En kvinne søkte på en stilling i Oslo kommune med søknadsfrist i januar 2025, men ble ikke kalt inn til intervju selv om hun var kvalifisert.
Kommunen begrunnet dette med at hun ikke kunne begynne i stillingen så raskt som de hadde behov for.
Dette reagerte kvinnen på, fordi årsaken til at hun ikke kunne begynne raskt, var at hun skulle ha mammapermisjon. Hun hadde informert dem om at hun skulle bli ferdig med permisjonen senest i august i fjor.
Diskrimineringsnemnda har nå tilkjent kvinnen erstatning, selv om summen ikke er veldig stor. Det kommer vi tilbake til lenger ned.
Etterspurte nedsatt funksjonsevne
Oslo kommune lyste ut en stilling som spesialkonsulent.
I tillegg til kvalifikasjonskrav som relevant høyere utdanning og erfaring, var det et krav at søkeren enten hadde nedsatt funksjonsevne eller hadde hatt minst to års fravær fra arbeid de siste fem årene.
Kvinnen søkte på stillingen. Hun opplyste i søknaden at hun var tunghørt, brukte høreapparat og benyttet skrivetolk i arbeidslivet ved behov.
Hun opplyste også at hun var sykmeldt på grunn av graviditet, og at hun ville kunne begynne i arbeid etter permisjonen.
Behov for rask oppstart
Kvinnen ble først ikke kalt inn til intervju. Da hun tok kontakt og spurte hvorfor, viste kommunen til at stillingen var vakant, og at de trengte noen som kunne begynne raskt.
Etter at hun påpekte at rask oppstart ikke sto som et krav i utlysningsteksten, erkjente kommunen at det var gjort en feil og inviterte henne til intervju.
I løpet av den videre ansettelsesprosessen opplevde kvinnen andre forhold som hun mente var i strid med likestillings- og diskrimineringsloven. Hun klaget derfor hele saken inn for Diskrimineringsnemnda.
Fikk ikke stille med «blanke ark» i intervjuet
I avgjørelsen slo nemnda kort fast at årsaken til at kvinnen opprinnelig ikke ble kalt inn til intervju, var at hun var gravid og snart skulle ut i permisjon, og derfor ikke kunne begynne i jobben raskt.
Det sentrale spørsmålet var om den manglende innkallingen var nok til å regnes som forskjellsbehandling.
Det vil si om hun ble stilt dårligere enn de andre kandidatene på grunn av den manglende innkallingen.
Ble forskjellsbehandlet
Nemnda kom til at kvinnen ble forskjellsbehandlet da hun først ikke ble kalt inn til intervju, selv om hun ble innkalt kort tid etter.
I vurderingen viste nemnda til belastningen hun hadde opplevd ved å måtte hevde at hun var blitt diskriminert for at kommunen skulle kalle henne inn.
Nemnda viste også til at hun ikke fikk stille med «blanke ark» på samme måte som de andre kandidatene. Da hun var på intervju, kjente arbeidsgiveren allerede til henne fordi hun hadde klaget. Dette gjorde at hun var stilt dårligere enn de andre.
Kommunen brøt dermed forbudet i likestillings- og diskrimineringsloven mot forskjellsbehandling på grunn av graviditet og permisjon da den ikke kalte henne inn til intervju.
Ingen andre brudd på likestillings- og diskrimineringsregelverket
Saken handlet også om hvorvidt det hadde vært manglende tilrettelegging under et videointervju, om kommunen hadde innhentet opplysninger om graviditetsrelaterte forhold under referansesjekken, og om kvinnen ble forbigått da hun ikke fikk stillingen.
Nemnda kom til at kommunen ikke hadde brutt loven i noen av disse tilfellene.
De fleste stillinger blir vakante
Fordi nemnda kom til at kvinnen ble diskriminert da hun først ikke ble kalt inn til intervju, vurderte nemnda kravet hennes om oppreisning.
Som nemda påpeker vil de fleste stillinger være vakante når de lyses ut, så dette alene forsvarer ikke et krav om snarlig tiltreden.
Siden Oslo kommune ikke har fremsatt gode grunner for kravet, ville kravet om snarlig tiltreden vært diskriminerende mot personer i permisjon selv om det sto i annonsen, ifølge nemda.
Fikk 20 000 kroner i oppreisning
Nemda konkluderer med at kvinnen måtte kjempe seg til intervju, prosessen var belastende og gjorde at førsteinntrykket til kommunen var at kvinnen var «kverulerende» og «vanskelig».
Følgelig fikk hun ikke mulighet til å gi et godt førsteinntrykk på lik linje med andre kandidater.
Kvinnen krevde 150 000 kroner i oppreisning for diskriminering.
I vurderingen av oppreisningsbeløpet la nemnda imidlertid vekt på at kommunen hadde rettet opp feilen samme dag som den ble påpekt, og at kommunen både anerkjente og beklaget feilen. Nemnda la også vekt på at prosessen i etterkant var godt dokumentert.
Oppreisningen ble derfor satt til 20 000 kroner.
Saken til Diskrimineringsnemda ble avsluttet 16. juni.
