Papirløs flyktning: Nasims dikt

Guds himmel har alltid en farge (ærlig), men jorden og mennesker har ikke det. Jeg vil fly til en fargeløs jord og mennesker.

Når låvesvaler gjør seg klar til å flytte kan man se dem i trærne, på strømkabler og over alt… Kunne tro at de skal se og huske alt, for deretter å ta farvel til skjønnheten. Låvesvaler flytter og vil kanskje sees igjen neste vår, når de samles i frihet i et annet land.

Å flykte er tragisk og sorgfullt, enten det er mennesker eller låvesvaler som flykter.

Når man snakker om å flykte til et annet sted, ingen har lyst til det, selv om det nye målet er vakrere. Å flykte er ikke frivillig, men tvungent.

Å flykte er en skummel historie. Heltene i den historien må være utrolig modige, de må være så modige at de må overvinne hjertets følelser.

De tar noen nødvendig ting og pakker i en sekk eller koffert. For siste gang ser de på sitt hus, sin gate, sin by og de går bort kanskje for noen år, kanskje for alltid.

Det trengs mye mot for etter mange år å ha levd, studert og arbeidet i hjemlandet, under tvang å forlate det.

Å ta en slik risiko krever mye tapperhet og dristighet, med ett befinner du deg i en annen verden og begynner å lære på nytt tingene du har lært før, lærer deg å snakke som et lite barn og prøver å huske alfabetet igjen,  tar kontakt med nye mennesker som ikke ligner på deg, leter etter ny jobb.

Det er så hardt etter mange år å fortelle sorgen i ditt hjerte på et annet språk, det er så tungt å være alene i en liten leilighet søndags kveld og dine tanker vandrer som løvetannsporer mange kilometer til hjemlandet, særlig til steder du har mange gode og dårlige minner fra, hjemlengselen trykker på halsen med kalde fingre.

Hvor mye vilje kreves for å flykte? Hvor sterk må man være for å overvinne hjertets følelse?

De er merkelige mennesker, de som gir avkall på alt og drar for ‘alltid’. Ja, ‘alltid’  er et tungt ord, tungt som et tykt mareritt, som noen ganger faller over deg slik at du har vanskelig for å puste.

Hvor henter disse menneskene sine store hjerter.

Vi ønsker alle sammen at de som flykter, også låvesvaler, skal slippe smerten og snart få se sine nærmeste igjen.

Jeg er forsvunnet, svimmel, bitter og fortapt i en by, hvor jeg søkte ly.

 MELD DEG PÅ NYHETSBREVET VÅRT

Kommentarer