Helge vil stanse den ustemte «dødsklokka» ved Rådhuset: - Den lydforurenser hele området

Den ustemte rådhusklokken ble fjernet fra sine 48 brødreklokker i tårnet i Rådhuset i 2000. Klokka var ustemt og ble tatt ned i forbindelse med tusenårsmarkeringen til byen.

Men i august i fjor kom den på plass igjen på Honnørbrygga, i sitt gamle nabolag. Der skal den henge lenge ennå, før den blir rigget ned igjen.

• Les også: Dette poetiske kunstverket skal gi lyd til Rådhusplassen, men har vært ute av drift siden i fjor høst

— En del av byens lydbilde

— Det er kommet en ny lyd inn i hverdagen, som er tung, sørgmodig og uberegnelig. Det kan være en lang pause og så plutselige ett, få eller mange tunge slag. Støy vil nok noen kalle det, støyforurensning, mener Helge A. Hafstad, som er skipper i Båtservice.

Nå er installasjonen innlemmet i Oslo kommunes kunstsamling. Kommunen har tillatelse til å la kunstverket stå i det offentlige rom ut 2024.

— Kunstverk påkaller ulike reaksjoner hos publikum, kanskje spesielt når kunstverket inneholder lyd- eller lyselementer, påpeker avdelingsdirektør Lise Karin Mjøs i Oslo kommunes kunstsamling til VårtOslo.

Hun viser til at klokkeklang må anses som en lyd som er en del av byens lydbilde, på lik linje med båtanløp, trikk og annen trafikk.

Bruker Jimi Hendrix-pedal på klokka

På bakken er det installert en på godt norsk såkalt "Cry Baby"-pedal - for øvrig av samme type som blant andre Jimi Hendrix brukte.

Tråkker en på pedalen kommer det lyd i klokka som i mange år har vært taus, ustemt og utstøtt.

Verket er ment å være interaktivt og inviterer folk til deltagelse, ytring og handling, ifølge den statlige organisasjonen Kunst i det offentlige rom (Koro).

Klokkas ustemthet registreres først i samspillet med de andre klokkene. Alene låter den klart og vakkert. Det er først i møte med noe annet at den trer frem i kraft av sin annerledeshet.

Skipper Helge A. Hafstad med arbeidsplass knyttet til Rådhusbrygge 3 ser ikke bort fra at det er masse symbolikk her, men kaller det likevel lydforurensing.

— Det jobber en del mennesker ved og rundt Rådhusplassen. Mest sentralt er vel de på sjøsiden av Oslo Rådhus, men det er kontorer og butikker i bygningene rundt. Like ved er også Nobel Fredssenter samt restauranter, ferger og andre fartøy med sin bemanning, sier Hafstad.

Frykter økt støy når flere turister kommer

Klokka som på grunn av sin manglende samstemthet ble fjernet fra sine 48 medklokker i tårnet i Oslo Rådhus i 2000, har altså fått ny betydning som kunstverk.

— Vi har fått mange og overveldende mange positive reaksjoner på installasjonen, sier kommunikasjonssjef i Koro, Åsne Hjukse, til VårtOslo.

Under åpningen av kunstinstallasjonen i fjor ble noen egenskaper ved verket fremhevet av Koro selv, som viste til at verket gir anledning til at du også selv kreve oppmerksomhet.

En trenger bare tråkke på pedalen for å slå et enkelt slag som kan gi gjenklang. Men som det ble hevdet da verket var på plass; det er ikke for alle å bevege seg over den store plassen, trå på pedalen og ta plassen og omgivelsene i bruk på denne måten. Det krever mot å påkalle alles oppmerksomhet i det offentlige rom når man lar sin stemme høres.

— Snart åpner vi Oslo enda mer, kanskje kommer turistene tilbake også. Da blir det mer klemting, masse klemting. Vi som jobber i nærheten gleder oss til åpenheten, folkene og mer liv, men ikke til enda mer ustemt sørgmodig klemting, sier Helge A. Hafstad.