Oslo kommunes biogassanlegg i Nes på Romerike går med store underskudd.Foto: Ole Berg-Rusten / NTB scanpix
Her skulle det lages biogass av oslofolks matavfall. I stedet fakles nesten 40 prosent rett opp pipa
— Biogassanlegget tar i mot kildesortert matavfall, skriver Oslo kommune på sin nettside. Men 40 prosent av det oslofolk kildesorterer i grønne poser blir ikke til biogass. Det går rett opp pipa ved kommunens anlegg.
Tall innhentet fra Biogassbransjen.no viser at Oslo kommunes biogassanlegg på Nes på Øvre Romerike går med et driftsunderskudd på 40,8 millioner kroner. En regning som går rett til Oslos skattebetalere. Og det er de samme personene som samvittighetsfullt kildesorterer organisk avfall i grønne poser.
Planen var at Oslo kommunes biogassanlegg skulle lage nettopp biogass av matavfallet fra hovedstadens innbyggere.
Men det har ikke helt gått etter planen for kommunen som i fjor var utropt til å være Europas miljøhovedstad. Fram til første mai i år, har 38,3 prosent av alt avfall blitt faklet opp pipa i stedet for å bli til biogass.
— Vi var veldig tidlig ute og valgte den løsningen som var tilgjengelig i markedet. Det er spesielt to deler av anlegget som har utfordringer. Den ene er forbehandlingen der vi maler opp avfallet og tar ut plast og alt det som ikke skal være med videre, sier teknisk direktør Johnny Stuen i energigjenvinningsetaten til Biogassbransjen.no.
Hit til biogassanlegget på Nes fraktes de grønne posene oslofolk sorterer matavfall i.Foto: Ole Berg-Rusten / NTB scanpix
— Denne løsningen var den beste på markedet da vi inngikk kontrakten i slutten av 2010. Det har kommet nye løsninger som er bedre og koster mindre. Vi har hatt problemer med å få det til å gå jevnt. Det er har gått bra i tre måneder, så har vi fått en stopp på grunn av en komponent, sier den tekniske direktøren.
— Så tar det kanskje to eller tre måneder å få reparert delen. Da produserer vi komprimert gass i mellomtiden. Men det er ikke så stor etterspørsel i markedet etter dette, så da fakles deler av produksjonen i mellomtiden, forklarer Johnny Stuen.
Da Oslo kommune i 2012 hadde investert 590 millioner kroner i biogassanlegget på Nes var det tidligere miljøvernminister og nå stortingsrepresentant, Ola Elvestuen (V), som var byråd for miljø- og samferdsel i Oslo.
— Etter forslag fra Venstre i forbindelse med avfallsplan for Oslo ble det vedtatt sju prinsipper for avfallshåndtering som var grunnlag for investeringene. Teknologivalget ble tatt etter en utredning i etaten, forklarer Elvestuen til Biogassbransjen.no.
Da man bygget anlegget, valgte Oslo kommune å satse på en løsning laget av den norske teknologiprodusenten Cambi. Anlegget er planlagt for å håndtere 50.000 tonn avfall, men ifølge Oslo kommune har det i praksis kun kapasitet til å håndtere 30.000 som følge av gjeldende lovverk og forskrift.
— Vi var klare over at gebyrene ville bli høyere, men vi skulle få kildesortering, avfallsreduksjon og utnytte potensialet i biogassen. Det var et nybrottsarbeid hvor teknologien måtte kjøres inn. Jeg mener beslutningen er riktig og man må hele tiden søke og lete etter forbedringer, sier stortingsrepresentant Ola Elvestuen (V).
Venstre-politikeren får støtte fra teknisk direktør Johnny Stuen i renovasjons- og gjenvinningsetaten.
— Vi var tidlig ute med kildesortering i en storby og med å produsere flytende biogass. Å produsere biogass fra matavfall er en kjent prosess, og metodikk, men det å sørge for å gjøre det på kildesortert avfall fra innbyggerne og gjøre det flytende, var helt nytt, sier Stuen til Biogassbransjen.no.