DEBATT
– Det blir ikke gjort nok for å forebygge at barn vokser opp i fattigdom. Vil byråd Julianne Ferskaug levere? spør Mari Rolfsdatter Aspen, fra Redd Barna.
Foto: Eivind Lie Nitter, Redd Barna
– 14.699 Oslo-barn som vokser opp i fattigdom fortjener å bli hørt
– Foreldre strekker seg langt for å beskytte barna sine. Men det er vanskelig når man hele tiden bekymrer seg for regninger som ikke kan betales, skjemaer som må fylles ut og penger som ikke strekker til. Hva vil sosialbyråd Julianne Ferskaug gjøre for å forebygge fattigdommen?
Til tross for prisjustert barnetrygd har ikke innsatsen vært
sterk eller målrettet nok til å forebygge at barn i Oslo vokser opp i
fattigdom.
Oslo har lenge vært ulikhetenes by: Det er stor forskjell på
å vokse opp i bydel Stovner og bydel Ullern, blant annet i forventet levealder.
Nye tall fra Statistisk sentralbyrå viser at det fortsatt er flere
bydeler i Oslo der mer enn en av fem barn vokser opp i en fattig familie.
Totalt vokser 14.699 barn opp i fattigdom i byen vår.
Samtidig varsler flere bydeler store kutt i tilbud til barn og unge.
Antallet barn i fattigdom har holdt seg ganske stabilt siden
2021. At tallene har stagnert, er ingen seier. Bak statistikken står barn som
daglig må forholde seg til begrensninger ingen barn skal bære. Oslo har lenge
varslet en tydeligere innsats mot familiefattigdom. Nå er tiden inne for å
gjøre alvor av det.
Fattigdom får store konsekvenser
Å vokse opp med lite penger påvirker alle deler av et barns
liv. Det går ut over skolehverdagen og muligheten til å delta på
fritidsaktiviteter. Barna lar være å si ifra om det de trenger og tar ofte på
seg mer ansvar enn de burde.
Behovene er varierte: det kan handle om fritidsaktiviteter
de ikke har råd til å delta i, turer de ikke kan være med på, klær som ikke
passer. For en del barn handler det også om mer grunnleggende behov: kjøleskap
som er tomme, eller utrygghet rundt hvor lenge familien kan bli boende i
hjemmet sitt.
Slike bekymringer setter spor. Foreldre strekker seg langt
for å beskytte barna sine. Men det er vanskelig når man hele tiden bekymrer seg
for regninger som ikke kan betales, skjemaer som må fylles ut, og penger som
ikke strekker til.
Hva må gjøres i Oslo?
Oslo kan ikke løse dette alene. Kommunen har likevel et
stort ansvar som byen med størst økonomisk ulikhet i Norge.
Det ligger nå en handlingsplan mot fattigdom til behandling
i bystyret. Planen bør inneholde tiltak som sikrer at barn ikke ekskluderes fra
skole, fritid og fellesskap på grunn av økonomi. Handlingsplanen må følges opp
med faktiske midler i budsjettet, og med tiltak som sikrer inkludering, styrket
bostøtte og økte satser for sosialhjelp.
Byråd for sosiale tjenester, Julianne Ferskaug, og kollegene
hennes har mulighet til å vise lederskap. Barns oppvekstsvilkår kan ikke skyves
foran oss år etter år. 14699 barn i Oslo fortjener handling – ikke flere
løfter.