Ellen Sjøwall har dukket ned i historien om sin bestefars liv, og blitt fanget av historien om Sjøwall og fotofirmaet.Foto: Anders Høilund
Gunnar Theodor Sjøwall var hele Oslos fotograf. Nå har barnebarnet Ellen dukket ned i den dramatiske historien til bestefaren
Selv om han var kjent som De små prinsessers og De store menns fotograf, var det ikke bare kongelige, berømte og rike som gikk til Gunnar Theodor Sjøwall når de skulle fotograferes. Sjøwall var hele byens fotograf. Nå har hans barnebarn tatt et dypdykk i den ukjente delen av fotografens historie. — Jeg har hatt historien i meg lenge, og det er noen mysterier i den.
Gunnar Theodor Sjøwall startet som fotograf i Oslo i 1921, og
flyttet til lokalene i Drammensveien 8 i 1930. Nå har forretningen forsvunnet, og
Drammensveien har blitt til Henrik Ibsens gate. Firmaet som hadde den berømte
Sjøwall-logoen over døra, ble lagt ned i 2015.
Nå har Gunnar Theodors barnebarn Ellen Sjøwall (55) dykket
ned i historien til fotoforretningen. Ellen Sjøwall, som til daglig arbeider
med utstillingsdesign hos Museene i Akershus, har blitt fanget av den dramatiske
historien.
— Jeg har hatt historien i meg lenge, og det er noen
mysterier i den, forteller Ellen.
Ellens far Gunnar jr Sjøwall drev firmaet, og mor og søsknene hjalp til.
Annonse
Hvorfor i Oslo?
Gunnar Theodor
Sjøwall var svensk innvandrer. Han vokste opp i Landskrona i Skåne med tolv søsken.
Helt i starten arbeidet han for to kjente fotografer i Malmø, og deretter for
den kjente danske hoffotografen P. Elfeldt i København.
— Hvorfor han slo seg ned i Oslo, vet vi ikke sikkert,
men han hadde en onkel som allerede var malemester i Norge, sier Ellen.
G.T. Sjøwall. En ung kvalitetsbevisst fotograf som slo seg ned i Kristiania, og ble hele Oslos portrettfotograf.Foto: Privat
Før han etablerte seg på Drammensveien, lå forretningen i
Dronningens gate, og en stund i Karl Johans gate 5-7. Fotografier av G.T.
Sjøwall på den tiden viser en selvsikker, nærmest arrogant utseende ung mann.
Gjerne slik tidens ideal var, med en sigarett mellom fingrene.
Galant svenske
— Han var nok ganske selvsikker, og meget bevisst på
utseende sitt. Han ble omtalt som en galant svenske og var opptatt av kvalitet,
alltid høyeste kvalitet, forteller Ellen Sjøwall.
Hun viser fram annonser for
fotoforretningen hentet fra Aftenposten.
— Jeg vil ikke lyve for Dem. Bildene blir ikke smukkisert.
Her får De ærlige, karakteristiske fotografier, skriver han i annonsene.
Allerede i 1927 kommer byens største idrettskjendis,
kunstløper Sonja Henie, for å få tatt et portrettfotografi. Sonja Henie var 15
år og hadde vunnet sitt første verdensmesterskap på skøyter. En annen som gikk
til Sjøwall i var Dronning Mauds hoffdame, Ingeborg von Hanno.
Dronning Maud
Fotografiene må ha gjort inntrykk på Dronningen, for ikke
lenge etter dukket hun selv opp for å få fotografert seg. Resultatet ble de nå
så velkjente bildene med Dronning Maud med sin hund Billy på armen.
Dronning Maud ville ikke gå til andre fotografer enn Sjøwall. Der blir jeg så vakker, skal hun ha sagt. Her i en fotoserie med sin hund, Billy.Foto: Privat
— Med datidens fotoutstyr var det ikke lett å få hunden til
å bli skarp og interessert på bildet, men det har de klart, sier Ellen.
Den første kvinne på et norsk frimerke var Dronning Maud,
etter et fotografi av G.T. Sjøwall.
Siden den gang fortsatte G.T Sjøwall som hoff-fotograf
gjennom hele sin karriere.
Fotograferte kjente skuespillere
Den tidens Drammensvei gikk helt fram til Nationaltheatret.
Fotograf Sjøwall lå dermed midt i lysløypa for byens kjente skuespillere.
Forretningslokalet i Drammensveien var utformet i samarbeid med Sjøwalls gode
venn, arkitekt Arne Korsmo.
Gunnar T. Sjøwall fotografert i en stol i forretningen i Drammensveien 8Foto: Privat
— Min søster fant en negativpose merket med «skuespillere». Den
inneholdt negativer av fotografier fra skuespillernes garderober på Nationaltheateret.
Fotografiene har en uhøytidelig tone. Dette er fotografen og skuespillerne som
slapper av utenfor offentligheten, sier Ellen.
Det var ikke bare kunstnere, idrettshelter, politikere og
kongelige som benyttet seg av Sjøwall som fotograf. I Oslo ble Sjøwall og
fotograf nesten synonymer. I hvert fall når det dreide seg om portrettfoto. I
Oslo gikk man ikke på bibliotek for å låne bøker, man gikk til Deichmann, og på
samme måte, man gikk til Sjøwall, ikke til fotograf.
— Vanlige osloborgere var livsgrunnlaget for firmaet. Det er
ikke sjelden jeg kommer hjem til folk, og ser vår logo på bryllup- eller
konfrimasjonsbilder som henger på veggen, forteller Ellen.
Det kom etter hvert urolige tider til Europa. Som så mange andre
familier under krigen, ble familien splittet. Motsetningene var vanskelig. Et familiemedlem var på nazistenes side. Et
annet, som filmskaper Per Høst, var aktiv i motstandskampen mot den tyske
okkupasjonen.
Fotograf Sjøwall leker litt med effekter i skuespiller Ragna Wettergrens garderobe på Nationalteateret.Foto: Privat
Forsvant 17.mai
G.T. Sjøwall selv var flere ganger under avhør på Viktoria
Terrasse, anmeldt for sabotasje mot tyskerne. Men han ble sluppet fri. Etter
frigjøringen ble han og familien utsatt for falske rykter. 17. mai 1945 var
G.T. Sjøwall på landstedet på Brønnøya. Under stort press, sendte han kone og barn
bort, så forsvant han.
Det første norske frimerke med et kvinneportrett. Fotoet av Dronning Maud, var tatt av G.T. Sjøwall.Foto: Privat
— To måneder senere ble han funnet død i sjøen. 4. juni kom
det et offisielt dementi i Aftenposten på ryktene G.T. Sjøwall og familien
hadde vært utsatt for, sier Ellen. Som oppreisning ble han begravet på en æreskirkegård, en minnelund for folk som falt under krigen.
G. T. Sjøwalls enke, Ingeborg overtok driften av fotostudio.
I firmaets 103 år lange historie er det Ellens far, Gunnar jr. som med sine 42
år i sjefsstolen holdt på lengst.
Minnene tilhører Oslo
Det finnes en stor samling av fotografier etter forretningen,
som familien nå prøver å forvalte på best mulig måte. Den oppbevares i dag godt
bevart i magasinene på et museum.
— Min far ønsket sterkt at fotosamlingen skulle forbli i
Oslo. Forretningens historie er sterkt knyttet til byen, så vi håper en dag å
kunne vise bredden av samlingen, så publikum i Oslo kan få se de mange fotografiene,
sier Ellen Sjøwall.