— Som menighet ønsker vi å være en stemme i samtalen om hvordan vi kan skape gode og inkluderende fellesskap, forteller prest Hanna Barth Hake. På søndag skal gudstjenesten i Grønland kirke ta for seg jødedeporteringen som fant sted under krigen.Foto: Dag Standal / Gamlebyen og Grønland menighet
Grønland kirke tar et oppgjør med egen historie: - Kirka har en problematisk arv når det gjelder forholdet til jødedom
Neste uke er det 80 år siden deportasjonen av jøder startet i landet. Gudstjenesten i Grønland kirke kommende søndag vil derfor minnes ofrene, og ta et oppgjør med arven kirken har til jødedommen. — Kirka og kristne opp igjennom historien har bidratt til å legitimere forfølgelse og undertrykking av jøder, sier prest Hanna Barth Hake.
Høsten 1942 startet arresteringen av de rundt 2000 jødene i Norge, der hundrevis av jøder ble deportert fra Norge. De fleste ble sendt direkte til Auschwitz, og kom aldri tilbake.
Neste uke er det 80 år siden deportasjonen startet. Søndag 20. november ønsker derfor Grønland kirke å sette fokus på dette under gudstjenesten, med besøk fra blant annet Jødisk museum.
De som ble deportert gjennom krigens år skal minnes, og det skal tas et oppgjør med den arven kirken har i forhold til behandlingen av jøder.
— Kirka har gjennom historien bidratt til å legitimere forfølgelse
Annonse
— Kirkas historie på dette feltet er det mye å si om, og kirka har en problematisk arv når det gjelder forholdet til jødedom og jøder. Vi vet at kirka og kristne opp igjennom historien har bidratt til å legitimere forfølgelse og undertrykking av jøder, og dette er en arv det er viktig at vi tar et oppgjør med, forteller prest i Gamlebyen og Grønland menighet, Hanna Barth Hake.
— Utsagn som «Jødene drepte Jesus» har blitt brukt, både i kirke og i for eksempel klasserom i kristendomsundervisningen. I dag er vi heldigvis kommet lenger, men vi kan fortsatt oppleve at «jøde» brukes som skjellsord i skolegården eller at jøder i Norge må svare for staten Israels handlinger. Vi trenger også en større bevissthet om hvordan vi som kirke kan forkynne kristendommen uten at vi uvitende videreformidler stereotypier om jødedommen og jøder, fortsetter Hake.
Sammen med Torill Torp-Holte fra Jødisk Museum vil gudstjenesten søndag 20. november fokusere på de jødene som bodde i Oslo og som ble deportert, hva deres historier var, og hvordan deportasjonene har preget lokalmiljøet.
Grønland Kirke ble bygget i ett av Kristianias fattigste områder, midt mellom Grønland torg og Gamlebyen.Foto: Anders Høilund
Prester søttet Nasjonal Samling
— Som menighet ønsker vi å være en stemme i samtalen om hvordan vi kan skape gode og inkluderende fellesskap. Vi vet at antisemittisme er en stor utfordring i dag, og at mange jøder føler på at det er krevende å stå fram med sin jødiske identitet. Det er en urovekkende utvikling som vi ønsker å bidra til å bekjempe, sier presten.
Hun påpeker blant annet at noen prester i Grønland kirke støttet Vidkun Quisling sitt parti, Nasjonal Samling (NS). En av disse var sokneprest og NS-biskop Lars Andreas Frøyland. Han var likevel nok, så vidt Hake er kjent med, en av de få som faktisk protesterte mot deportasjonene.
— Deportasjonen av jøder fra Norge er et ekstremt eksempel på hva som kan skje når en gruppe isoleres fra fellesskapet og fremmedgjøres, og det å markere dette triste jubileet gir anledning til å både ta et oppgjør med det som skjedde, og å understreke viktigheten av at vi som er en del av majoriteten står opp for alles rett til å være en del av fellesskapet, avslutter Hake.
