Mest lest
Her kan du melde deg på VårtOslo sitt nyhetsbrev.
Vennligst fyllt ut skjemaet på denne siden for å motta gratis nyhetsbrev fra oss.
Det er overraskende og skuffende at politikerne i Oslo ikke ser at behovet for modernisering og opprustning av vann- og avløpsforholdene på hytteøyene nå er prekært.
Det er ikke forsvarlig å bruke hytteøyene som frilufts- og rekreasjonsområder for Oslos befolkning og turister uten at kommunen også tar ansvaret for at infrastrukturen er tilrettelagt for allmennheten.
Fellesstyret for hytteøyene har hatt møter med politikere i alle partier, og hvis politikerne ikke synes dette er viktig, burde de kunne fortelle oss det. Ikke si at «dette må vi jobbe for å få til». Akkurat det begynner vi nå å lure på om de egentlig gjør.
Gressholmen og Hovedøya har i 2018/19 fått vann og avløpsanlegg med store investeringer. I 2020 skal Langøyene oppgraderes og få ny vann- og avløpsordning. Flere hundre millioner kroner skal brukes her i 2020.
Det vil være helt naturlig at samme løsninger tilrettelegges på våre øyer, av Oslo kommune. Det bør gjøres i samme tidsrom som man jobber på naboøyene. Utstyr, maskiner og folk er på plass. Det er ikke mange meter over fra på Hovedøya til det punktet på Lindøya som er pekt ut som servicepunkt.
Vi ber ikke om bevilgning til vann og doer på hyttene våre, men vi ber om rørledning til øyene og ett servicepunkt for vann og avløp på hver øy. Ledningsløpet er godkjent av vann- og avløpsetaten i 2017, kostnaden er anslått til 15,3 millioner kroner for alle tre øyene.
Et raskt blikk på kommunens investeringsbudsjett for 2020 og tilleggsinnstillingen til bystyrebehandlingen sier meg at dette ikke ville vært av de største bevilgningene i 2020-budsjettet.
Så lenge vi ikke har noen god avløpsløsning på øyene, må vi fortsette med en do-ordning for hyttene som er 100 år gammel, det vil si bøttedoer som tømmes av vaktmester enkeltvis over i tanker som fraktes til landsida med båt.
Hyttene har vann til vegg, men det finnes ikke mange kraner for friskt vann ellers på øyene våre for allmennheten. Vanntilførselen på øyene er av gammel dato. Den tilfredsstiller for eksempel ikke kravet om vanntrykk ved tilkopling av brannslanger ved brann.
Besøkende vil også i 2020 måtte lete etter publikumstoalett, det fins ett av dem på hver øy. Busker og kratt blir løsningen.
Besøkstallene på øyene i indre Oslofjord øker for hvert år. I dag er det hytteeierne som sørger for all tilrettelegging av søppelordning, vedlikehold av veier og stier, badeanlegg og brygger, butikk og rasteplasser. Det skjer gjennom velkontingenter og mange tusen dugnadstimer.
Miljødirektoratet har utarbeidet en handlingsplan for Oslofjorden og overleverte den nylig til Klima- og miljødepartementet. Planen sier: «Samtidig viser ny kunnskap at verdien av fjorden for samfunnet er svært høy. Friluftsliv som turgåing, bading, fritidsfiske og båtbruk er beregnet til å gi samfunnet verdier tilsvarende flere titalls milliarder kroner per år».
Handlingsplanen sier videre: «Tilrettelegge for mer besøk i kystlandskapet. For å håndtere økt bruk av skjærgården, er det behov for bedre logistikk/infrastruktur i form av flere toaletter, servicebygg, søppelstativ».
Det fins dessverre ikke et eneste tall i planen på hva man mener må brukes av offentlige bevilgninger for å gjennomføre planen. Mange fine ord.
Når det gjelder øyene i Oslofjorden, så holder det ikke med hederlig omtale, samtidig som man framsnakker viktigheten av allmennhetens tilgang til friområdene og tilrettelegger fergeanløp og økt besøk.
Da reguleringsplanen for øyene ble vedtatt i bystyret i 2017, ble det enstemmig vedtatt at det skal lages en forvaltningsplan for øyene. Fellesstyret for øyene har etterlyst dette arbeidet i to år nå. Etter det vi vet, er overhodet ikke noe arbeid startet for å følge opp det enstemmige bystyrevedtaket.
For oss i Fellesstyret kunne det være fristende å si How dare you?