Kommunale Geitmyra skolehage har de siste årene stått forlatt og forfalt. Samtidig som det ikke har manglet på fine ord og løfter om å satse på skolehagen.Foto: Lasse Føllingstad
Sperrebånd ved farlige bygg i Geitmyra skolehage. Samtidig har hundrevis av barn sluppet inn på området
I tre dager på rad har områder ved Geitmyra skolehage blitt sperret av grunnet forfalne bygg, samtidig med at hundrevis av skolebarn blir sluppet inn på området. Skolehagen har stått forfalt og forlatt over lang tid.
I hjertet av Oslo ligger landets største skolehage. Den skal være en 42 mål stor oase for å lære byens skoleelever viktigheten av å ta vare på jorda, verdien av å dyrke grønnsaker, og ikke minst øke forståelsen for produksjon av kortreist mat.
I stedet har Geitmyra skolehage de siste årene stått forfalt og forlatt. Samtidig som det ikke har manglet på fine ord og løfter om å satse på skolehagen.
– Veldig trist å se
Ansvaret for skolehagen er delt mellom to store kommunale etater - utdanningsetaten og bymiljøetaten.
– Geitmyra skolehage er en fantastisk læringsarena med et kjempestort potensiale. Men det er veldig trist å se at det i mange år har vært så underfinansiert at man ser et tydelig forfall, sier Hallvord R. M. Steen i foreningen Den Grønne Spiren.
Foreningen har i flere år jobbet frivillig med å stelle parseller i den kommunale skolehagen. Iløpet av de årene har Steen sett hvordan forfallet på Geitmyra bare er blitt verre og verre.
– Man ser forfallet særlig på bygningene. De er gamle og det er ikke brukt særlig med ressurser på vedlikehold, sier han.
Sperrebåndene i Geitmyra skolehage ble satt opp onsdag uken før påske.Foto: Lasse Føllingstad
– I svært dårlig forfatning
Onsdag denne uken skjedde det imidlertid noe som overrasket både Steen og andre med kjennskap til Geitmyra skolehage. Plutselig var det satt opp sperrebånd rundt drivhus og andre forfalne bygg på området.
Samtidig tok skolehagen helt frem til fredag ettermiddag i mot hundrevis av skolebarn hver dag før påskeferien.
Ifølge utdanningsetatens nettside skal skoleelevene kunne ferdes fritt og trygt inne på området:
"Hele området er gjerdet inn for å sikre trygghet for alle barna som hver dag ferdes fritt inne på området", står det på nettsiden.
– Vi har vært på befaring på skolehagen onsdag. Noen av byggene er i svært dårlig forfatning, og vil bli sperret av med sperrebånd, sier avdelingsdirektør i utdanningsetaten, Vibeke Larsen Kjesbu.
Bymiljøetaten klarer ikke svare
VårtOslo stilte denne uken bymiljøetaten spørsmål om sperringene i Geitmyra skolehage og om sikkerheten er godt nok ivaretatt.
Beskjeden fra bymiljøetaten er at saken må sjekkes mer før spørsmålene fra VårtOslo kan besvares.
Ifølge avdelingsdirektør i utdanningsetaten, Vibeke Larsen Kjesbu, er det områdene ved de gamle byggene i skolehagen som er avsperret.
Geitmyra skolehage er landets største, men lider nå under år med forfall og manglende vedliekhold.Foto: Oslo kommune
– Det er ikke aktiviteter for elevene der. Vi ønsker å holde elevene borte fra disse områdene nå som de er sperret av, men de kan besøke områdene ellers, sier hun.
– Hvilke risikovurderinger er gjort for å holde skolehagen åpen for barn og skoleelever etter at sperrebånd er satt opp?
– Vi vil gjennomføre en mer grundig befaring etter påske, der vi vil vurdere om det er behov for andre sikringstiltak, sier avdelingsdirektøren.
Sperrebånd langs hele drivhuset i Geitmyra skolehage.Foto: Lasse Føllingstad
Må ryddes for å brukes til lek
– Ifølge VårtOslos opplysninger er de ansatte også på jobb i skolehagen etter at sperrebånd er satt opp. Hvilke risikovurderinger er gjort for å ivareta de ansatte?
– Vi har sperret av deler av området fordi uteområdene må ryddes, om barn og elever skal kunne bruke dem til lek, sier Vibeke Larsen Kjesbu.
– Områdene er ikke farlige for voksne. Ingen har arbeidsplassen sin i de gamle bygningene. Bygningene brukes primært til å oppbevare redskaper, sier avdelingsdirektøren.
Ifølge Hallvord R. M. Steen i foreningen Den grønne Spiren har ansatte ved Geitmyra i årevis hatt tilhold i provisoriske bygg.
– Det er ikke brukt mye ressurser på vedlikehold av bygninger her. Ansatte i skolehagen har for eksempel i mange år måttet holde til i brakker. I stedet for å ha skikkelige arbeidsforhold, sier Steen.
– Med dette kraftige forfallet og dårlig vedlikeholdte bygninger, hvilke signaler sender dette til barna som kommer til Geitmyra skolehage for å lære om kortvokst, klima- og miljøvennlig matproduksjon og planting?
– Det er et veldig rart signal å sende til barna. I Geitmyra skolehage skal de jo lære om natur og verdien av å ta vare på jorda. Og de skal lære om verdien i arbeidet med å dyrke mat, sier Steen.
– Da er det så synd og underlig at skolehagen blir for lite brukt, blant annet på grunn av manglende vedlikehold. Særlig fordi alle jo egentlig er enige om at dette er viktig, sier han.