Pasienter fra hele landet kommer til Bano på Lindern på grunn av smak- og luktproblemer etter covid.– Kan være veldig belastende

På det odontologiske fakultet jobber førsteamanuensis Bano Singh, som har doktorgrad i smakssans. Hun har jobbet på en smak- og luktklinikk i Dresden, Tyskland, hvor hun lærte metoder for å kartlegge og behandle tap av smak og lukt.

Hun har i aller høyeste grad fått praktisert dette i løpet av pandemien.

• Les også: FHI tester Oslo-kloakken for å sjekke virustype og smitteøkning

Regnes som folkesykdom i Sverige

Folk kommer fra både Sandnes og Nordland for behandling, og det dukker fortsatt opp pasienter. Det at tilbudet er så begrenset mener hun tyder på at myndighetene ikke tar dette problemet seriøst nok.

— Snakker jeg med helsedirektoratet mener de at det ikke er et så stort problem, men snakker jeg med Sverige sier de at dette har blitt en folkesykdom, forteller hun.

I september 2021 åpnet Sverige en egen smak-og luktklinikk, og Singh har etterlyst lignende tiltak her til lands uten hell. Dette fører til at pasienter må komme til henne, noe som igjen fører til lang ventetid.

Siden forskning og utdanning er prioriteringen på fakultetet blir det lite tid til behandling av pasienter. Derfor har Singh drevet med behandling av smak og lukt som forskningsprosjekt.

— Stor påkjenning å miste luktesansen

— Luktesansen er den eneste sansen som er koblet til den delen av hjernen som bearbeider våre minner, assosiasjoner og emosjoner. Når man mister luktesans mister man kontakt med denne delen og dette kan være veldig belastende for pasienten, forteller Singh.

Det påvirker derfor ikke bare ernæringsinntak, men også det sosiale og mentale.

— Luktetrening hjelper

Pasientene til Singh har blitt henvist til henne av fastlegen. Likevel er ikke dette en enkel prosess.

— Mange sier de blir fortalt av fastlegen at de må vente ett år før de kan bli henvist til en slik behandling. Det er alt for lenge, sier hun.

Singh påpeker at tannleger ikke er en del av det faste henvisningssystemet, noe som gjør det vanligere for fastlegen å henvise pasientene andre steder.

Singh startet et forskningsprosjekt på odontologisk fakultet slik at hun både kunne behandle pasienter og forske på problemene med redusert smak og lukt etter korona. Ved behandlingen tar hun i bruk den kunnskapen hun hadde tillært seg i Tyskland, hvor hun hjalp pasienter med å trene opp lukt- og smakssans.

— Vi ser at luktetreningen hjelper pasienter og at de bør komme i gang med behandling så fort som mulig.

Pasienten går gjennom tester for nese og munn, der kjente smaker skal identifiseres og plasseres. Behandling skjer hjemme ved at pasienten trener opp luktesans med eteriske oljer.

Verre for de unge

Singh forteller at det er kommet flere tenåringer den siste tiden. Det bekymrer Singh fordi denne pasientgruppen påvirkes av symptomene mer enn andre.

— Det går utover deres sosiale liv i mye større grad enn hos voksne. Det er lettere for voksne å overtale seg selv til å få i seg mat selv om det lukter vondt, men for unge, som kan være ganske kresne fra før av, er dette mye vanskeligere, sier hun.

Singh vil veldig gjerne at det skal bli et økt fokus på smak- og luktproblematikk fra myndighetenes side, slik at tilbudet kan bli større.

— Jeg skulle ønske jeg kunne fått midler slik at jeg kan lære opp flere og utvide tilbudet til pasientbehandling, sier hun.