeg var blant annet opptatt av bemanning, de ansattes vilkår og kommunens kontroll med driften.

Silje (52) er blant de pårørende ved Uranienborghjemmet som slår alarm: – Jeg ville ikke ønsket min verste fiende dette

Nå er det nettopp ansatte og pårørende som sier ifra.

Det må vi ta på alvor.

SV stilte derfor en rekke skriftlige spørsmål til helsebyråden. Vi ville vite hvem som hadde godkjent reduksjonen i nattbemanningen, hvilke risikovurderinger som var gjort, når kommunen ble kjent med bekymringene og hvilken rolle digitalt tilsyn hadde hatt i endringen av bemanningen.

Nå har svarene kommet. Noe er blitt klarere, men vi sitter også igjen med spørsmål som må besvares.

– Dette handler om mer enn Uranienborghjemmet

Helsebyråden bekrefter at Sykehjemsetaten over tid har arbeidet med digitalt tilsyn og en ny organisering av nattarbeidet på oppdrag fra byrådsavdelingen. Han skriver også at endringer i nattbemanningen er en del av denne modellen.

Det gjør saken større enn Uranienborghjemmet.

For da må vi ikke bare spørre hva Smartlegen har gjort. Vi må også se på hvilke føringer høyrebyrådet selv har gitt  Sykehjemsetaten og hvordan digitalt tilsyn skal brukes i eldreomsorgen vår.

– Teknologi skal hjelpe ansatte, ikke erstatte dem

SV er ikke mot digitalt tilsyn. Brukt riktig kan teknologien gjøre eldre tryggere. Den kan oppdage fall, varsle når noen trenger hjelp og gjøre at ansatte kan bruke mer tid hos dem som trenger fysisk tilstedeværelse.

Kaller inn helsebyråden på teppet etter bråk rundt Uranienborghjemmet-privatisering: – Har kommet varsel etter varsel

Men det er forskjell på å bruke teknologi for å hjelpe ansatte og å bruke teknologi for å erstatte ansatte.

En sensor kan varsle om at noe har skjedd. Den kan ikke hjelpe en beboer på toalettet, skifte en seng, gi stell eller roe ned et menneske som er redd og forvirret.

Og en alarm hjelper lite dersom det ikke er nok ansatte til å komme når flere trenger hjelp samtidig.

Når nattbemanningen reduseres fra syv til tre, må vi derfor kunne dokumentere at de eldre fortsatt får den hjelpen de trenger og er trygge.

– Hvordan ble ikke bekymringene fanget opp tidligere?

Hvorfor ble ikke bekymringene fanget opp?

Det er også noe annet i svaret fra byråden som bør undersøkes nærmere.

Byråden opplyser at han ble kjent med pårørendes bekymringsmeldinger omtrent samtidig som saken ble kjent gjennom mediene og Helse- og sosialutvalget.

Samtidig beskriver han en omfattende oppfølging av Smartlegen fra Sykehjemsetaten, med rapportering, møter, kontraktsoppfølging og tilsyn.

Da er det naturlig å spørre hvordan så alvorlige bekymringer ikke ble fanget opp tidligere.

De ansatte er de som står nærmest beboerne gjennom arbeidsdagen og natten. Hvis de mener at bemanningen er for lav eller at beboerne ikke får den hjelpen de trenger, må de kunne si ifra og vite at bekymringen faktisk blir tatt på alvor.

Varsel om sultne beboere som legges tidlig: Helsebyråd lener seg på etat som sier sykehjemmet drives «forsvarlig»

Det samme gjelder pårørende.

– Pårørende skal ikke måtte gå til mediene for å bli hørt

Ingen datter, sønn eller ektefelle skal måtte gå til media eller politikere for å bli hørt når de er alvorlig bekymret for hvordan en av deres nærmeste har det på sykehjem.

Fire av åtte – hva med de andre?

Byråden viser også til risiko- og sårbarhetsvurderinger som er gjort i forbindelse med digitalt tilsyn.

I svaret opplyses det at åtte risikopunkter er vurdert, og at risikoen for fire av dem vurderes som uendret eller redusert.

Da mangler vi et viktig svar: Hva med de fire andre?

Hvilken risiko ble identifisert? Har risikoen økt? Og hvilke tiltak ble i så fall satt inn?

Dette er ikke detaljer vi spør etter for å fylle enda et dokument.

Når fire av syv nattevakter forsvinner, må vi vite hvilket faglig grunnlag som ligger bak. Det holder ikke bare å vite at teknologien fungerer. Vi må vite at hele tjenesten fungerer.

To års taushet: Satt på vurderinger om stenging av Regnbuegata uten å informere bystyret

– Skjer det samme ved andre sykehjem?

Digitalt tilsyn brukes allerede ved flere sykehjem og skal brukes mer i Oslo. Derfor må vi finne ut om redusert nattbemanning i forbindelse med digitalt tilsyn bare gjelder Uranienborghjemmet, eller om det skjer flere steder.

SV foreslår derfor at byrådet gjennomgår hvordan digitalt tilsyn og annen velferdsteknologi påvirker bemanningen ved både kommunale og privatdrevne sykehjem i Oslo.

Vi mener at bemanningen ikke skal reduseres som følge av ny teknologi uten at det finnes faglige vurderinger og risikoanalyser som dokumenterer at bemanningen fortsatt er forsvarlig og at pasientsikkerheten er ivaretatt.

Uranienborghjemmet drives av Smartlegen AS, og selskapet har ansvar for driften. Men Oslo kommune har fortsatt ansvar for å stille krav, følge opp kontrakten og kontrollere at de eldre får den omsorgen de skal ha.

Det ansvaret forsvinner ikke når driften konkurranseutsettes.

Ragnhild (85) til politikerne etter husleiesjokk i Omsorg+: – Dere gjør alderdom til et marked

– Det er ikke teknologien som skal føle seg trygg. Det er de eldre

Bak diskusjonene om kontrakter, teknologi og bemanning er det lett å glemme hvem dette faktisk handler om: de eldre og syke som bor der. De fleste av oss kommer en dag til å stå på den ene eller den andre siden av en sykehjemsdør. Som beboer, ektefelle, datter eller sønn.

Da skal vi kunne gå hjem om kvelden og vite at det finnes noen der dersom den vi er glad i våkner og trenger hjelp.

Vi trenger teknologi i eldreomsorgen. Vi må også finne nye måter å jobbe på når vi blir flere eldre og samtidig mangler helsepersonell. Men teknologi skal gjøre omsorgen bedre, ikke bare gjøre det mulig å ha færre mennesker på jobb.

Når både pårørende og ansatte sier ifra, må vi høre på dem.

For det er ikke teknologien som skal føle seg trygg. Det er de eldre.