Tirsdag åpner han Oslo Urban Week, styrkemarkeringen for de mektigste bolig- og byutviklerne i byen

I studietiden så han for seg at gamle religioner i India skulle bli hans karriere. Men i stedet for å jobbe for en gudebolig i himmelen, jobber Rasmus Reinvang nå for en himmelsk bolig for folk her i byen. I hvert fall ifølge han selv.

– Vi ønsker å se hva vi kan lære av fortiden når vi skal utvikle byen videre. Det handler om klima og miljø, om sosiale boligformer, om gode og rimelige boliger for fremtiden, sier den tidligere byutviklingsbyråden og byrådssekretæren for MDG.

Flytte Oslo maraton fra lørdag til søndag? Dette sier arrangøren og handelsstanden

Trives på Keyserløkka

At byutviklingen må fremme fremtidens generasjoner, har han selv en personlig interesse av: Reinvang har to tenåringsbarn, en sønn på 16 og en datter 18. Innimellom har han også en kjæreste på besøk. Nå har han blitt administrerende direktør for Oslo Metropolitan Area, foreningen som fremmer eiendomsbransjens interesser i osloregionen.

Han er selv ganske lavmælt av natur og bor heller ikke i noe palass, men i boligstrøket Keyserløkka på Hasle i bydel Grünerløkka, utviklet av OBOS ut fra etterkrigstidens beste idealer om et godt bomiljø, med store grønne løkker og ikke altfor høye hus.

Her vokste maratonløperen Grete Waitz opp. Rett nede i bakken holdt familien Gerhardsen hus. I dag bor altså Rasmus Reinvang her.

– Kan lære av København

Men før han endte på Keyserløkka bodde Reinvang i en årrekke i København. Ifølge seg selv har han også med seg sine byidealer derfra.

– Jeg er halvt dansk, og København er min andre hjemby. København har en betydelig høyere befolkningstetthet enn Oslo og viser at tetthet godt kan kombineres med et godt urbant byliv. Københavnerne har som regel et forsamlingshus i hvert strøk, og det tenker jeg er en flere viktige eksempler vi kan lære av København. Gode nabolag er nøkkelen til den gode, tette byen.

– Byggebransjen i Oslo har koblinger mot kriminelle fra Hells Angels, B-gjengen og Furuset Bad Boys

– Vekst kan være bra

I dag åpner han konferansen Oslo Urban Week. Bak står mange av landets største og mektigste entreprenører, som Selvaag bygg, Sweco, Aspelin Ramm, Veidekke, Skanska og Hav Eiendom. Samt rådgivningsfirmaer, som Asplan Viak, Multiconsult og Advokatkontoret Haavind. For ikke å glemme prominente arkitektkontorer i hovedstaden.

Fra å være miljøaktivist og kompromissløs lederskikkelse i MDG, har han blitt pragmatisk.

– Vi klarer ikke å stoppe utviklingen. Vekst kan være bra, hvis vi styrer byutviklingen og hele tiden bygger videre på de beste eksemplene, når vi utvikler Oslo videre, sier han i dag.

– Oslo har vokst med 300.000 innbyggere siden jeg gikk på Katta. Befolkningsøkningen har gjort byen bedre.

– Vi må bruke denne veksten til å gjøre Oslo enda bedre og til å rydde opp i små og store gamle synder. Hele havnefronten har blitt åpnet opp. Nå står områder som Hovinbyen, Skøyen og Vaterland for tur, hvor byutvikling og byreparasjon må gå hånd i hånd.

– Nye høyhus skal bidra til bedre by

I høyhusdebatten har han uttalt:

– Jeg tror ikke noen er uenige i at høyhus kan være selvopptatte og ødeleggende for et bymiljø. Men det betyr ikke at alle nye høye hus er dårlige for Oslo, eller ikke kan passe inn.

– Tommelfingerregelen må være at nye høyhus i Oslo skal bidra til en bedre by for folk flest og en klimavennlig byutvikling. Fordeler må oppveie ulemper, som for eksempel skyggevirkninger.

Som leder av Oslo Urban Week, hopper han etter evig dynamiske og kverulantiske Erling Fossen. Der Fossen la for dagen sin urbanistiske elsk for asfalt, ønsket MDG å bygge sykkelveier. Er Reinvangs sjefsposisjon et tegn på at MDGs miljøidealer har vunnet gjennom for fullt i byutviklingen?

– Vi har prioritert ned temaer som teknologi, kunstig intelligens og økonomiske forutsetninger i byutviklingen. Vi har vært mer opptatt av hva vi kan lære av å ombruke og gjenbruke eksisterende bygninger og materialer. At vi må revitalisere gamle bygg med sine unike kvaliteter, er en vakker ting, mener Reinvang.

Som eksempler på historiske tradisjoner for gjenbruk nevner han stein fra vikingenes Mariakirke i Bjørvika og klosteret på Hovedøya, som lever videre i andre bygg. Et mer moderne eksempel er Kristian Augusts gate 13 (kontorfellesskapet Spaces), hvor man gjenbrukte elementer fra det gamle Tøyenbadet i rehabiliteringen av bygget.

DEBATT

– Når de lokale stemmene på Sinsen ikke blir hørt, svekkes støtten til byutviklingen

Kvadraturen får liv

I år avholdes byutviklingskonferansen, som er større enn noensinne, på 35 forskjellige plasser i Kvadraturen. Siden de er i den eldste delen av Oslo, ønsker arrangøren Oslo Metropolitan Area å ha et ekstra fokus på fortiden.

Reinvang mener at det endelig begynner å røre på seg i området. Både er flere butikker på vei inn i Kvadraturen, og det skal for første gang på mange år bygges et større boligprosjekt, i Dronningens gate 13. Bak står Selvaag bolig.

– Jeg håper det er en trend som vil fortsette.

Boligbyggingen frustrerer

Men ett stort tema, en frustrasjon, vil svært mange av konferansens 1400 deltakere være skjønt enige om – det bygges for få boliger.

– Vi klarer fortsatt ikke å bygge nok boliger til å følge befolkningsveksten. I fjor økte befolkningen med 8700 mennesker i byen. For å møte denne veksten, burde man bygd ca. 4375 boliger, siden det i gjennomsnittet bor 1,9 personer per bolig i Oslo. I virkeligheten ble det ferdigstilt 3190, sier Reinvang.

Boligbyråd James Stove Lorentzen (H) har lovet bot og bedring. Han skal, ifølge seg selv, regulere minst 3000 boliger i året. Så langt har han fått vedtatt 829 boliger. Går bystyret inn for det kontroversielle boligprosjektet på Linderudløkka, kommer det plutselig ytterligere 1000 boliger inn i boligpotten.

Da nærmer det seg 3000, men det er fortsatt et stykke igjen til 4375 boliger.

– Ikke bare for de mektige

– Det er spådd en tosifret vekst i boligprisene de neste årene på grunn av at boligbyggingen ikke holder tritt med befolkningsveksten.

Under konferansen vil Stove Lorentzen legge frem et regnskap for hva han gjort i løpet av sine første 200 dager som boligbyråd.

Full ordkrig etter at Lae Solberg beskyldte regjeringen for Oslo-forakt: - Dette burde han holde seg for god til

– Det er slett ikke bare de mektige som deltar med opplegg her, men også aktører som DOGA (Norsk design og arkitektursenter), plan- og bygningsetaten, landskapsarkitekter og magasinet arkitektur.no.

– At diskusjonen om byutvikling skjer åpent, og ikke i hemmelige møter, er veldig bra og betyr at vi lettere kan forstå og jobbe for å møte fremtidens behov. Jeg er glad for at alle de store aktørene møtes på Oslo Urban Week for vise frem kortene sine og hva de er opptatt av, i god demokratisk ånd.