I fjor mottok organisasjonen Bydelsmødre Oslos høyeste utmerkelse. Et anonymt varsel og interne møtereferater viser et langt mindre glamorøst bilde

Siden 2016 har pakistanske Nasreen Begum jobbet med å bygge opp den frivillige organisasjonen Bydelsmødre Norge, for å hjelpe kvinner med minoritetsbakgrunn til å kunne ta del i den norske hverdagen. I fjor fikk hun også Oslo bys høyeste utmerkelse, St. Hallvard-medaljen, for sitt arbeid med å bedre minoritetskvinnenes stilling i samfunnet.

Hovedsatsingen har vært å lære opp Bydelsmødre til å ha samtaler med kvinner med innvandrerbakgrunn i lokalmiljøet om temaer og problemer kvinnene selv er opptatt av. Åtte av Oslos bydeler har nå slike grupper. Satsingen har også spredd seg til andre kommuner.

• Les også: Gamle Oslo skal utdanne det de kaller bydelsmødre og vil at de skal bryte myter og tabuer

Nå viser dokumenter VårtOslo har fått tilgang på at hverdagen er alt annet enn rosenrød i organisasjonen. Et tilsyn fra Arbeidstilsynet i juni retter skarp kritikk av arbeidsmiljøet. Her mangler både HMS-rutiner, betaling for overtid og verneombud.

En anonym varsler har i tillegg levert et varsel om organisasjonen til Oslo kommunes sentrale varslingsmottak. Dette varselet undersøkes nå av velferdsetaten.

Turbulent innad

Gjennom de siste 18 månedene har det tydelig vært svært turbulent innad i administrasjonen hos Bydelsmødre i Dronning Eufemias gate i Bjørvika.

Interne møtereferater viser manglende fokus på helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet (HMS). I tillegg var tre av de ansatte fram til starten av mai ansatt på midlertidige kontrakter, selv om de var lovet faste stilinger fra nyttår.

— Ledelsen har flere ganger blitt purret fra de tre ansatte, både skriftlig og muntlig, om de faste kontraktene, men ledelsen gjorde det ikke, heter det i et internt møtereferat fra 20. mai i år.

I slutten av april ble de tre ansatte pressentert for de nye og faste kontraktene, men nektet å underskrive disse da de både manglet vedlegg, og etter de ansattes syn forrtsatt var ulovlige. Per i dag er det dermed ikke signert nye arbeidskontrakter.

Ansatte mener de heller ikke får den overtidsbetalingen eller ferien de har krav på. Blant annet skal helgearbeid ikke ha blitt lønnet som overtid.

— Ledelsen visste senest tidlig i februar i fjor hva ulovlig overtid er, men fulgte dette likevel ikke opp, heter det i et internt møtereferat mellom de ansatte og ledelsen.

— Kun fokus på resultater

Videre pekes det, i referatet, på at de ansatte føler ledelsen kun har fokus på produksjon og resultater og organisasjonens image utad, ikke på å styrke organisasjonen innad samt å gi de ansatte de rettighetene de har krav på.

— De ansatte i Bydelsmødre har ikke fått noen gjennomgang av organisasjonens HMS-rutiner de siste 18 månedene, skrives det i det samme møtereferat.

Ledelsen skal i tillegg, uten å forhøre seg med de ansatte, ha forlenget oppsigelsestiden i organisasjonen fra en til to måneder.

Ledere som kommer og går når det passer seg

Tilliten mellom ansatte og ledelse synes heller ikke å være på et høyt nivå. I referater fra møter mellom arbeidstakerne og ledelsen tegnes det et heller dystert bilde av samarbeidsklimaet innad i lokalene i Bjørvika.

De ansatte viser til at de opplever organisasjonens kommunikasjonsstil som vanskelig. Det er stor mangel på kommunikasjon mellom ledelsen og de ansatte og internt i ledelsen.

— Begge ledere er ofte helt utilgjengelig for de ansatte ved tilfeller der de vet at ansatte har behov for å kontakte dem. De ansatte opplever at ledelsen ikke er tilgjengelig verken fysisk, på epost eller telefon, heter det i et møtereferat.

I tillegg til mangel på kommunikasjon mellom ledelse og ansatte viser de ansatte til at mangelen på kommunikasjonen internt i ledelsen er svært belastende for andre ansatte.

Får ikke svar

Et annet punkt de ansatte er svært kritiske til er ledelsens avvisende holdning til å gi den enkelte ansatte konkrete arbeidsoppgaver og det å gi hver enkelt en individuell vurdering av disse. Dette kravet fra arbeidstakerne nekter arbeidsgiver både i møter og skriftlig å svare på.

— De ansatte opplever at de får dyttet over seg plutselige oppgaver som de ikke har kompetanse til, og hver enkelt blir nødt til å lære opp seg selv, ofte i sin fritid, for å kunne løse oppgavene, skrives det i et internt dokument.

Unnlatelsen med å svare på krav fra de ansatte er for øvrig gjennomgående fra organisasjonens leder og hennes datter, som er nestleder i organisasjonen. I et brev fra mai i år krevde de ansatte svar på i alt 73 spørsmål angående lønns- og arbeidsforholdene i organisasjonen. De aller fleste av spørsmålene ble ikke besvart fra ledelsens side, med den begrunnelse at en ikke så det nødvendig å gi noen forklaring på disse.

— Det er ingen fokus på å skape et godt arbeidsmiljø der ansatte trives. Det er mangel på kommunikasjon, og ansatte opplever det som om ledelsen ikke har tillit til de ansatte. De ansatte føler seg mistenkeliggjort av ledelsen, heter det i en intern oppsummering av svarene fra ledelsen.

Mangler verneombud

Sentralt i en slik arbeidskonflikt står det å ivareta arbeidstakernes rettigheter. Dette er en oppgave som, etter bestemmelsene i arbeidsmiljøloven, faller på de tillitsvalgte eller bedriftens verneombud.

En tillitsvalgt har bedriften til nå ikke hatt, men i forbindelse med det varslede tilsynet fra arbeidstilsynet, ble en ansatt utpekt av de ansatte til å delta som ansattrepresentant ved tilsynet.

Dette var samme person som tidligere hadde rollen som helse-, miljø, og sikkerhetsansvarlig i organisasjonen. I slutten av mai fikk vedkommende beskjed om at hun ikke lenger skulle ha HMS-ansvaret i en epost fra organisasjonens leder.

Grunnlaget for at hun ikke lengre skulle fungere i denne rollen, var ifølge ledelsen manglende framdrift i det interne HMS-arbeidet. Siden hennes fratreden har ingen andre hatt ansvaret for denne oppfølgingen. Bakgrunnen for at et verneombud ikke er på plass, er at ledelsen mente dette ikke er nødvendig på en arbeidsplass med færre enn ti ansatte.

Arbeidstilsynet med fire pålegg

Uoverensstemmelsene mellom ansatte og ledelse ble i løpet av våren så betente at det til slutt endte med et varsel til Arbeidstilsynet, med bakgrunn i det dårlige arbeidsmiljøet. Som et resultat av dette varselet, avla tilsynet organisasjonens kontor et besøk den 3. juni.

I rapporten etter tilsynet kommer det fram at inspektørene finner det nødvendig å komme med flere pålegg når det gjelder avvik i organisasjonen.

— Arbeidstilsynet mener at virksomheten mangler grunnleggende helse, miljø- og sikkerhetsarbeid, skriver seniorinspektør Cathrine Rebo i tilsynsrapporten.

De konkrete påleggene tilsynet kommer med er disse:

• Valg og opplæring av verneombud på arbeidsplassen
• Skriftlig bekreftelse på avtalt overtidstillegg, eventuelt rutine for betaling av overtidsgodtgjørelse, og dokumentasjon som viser at overtidstillegg blir utbetalt.
• Rutine/beskrivelse av hvordan arbeidstiden i virksomheten registreres , samt en beskrivelse av hvordan rutinen er gjort kjent for de ansatte.
• Arbeidsgiver skal sørge for sakkyndig bistand ved gjennomføring av pålegg som er gitt.

Påleggene har en frist til slutten av oktober måned med å bli fulgt opp.

Tror Arbeidstilsynet vil snu

Etter å ha gått gjennom både tilsynsrapporten fra Arbeidstilsynet og de interne dokumentene vi hatt fått tilgang til, har VårtOslo lagt fram kritikken for leder av Bydelsmødre, Nasreen Begum.

Hun er for tiden på ferie i Pakistan, men skriver i en epost at hun tror Arbeidstilsynet vil snu, når de har mottatt organisasjonens tilsvar etter tilsynet. Hun finner det for øvrig vanskelig å kommentere ting mer konkret fra ferietilværelsen

Kommunen: — Uheldig for organisasjonen

Hos velferdsetaten, som følger opp kommunens tilskudd til frivillige organisasjoner, har de vært kjent med forholdene internt i Bydelsmødre siden februar i fjor. De følger nå opp det nye varselet, inkludert påstander om økonomisk mislighold av kommunale midler.

— Velferdsetaten mottok et varsel om forhold i organisasjonen i februar 2021, og ser alvorlig på at det nå varsles på nytt om flere av de samme forholdene. Dette er uheldig både for arbeidstakere og arbeidsgiver, og kan også på sikt få konsekvenser for kvaliteten av det faglige arbeidet som gjøres i organisasjonen, skriver avdelingsdirektør Kjerstin Ringdal, i et brev til Bydelsmødre.

Videre påpekes det at for å motta driftstilskudd til frivillige og ideelle organisasjoner innen helse- og sosialområdet, forutsettes det at en organisasjon har en god organisasjonsdrift.

— Vi er i gang med å undersøke det nye varselet. Det er for tidlig å konkludere med hensyn til mulige konsekvenser for fremtidige tilskudd fra Oslo kommune, skriver kommunikasjonsrådgiver Dröfn Grimsdottir, i en epost til VårtOslo.

I løpet av de siste fem årene har Bydelsmødre mottatt minst 16 millioner i tilskudd fra Oslo kommune. I tillegg kommer fire millioner fra Direktoratet for integrering og mangfold (IMDi).