Jubel ved Sagene skole: – Utrolig takknemlig for at det nå kan være vår tur. Dette er en seier

Kultur- og utdanningsutvalget i Oslo kommune behandlet skolebehovsplanen forrige uke. Sagene skole var til stor undring og skuffelse for mange, ikke omtalt i planen som kom til behandling.

Opposisjonspartiene la imidlertid fram en rekke tilleggsforslag til planen. Mange av disse fikk flertall og ble tatt inn i den reviderte planen som bystyret skal behandle 16. februar.

• Les også: – Det rasistiske maleriet på Hersleb videregående skole bør fjernes

Strakstiltak og rehabilitering

I den lange listen over foreslåtte endringer blir Sagene skole nevnt som punkt 1 og 2.

Følgende blir mest sannsynlig vedtatt:

• Bystyret ber byrådet igangsette en utredning av behovet for rehabilitering av Sagene skole, slik at skolen rehabiliteres så raskt som mulig etter at nye Voldsløkka skole er ferdigstilt (høsten 2023).

• Bystyret ber byrådet iverksette strakstiltak for brannsikkerhet, luftkvalitet og lys- og lydforhold på Sagene skole.

I protokollen fra møtet oppsummerer utvalget at de mener tilstanden på bygget og utearealene til Sagene skole er i en prekær situasjon og at rehabiliteringen bør få høy prioritet. Det kreves snarlig utbedring før byggets utfordringer blir større og mer komplekse enn de allerede er.

Kjempeglad

FAU-leder Stina Mosling sier hun er kjempeglad for det enstemmige vedtaket på punktene nevnt ovenfor.

— Jeg er utrolig takknemlig for at skolen nå blir prioritert. Når gjelder det å gå fra plan til handling, har vi allerede bedt om et møte med utdanningsetaten for å få vite hva som skjer videre. Vi er også spent på midlene som er satt av til utbedring av skolegården. Vi håper det skjer noe snart.

Mosling forteller at de har veldig liten uteplass for de 570 elevene ved skolen. Skolen ønsker derfor å få til et sambruk av arealene rundt forsamlingshuset Festiviteten, som drives av kulturetaten, og en utvidelse av skolegården med nabotomta i Vogts gate 26.

— Det fikk ikke flertall, men vi registrerer med glede at flere partier er for dette også, sier hun.

Også rektor Peter Fosseland er svært fornøyd med innstillingen til vedtak.

— Dette er en seier for oss etter å ha brukt mye tid på å synliggjøre behovene. Jeg vil også berømme politikerne som endelig har sett oss.

— Men jeg tør ikke feire helt ennå. Det skal fattes vedtak om dette om en drøy uke. Deretter kommer saken på utdanningsetatens bord, og så tar vel de kontakt med oss om hva som skjer videre. Så vi vet ikke jo ikke helt hva vi får og når vi får det, men jeg håper at dette blir det vi i lengre tid har ønsket oss, nemlig en totalrehabilitering av skolen, sier han.

Forsinkelser, forsinkelser og forsinkelser

I protokollen fra møtet framkommer det for øvrig sterk kritikk fra opposisjonen. Nestleder i kultur- og utdanningsutvalget Hallstein Bjercke (V) sier til VårtOslo at opposisjonen har fått til betydelige endringer i skolebehovsplanen.

— Det verste er alle forsinkelsene. 30 av 40 prosjekter er forsinket. Arbeidet med skoler er en skjør kabal, hvor forsinkelser ett sted medfører problemer andre steder.

Bjercke forteller om et veldig engasjement i forbindelse med behandlingen av skolebehovsplanen. Det er mange som opplever at de ikke blir hørt eller som er bekymret over alle forsinkelsene.

Mer penger og mer samarbeid

Ifølge Bjercke er det to hovedproblemer:

— Byrådet prioriterer ikke investeringer i skolesektoren høyt nok. Det blir rett og slett ikke brukt nok midler til å gjøre det som er høyst nødvendige tiltak over hele byen. Skoleprosjekter blir utsatt på bekostning av andre kommunale bygg og tjenester. Man må i større grad prioritere bygging og rehabilitering av skoler framfor andre kommunale behov, mener Bjercke.

— Det andre er at byrådet tillater at prosjekter forsinkes fordi ulike etater krangler med hverandre. Utdanningsetaten, Oslobygg og plan- og bygningsetaten må lære seg å samarbeide bedre. I tillegg må man ha en overordnet ledelse som kan skjære gjennom, slik at forsinkelser ikke blir til måneder og år.

— Bare å sette i gang

Bjercke mener det er stort potensial for å effektivisere prosessene. Mange prosjekter eser ut, fordi man styrer prosjektene på en måte som øker behovet for nye tidkrevende prosesser, for eksempel omreguleringer. Han mener rehabiliteringer i større grad bør søkes løst innenfor eksisterende regulering. Han mener at OPS (offentlig-privat samarbeid) er en god tilnærming for å få opp effektiviteten i prosjektene.

— Tidligere byråd har gode erfaringer med dette, så konkurranse virker, sier han.

Når det gjelder Sagene skole forventer Bjercke at det iverksettes akutte strakstiltak umiddelbart etter vedtaket i bystyret.

— Det foreligger god dokumentasjon på hva som bør gjøres, så det er bare å sette i gang, sier han. Samtidig mener han også en større rehabilitering må gjøres.

— En større rehabilitering er viktig å igangsette straks utbyggingen er ferdig på Voldsløkka skole. Dette har å gjøre med kabalen jeg nevnte, der det er viktig med en kontinuerlig bruk av erstatningslokalene, det vil si lokaler hvor elevene kan få undervisning mens rehabiliteringen foregår.

Foreldre, elever og bystyret er holdt for narr

Protokollen fra møtet viser for øvrig at de borgerlige partiene gjennomgående er svært kritiske til det sittende bystyret:

— Skolebehovsplanene som har blitt lagt frem av dagens byråd siden 2015 har holdt foreldre, elever og bystyret for narr i fem år. Få prosjekter har blitt realisert innen oppgitt tidspunkt for ferdigstillelse, og i årets skolebehovsplan er det nesten utelukkende utsettelser, heter det i merknadene til behandlingen av skolebehovsplanen.

De borgerlige partiene mener at situasjonen på mange skoler er uholdbar. De er svært kritiske til at skolebehovsplanen har blitt utsatt i to år.