Utbyggingsplaner på Grønlikaia skaper debatt. Byantikvaren frykter tap av kulturminner

Grønlikaia og Lohavn er områdene i Bjørvika med størst utbyggingspotensial, etter at utbyggingen på Tjuvholmen og rundt det nye Munchmuseet står ferdig.

Tidligere i sommer sendte Rodeo arkitekter, på oppdrag fra eiendomseier HAV Eiendom, et planinitiativ for området til plan- og bygningsetaten. I initiativet tar utbyggerne til ordet for å bygge 1.500 leiligheter fordelt på 60.000 kvadratmeter bygningsmasse ut mot sjøen.

Store deler av området ligger tett opp mot Middelalderparken og det som betegnes som Oslos middelalderby. Dette gjør forslaget kontroversielt. Hos byantikvaren frykter de nå for ivaretagelsen av den historiske arven som finnes i området.

• Les også: Flere klager på fulle busser ved skolestart. - Færre reisende enn normalt, sier Ruter.

— Middelalderbyen bør styrkes ikke svekkes

— Forslaget bryter med dagens reguleringsplan på mange punkter og viser liten forståelse for å ta vare på middelalderbyen i landskapsrommet rundt. Vi har én middelalderby og inn mot byjubileet i 2024 bør middelalderbyens stilling styrkes, ikke svekkes, sier byantikvar Janne Wilberg til VårtOslo.

Hun viser til at Gamle Oslo favner 600 år av Oslos tusenårige historie.

— Dette er historien om middelalderbyen som ble anlagt ut mot sjøen under den grønne Ekebergåsen og utviklingen til en havneby. Derfor er den visuelle forbindelsen med sjøen viktig å ta vare på, mener byantikvaren.

• Les også: - Bevaring er et demokratiprosjekt. Uten historien dør samfunnet, mener byantikvar Janne Wilberg

Vil hindre bygging mot sjøen

Byantikvaren er også opptatt av at middelalderbyen ikke må bygges igjen. I utgangspunktet ser hun gjerne at den blir mer, og ikke mindre profilert ut mot sjø og kaifront.

— Ideelt sett burde middeladerbyen vært enda mer eksponert ut mot sjøen. De gjenværende delene av den opprinnelige sjøkontakten er resultatet av en lang reguleringsplanprosess der Riksantikvaren fremmet innsigelse på flere punkter.

— Spørsmålet var hvor mye man skulle kunne bygge igjen av sjøfronten og hvor mye man kunne utnytte arealene i allmenningene, sier hun.

— Planene har vært sånn siden 2003

— Resultatet av reguleringsplanprosessen innebar en høy grad av utnyttelse nær tålegrensen for kulturminneverdiene i området. Dermed er det god grunn til å vurdere dagens reguleringsplan som «ferdig pruta», sier Wilberg.

Byantikvaren ber nå derfor om en ny planutredning, hvor også forholdet til kulturminner blir vurdert.

Kjell Døvle Kalland, administrerende direktør i Hav Eiendom, er imidlertid klar på at de gjeldende byggeplanene har vært klare lenge.

— At det skal bygges i sjøen på Grønlikaia ligger allerede inne i Bjørvikaplanen fra 2003, så det er ikke noe nytt. Så her er mer spørsmålet om man skal la Havnepromenaden ligge inne bak bebyggelsen eller om man skal trekke den frem, helt ut til vannkanten, sier han.

— Vi øker ikke utnyttelsen med en kvadratmeter

— I lys av hvor viktig kontakten med fjordene har blitt for Oslos befolkning, mener vi det siste. Da oppstår det noen helt nye muligheter for kontakt med Fjorden og noen veldig interessante bokvaliteter som Oslo ikke har i dag. Dette gjelder særlig for barnefamilier, sier han.

— Vi øker ikke utnyttelsen med en eneste kvadratmeter. Så spørsmålet er mer hvordan man disponerer arealene på området. Det vil si om bygningene skal ha jevn flat høyde, eller om det er fint at det går litt opp og ned. Dette er en diskusjon vi tenker det er naturlig å ha med myndighetene utover, både med Byantikvaren og plan- og bygningsetaten.