Lina (18) og Tiril (20) forsker på oppfølging etter 25. juni-terroren:
– Plutselig var det skummelt å være seg selv, sier Lina

– Skeive i Oslo, spesielt de yngre tenkte at Oslo var en trygg by, men så sprakk den bobla så dramatisk. Plutselig følte mange at det var skummelt å være seg selv, sier Lina Halvorsen Hvamstad fra Skøyen.

Lina og hennes medelev på Elvebakken videregående, Tiril Gjerde-Kristjansson, har valgt å se nærmere på oppfølgingen etter terrorangrepet utført av Zaniar Matapour, mot utestedene Per på Hjørnet og London Pub natt til 25. juni 2022. 

Lina og Tiril føler at terrorangrepet ble gjemt unna av resten av samfunnet, og at de skeive ble fort glemt. De mener at politiets arbeid har fått mye fokus, men at det er mange som sitter igjen med usynlige sår etter masseskytingen.

Hver sjette Oslo-skole hadde null meldinger om vold eller trusler i fjor: – Ikke troverdig

Fant få skeive stemmer

Elvebakken videregående skole er med i forskningskonkurransen Holbergprisen i skolen. Tre forskningsprosjekter fra fagene sosiologi, sosialantropologi og samfunnsgeografi skal velges ut videre til selve konkurransen. Lina og Tirils bidrag til konkurransen har de valgt å kalle Skeiv Trygghet.

– Vi ønsker en tydeligere skeiv stemme i oppfølgingen, sier Lina. Tiril følger opp med at de fant lite materiale når de lette etter kilder.

I arbeidet med å finne bakgrunnsstoff til undersøkelsen gjorde de to et dybdeintervju, de har gjort en analyse og diskutert ekstremistkommisjonens rapport.

– Vi valgte å gjøre et dybdeintervju med en sentral person i den skeive bevegelsen. Dette var en person med mye på hjertet, og som mer enn gjerne delte sine synspunkter med oss. Vedkommende hadde ikke blitt kontaktet av media for å uttale seg om terroren. Det burde være i medias interesse å få disse uttalelsene, sier Tiril. 

De unge hardest rammet

Lina og Tiril har gjennom sitt arbeid, bemerket seg at det var stor forskjell i hvordan folk hadde opplevd tiden etter terrorangrepet. De oppdaget at eldre skeive hadde mindre problemer med å forholde seg til terroren enn det unge hadde. 

De unge forskerne mener at dette kan henge sammen med at eldre skeive har levd i en tid der deres legning var mye mer kontroversiell, eller til og med forbudt.

– Den yngre generasjonen, spesielt i Oslo, har følt seg trygge. Kanskje var det en falsk trygghet før den bobla sprakk totalt, sier Lina. 

– Når jeg nå reiser forbi åstedet fra masseskytingen, har stedet blitt helt annerledes enn før. Tidligere passerte trikken Tinghuset, nå ser jeg fortsatt for meg blomsterhavet som var der i dagene etter skytingen. Terroren virker inn på hele samfunnet, også på oss som ikke er skeive. Folk ble engstelige for å være på steder hvor skeive oppholder seg. Denne problematikken har overhodet ikke blitt diskutert i etterkant, sier Tiril.

– Jeg kledde av meg det skeive, så ingen skulle se at jeg er et terrormål

Målet var å skape frykt

– Det første målet for terror, er å skape frykt. Det burde vært naturlig at hele storsamfunnet forholdt seg til terroren. Vi mener at å glemme den er farlig. Vi må analysere frykten, og de som føler frykt må ikke gjemme seg. Terroren har påvirket så mange mennesker, selv de som ikke var i nærheten av Per på Hjørnet eller London Pub da det skjedde, sier Lina med ettertrykk.

Lina forteller også om situasjoner etter 25. juni som ble vanskelige. Hun forteller om deltakere i Pride som hele tiden holdt utkikk, og som konstant hadde en plan for å komme seg unna om noen skulle angripe dem.

– Det var vanskelig, og det kostet mange tårer, sier hun.

– Jeg tenkte at han er idiot, og at det bare er å løpe mot ham, sikte mot hælene for å få inn en sklitakling