– Jeg blir så matt og trist av å lese om alle som skal inn og rydde opp Grønland

De siste dagene har det dukket opp en hel del «interessante» innlegg og informasjon i mediene om planene på Grønland. Planene er ikke få, og det legges ikke skjul på hverken stigmatisering eller rasistiske undertoner i innleggene om oppussing og opprydding.

«Oslos verste område», «shady», «skummelt» osv., osv. Vi har det hørt det før. Vi har hørt det i årevis.

Men nå kommer ordene med flotte «mulighetsstudier» i fargevakre arkitekttegnede bilder. Den siste fra Estate nyheter er så drøy at jeg ikke har ord.

«Vil ta tilbake den forsømte delen av sentrum og samtidig bevare det særegne», er ingressen. Bildet viser passasjen ved Sorrento Cafe og gullsmeden på Grønland, men nå er gullsmeden blitt til «Galleri Grønland», og gulvet har fått et nydelig belegg.

Utenfor galleriet står tre kvinner i miniskjørt med flotte handleposer i hendene og en pent kledd mann sykler forbi i gaten.

Anton (42) og Adil (42) pusser opp kaféen på Grønland. I mellomtiden serverer de kaffe fra en container på gata utenfor

Når «det skitne er borte»

Hva av særegenhetene ved Grønland som her er tatt vare på, kan man jo spørre seg. Det skal ryddes og vaskes, og det er ingen tvil om hvem skal vaskes bort og hvem som skal få plassen når «det skitne er borte».

Jeg har sagt det lenge – i byutviklernes øyne er det slik at så lenge den ene grønnsaksbutikken på hjørnet består, så er det mer enn nok mangfold og særegenhet for dem.

Men Grønland er så mye mye mer!

Det er miljøer, fellesskap, kultur, mat, egne økologier som har vokst seg frem i en årrekke. Og dette vil nå forsvinne.

Det er hard kost

I et annet innlegg i Avisa Oslo får vi også vite at Star Gate nå skal «utredes» av byutviklerne i Natural State. De blir rådgivere for konseptutviklingen, hyret inn av Sporveien i Oslo. Nå skal det bli stedet «alle vil henge»!

Men Star Gate var stedet alle ville henge. Men hvis du leser innlegget nøye, finner du ut at «alle», det er de folka som Eirik Hoff Lysholm føler seg trygg på; de som nå drikker øl i sola på Tøyen til 120 kroner halvliteren. De som, ifølge han, «ikke ser ut som ranere og som han ikke må gjemme seg bak hetta for».

Det er ganske hard kost å lese, spør du meg. Og det er altså disse folka som nå skal gjøre Star Gate tilgjengelig for «hele byen».

Ramadanlysene tent på Grønland: – Som muslimer føler vi oss sett og velkomne i Oslo

De som ikke føler seg velkommen

I underteksten ligger at «ALLE», er alle som ser ut som majoriteten og som ikke er «skumle og farlige».

Tidligere har jeg sagt og jeg sier igjen; Grønland har alltid favnet om alle, alle de som ikke føler seg velkommen i resten av byen, ikke har råd til å bruke resten av byen, som er stigmatisert på grunn av klasse, hudfarge eller rusavhengighet.

Vi trenger så sårt denne delen av byen for de som ikke føler seg som en del av majoritetsbefolkningen, og det er mange.

Lite som minner om Grønland

For de som tror at Grønland kommer til å være særegent i framtida, kan jo bare se på de siste ukers «tiltak» i avisa:

1. Kamzy Gunaratnam lover at Nylandsbrua skal rives (jeg sier NEI, ikke riv brua, det er det eneste området i sitt slag i hele Oslo).

2. Star Gate skal overtas av Natural State som skal gjøre det til «stedet alle vil henge». Polskie Jadlo har kontrakt der til 2030, men får ikke skjenkebevilling. Men det hadde ikke forbauset meg om Natural State skulle få det om de en gang tar over (bare en liten teori fra min side).

3. Grønland T-banestasjon skal pusses opp til det ugjenkjennelige, nå skal det inn blomsterbutikker og vakre lamper istedenfor de utrolig kule gangene og flisene som huser vår rotete vakre T-banestasjon.

4. GOA arkitekter skal altså pusse opp fasaden og skape «Galleri Grønland».

Av bildene om oppgraderingene er det lite som minner om Grønland.

Jeg blir så matt og trist

Grønland er et lite land, det beste i Oslo i mine øyne. Jeg blir så matt og trist av å lese om alle som skal inn og rydde opp. Pusse opp. Pynte på. Ta bort. Fjerne. Gjøre trygt. Gjøre koselig. Gjøre tilgjengelig. 

Det er så mange flotte ord, men de ordene hører kun til en viss del av befolkningen, de som har råd til å bruke dem.

Det er ingen byrom i Oslo som er mer levende enn Grønland, og allikevel er overskriften til byutviklerne alltid – skal lage levende og trygge byrom.

Men trygge for hvem? Levende for hvem?

Hvor skal alle de folka som føler at Grønland er Oslo sentrum for dem gjøre av seg når folk er ferdig med «å rydde det opp for dem»?

– Fabrikkjentene jobbet tolv timer, men hadde hverandre. I dag jobber alt fra renholdere til Foodora-ansatte mer individuelt og må ta mye ansvar alene