Rask spredning i Sør-Norge: – Svært høy risiko

Artsdatabankens kart levner liten tvil – Oslo og store deler av Østlandet for øvrig er pepret med røde prikker. Totalt er det 33.225 registrerte funn i Norge.

«Arten er vurdert til svært høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og stor økologisk effekt», er den videre beskrivelsen av den aktuelle arten – kanadagullris.

Kanskje har du sett den langstrakte og rufsete planten som er gul i toppen og sprer seg raskt, som altså er uønsket i norsk flora.

Forbudt å innføre

«Kurvplanten kanadagullris er en høy og riktblomstrende fremmed plante som ble innført nokså tidlig til landet som prydplante. Den gangen hadde man neppe trodd at planten 200 år senere skulle spre seg slik den gjør langs veikanter, jernbaner og i mer naturlige miljø over store deler av landet, ved hjelp av både frø og jordstengelvekst», heter det videre om arten som har sitt opphav i Nord-Amerika.

Kanadagullris er nå forbudt å innføre, sette ut og spre, og planten er oppført på Fremmedartslista.

Arten har negative interaksjoner med stedegne arter, ifølge Artsdatabanken.

«Mysterium» på landets største gravlund

Egen aksjonsdag

I Oslo kommune tas det grep for å hindre spredningen av kanadagullris.

Onsdag 12. august er det nemlig aksjonsdag for å bekjempe den uønskede arten, med torget ved Nydalen T-banestasjon som oppmøtested for en to timers dugnad fra klokken 17.00.

– Vi aksjonerte mot kanadagullris i fjor også, forteller spesialkonsulent Brita Mikkelsen i Bydel Nordre Aker.

Det er nevnte bydel sammen med Bydel Sagene i samarbeid med Bymiljøetaten og Renovasjons- og gjenvinningsetaten som står bak aksjonen.

– Valgt å sette innsatsen her

«Vil du være med på å gjøre en forskjell for naturen langs Akerselva – med egne hender?», lyder invitasjonen til oslofolk.

– Oslo kommune ønsker å ta vare på naturmangfoldet, men samtidig er uønskede fremmede arter et stort problem. Vi trenger hjelp til å bekjempe invaderende fremmede arter, oppsummeres det videre fra kommunalt hold.

– Siden Akerselva er så viktig for både Bydel Sagene og Bydel Nordre Aker, med viktig biologisk mangfold både i og rundt elva, har vi valgt å sette inn innsatsen her også i år, legges det videre til.

Årets andre

Dette er årets andre aksjonsdag. I vår ble det aksjonert mot en annen uønsket art, russekål.

Ber folk ta saken i egne hender langs Akerselva

Bymiljøetaten har samarbeidet med SPARE (Space for Resilience), ledet av NIVA, for å utforske hva som skal til for at bydeler, lokale aktører og innbyggere i bydelene kan involveres i implementeringen av handlingsplanen for biologisk mangfold, og nærmere bestemt bekjempe utvalgte skadelige fremmede arter, forklarer spesialkonsulent Mikkelsen.

– Artene russekål og kanadagullris ble valgt ut fordi begge er uønskede fremmede arter, som er lett å kjenne igjen og som det er mye av, sier spesialkonsulenten.

– I tillegg blomstrer de til litt ulik tid, og derfor kan de aksjoneres mot til ulike tider, legger hun til.

83 sekker fylt i fjor

– I fjor hadde vi aksjon mot kanadagullris 21. august. Da var det 19 frivillige som deltok, og det ble fylt 83 sekker som ble fraktet til forbrenning, forteller Mikkelsen.

Kanadagullrisen er litt lettere å luke, så da trenger deltakerne bare å ha med seg arbeidshansker – det trengs ingen forkunnskaper, ifølge spesialkonsulenten.

Mikkelsen forteller at det under aksjonen mot russekål i slutten av mai var sju frivillige innbyggere som møttes ved Teknisk museum for å bidra.

– Vi samlet tretten sekker på de to timene aksjonen varte. Siden russekål er spiselig smakte vi på den underveis, og den var så god at noen benyttet sjansen til å sanke, meddeler hun. 

Én frivillig i vår

Helene Lo Cascio Sætre, som er kontaktperson i Bydel Sagene, kan informere om at det på oppmøtestedet i Sagene bare var én frivillig som dukket opp til russekålaaksjon i vår.

– Men hun og jeg var til gjengjeld veldig effektive og klarte å fylle elleve sekker på to timer, påpeker hun.

– I fjor var det flere som dukket opp, og jeg hadde nok håpet at det kom noen flere i år også, men vi hadde jo tøff konkurranse med det fine været. I fjor regnet det, og da tenkte jeg at jeg var imponert over at folk trosset været og kom sammen for å gjøre en innsats likevel, men kanskje terskelen faktisk er høyere når sola skinner, og det er mye annet som frister, oppsummerer hun med et smil.

Sætre påpeker at Facebook-innlegg de har delt om tematikken har vist at dette uansett engasjerer.

– Jeg tenker at det er mange som er bevisste på problemet og bryr seg om temaet, sier hun.

Har telt oppimot 60 døde fisker i Østensjøvannet: – Dette bør være et varsko