— Selv om vi foreldre slet med svarte tanker rundt kreften, ville vi at gutten vår fortsatt skulle få være barn

— Som forelder med et kreftsykt barn får du mørke tanker. Det var viktig for oss at sønnen vår fortsatt skulle være barn. Vi tenkte at han skulle få den aller beste behandlingen, og det fikk han. Vi var derimot ikke klar over at sykehuset tok seg av hele familien. Vi fikk fantastisk støtte, forteller Juliana Mansfield (50) om tiden da deres eldste barn fikk kreftdiagnosen.

Da sønnen ble syk, var lillesøsteren bare noen uker gammel. Det gjorde det ekstra utfordrende for familien.

— Det ble trilling av barnevogn, amming og gråting på sykehuset, men sykepleierne der var fantastiske. De trillet barnevogna, og de vet hvordan å ta seg av både pasienten og de pårørende. De er gode til å kommunisere, sier Mansfield.

Det magiske skapet

Mens sønnen lå på sykehus under langvarig behandling, var foreldrene til stede. Mansfield forteller om kreative metoder for å holde motivasjonen oppe og for å gjøre sykehusoppholdet bedre for sønnen.

— Vi lot som om det var et magisk skap på sykehuset, og der kunne han finne nye legoklosser, som han likte så godt. Da kunne han glede seg til å reise til sykehuset og det magiske skapet, forteller Mansfield.

Barn skal løpe fritt

— Vi så ut av vinduet på Rikshospitalet. Vi så folk gikk på ski der ute. Om sommeren så vi barn løpe i skogen og på stiene. Vi tenkte at barn skal løpe fritt og at det var noe som ble tatt fra sønnen vår, forteller Juliana Mansfield.

• Les også: Nå kommer de nye trikkene til linje 17 og 18, mellom Grefsen og Riksen

— Behandlingen på sykehuset varte i nesten to år, men vi var heldige. Til slutt kunne vi reise hjem med en «friskmeldt» gutt. Noen foreldre og barn vi kjente måtte bli igjen, og hver dag får nye barn en kreftdiagnose i Norge. Vi tenkte at vi ville gjøre noe for alle de som kommer etter oss, sier Mansfield.

Sønnen gikk fra Rikshospitalet til sin første skoledag som 6-åring, og nå er han en frisk og aktiv tenåring.

— I en situasjon som vi var i, er det lett å tenke seg at en er alene i verden. Det er du jo ikke. Derfor var det veldig nyttig for oss å være med på foreldrekvelder. Der fikk vi et nettverk. Vi var ikke alene i verden lenger. Et annet ting vi lærte, var å ta en dag av gangen, sier Mansfield.

Vi løper for deg

Barnekreftforeningen arrangerer «Løp for meg» til inntekt og støtte til barnekreftsaken over hele landet. I Oslo går «Løp for meg! Skogsløp ved Rikshospitalet» av stabelen utenfor Rikshospitalet søndag 18. september klokka 12.

Arrangementet utenfor Rikshospitalet i år blir det fjerde i rekken. Det foregår fra plenen rett utenfor barnekreftavdelingen. Der blir det hengt ut et stort laken med påskriften: «Takk for at du løper for meg!». Før løpet starter roper alle deltagerne «vi løper for deg» til de som er innlagt på avdelingen.

Barna og foreldre der inne kan se ut av sykehusets vinduer på alle barna og familiene som er samlet for å løpe for dem – og oppleve positiv energi fra arrangementet. De hører at det skjer noe der ute, og de vet at mange løper for dem.

Slik håper både arrangøren, og de som deltar i Løp for meg, at løpet vil gi motivasjon og glede.

Aktivitet er helse

— Aktivitet er helse, og aktivitet som vi gjør sammen lager en god atmosfære. Folk blir glade av å gjøre noe fysisk sammen og strekke seg mot vanskelige mål. Løypa er to kilometer. Først oppover, og så nedover. Alle løper i sitt tempo, og vi ser ofte barn som piler av gårde fra start. Barn liker å løpe, og gjerne løpe fort, sier Mansfield.

• Les også: I Holmenkollstafetten har alle en historie å fortelle. Fra olympiske mestere til de som løper med jobben for første gang

Barnekreftforeningen støtter med premier og pannebånd til deltagerne, mens Juliana Mansfield står for alt annet rundt gjennomføringen av «Løp for meg! Skogsløp ved Rikshospitalet» i Oslo.